Barn har ofte en fascinerende og ustoppelig nysgjerrighet. Spørsmålene de stiller, legger et viktig grunnlag for læring.

Nyere forskning viser at barn bryr seg om omdømmet sitt tidligere enn antatt, og at de kan kvie seg for å stille spørsmål og be om hjelp.

Det kan føre til at nysgjerrigheten kues, og at spørsmålene holdes inne.

Hva gjør det med barna?

Kan hindre læring og utvikling

Hittil har psykologer antatt at barn ikke begynner å bry seg om omdømmet sitt før de er rundt ni år gamle.

Flere undersøkelser de siste årene har derimot vist noe annet.

– Vår forskning tyder på at barn, allerede fra syv år, begynner å knytte det å spørre om hjelp med å se inkompetente ut foran andre. Det skriver forfatterne bak undersøkelsene, Kayla Good og Alex Shaw i tidsskriftet Scientific American.

– I verste fall kan dette hindre læringen og utviklingen hos barn, sier psykologspesialist Katrin Glatz Brubakk.

Forfatterne mener at lærere og omsorgspersoner må finne ut hvordan barn kan bli mer komfortable med å spørre om hjelp. Studien ble publisert i tidsskriftet Child Development.

Vil ikke framstå som dum

Forskerne undersøkte hva barna tenkte om omdømmet sitt ved å bruke en vanlig teknikk i utviklingspsykologi.

Barns analyser av verden kan være detaljerte. Likevel kan det til tider være vanskelig å sette ord på akkurat hva som skjer i tankene deres. Forskerne fortalte derfor barna ulike historier og stilte spørsmål til de ulike hendelsene, for å få fram barnas tanker.

Det var 576 barn fra fire til ni år som deltok i de fem ulike undersøkelsene. Forskerne spurte blant annet barna om de kunne forutsi oppførselen til to rollefigurer i en historie. En av rollefigurene ønsket oppriktig å være smart, og den andre ville bare virke smart for andre.

Deretter fortalte de barna at begge rollefigurene gjorde det dårlig på en prøve. Hvem av rollefigurene ville mest sannsynlig rekke opp hånda foran klassen for å spørre læreren om hjelp?

Mindre klok når en mislykkes

Blant fireåringene var svaret hipp som happ. I en alder mellom syv og åtte mente barna at det var mindre sannsynlig at den som ville virke smart spurte om hjelp.

Barna tenkte spesielt på hvordan rollefigurene ville opptre foran barn i samme aldersgruppe. Og hvis de kunne finne svaret på egen hånd, for eksempel på en PC, trodde barna at det var like sannsynlig at begge rollefigurene ville gjøre det.

Forskerne spurte også barna om andre ting. Det viste seg at barna kjente igjen en rekke ulike handlinger som kunne få dem til å virke mindre kloke i andres øyne. For eksempel ved å innrømme at de hadde mislyktes.

Barn er oppmerksomme på hvordan de kan bli oppfattet. Funnene tilsier at barn som selv sliter, også vil unngå å oppsøke hjelp når de er bekymret for omdømmet sitt, skriver forfatterne bak studien.

– Dette er viktige funn som vi må ta til oss

Katrin Glatz Brubakk er universitetslektor og psykologspesialist ved NTNU.

– Vi er grunnleggende sosiale dyr, som strekker oss langt for å være en del av flokken. Dette viser seg helt fra vi blir født. Vi forsøker å ikke skille oss ut ved å kopiere og være like våre foreldre. Hvis en rekker tunge til en baby forsøker den å ape etter ved svært ung alder, forteller hun.

De nye undersøkelsene viser altså at barn som er yngre enn tidligere antatt bryr seg om omdømmet sitt.

Brubakk spør seg om dette kan være et resultat av at barns fokus på omdømme faktisk starter tidligere nå enn før, eller om vi har nye forskningsmetoder som treffer de yngre barna bedre.

Hun utelukker ikke at barns fokus på omdømme kan oppstå tidligere enn før.

– Dagens samfunn er svært preget av at vi skal virke vellykkede utad. Unge barn blir utsatt for dette gjennom sosiale medier svært tidlig, der antall likerklikk blir en slags rangering.

Hun påpeker at funnene er viktige uansett.

– Dette er viktige funn som vi må ta til oss. Voksne som har med yngre barn å gjøre, som foreldre, lærere og trenere, må ta dette i betraktning i møtet med yngre barn. Kanskje aller viktigst er det at vi skaper trygge læringsmiljø der det er rom for å prøve og feile og å ikke vite.

«Jeg gjorde feil, og det går helt fint»

– Hvordan kan vi legge til rette for at barn skal tørre å spørre om hjelp?

– Lærere kan gi barn flere måter å oppsøke hjelp på enn å rekke opp hånda i klassen. For eksempel ved at de har en-til-en-samtaler, sier Brubakk.

Hvorvidt barn tør å stille spørsmål eller ikke, handler mye om hva vi voksne signaliserer.

– For det første bør voksne berømme barn som spør om hjelp. Nysgjerrighet er noe positivt. For det andre bør vi som voksne være tydelige på at det er greit å begå feil. «Jeg gjorde feil, og det går helt fint.»

For det tredje påpeker Brubakk hvordan barns nysgjerrighet er et gode, også for voksne.

– Barn stiller ofte gode spørsmål, som vi enten har glemt å ta stilling til eller som bringer inn noe helt nytt, sier Brubakk.

Når alt kommer til alt, kommer det ikke bare den som spør om hjelp til gode, men også andre som lytter og har lignende spørsmål. I en sak fra 2018 oppfordrer forskerne de voksne til å undre seg med barna.

– Lar du deg inspirere av denne forskningen?

– Artikkelen motiverte meg til å se nærmere på dette. Hvis barns fokus på omdømme svekker utviklingen deres, er dette svært viktig forskning, sier Brubakk.

Kilder:

Kayla Good og Alex Shaw. Being versus appearing smart: Children’s developing intuitions about how reputational motives guide, Child Development, 2021. DOI: https://doi.org/10.1111/cdev.13711

Ike M. Silver m.fl. Pint-Sized Public Relations: The Development of Reputation Management, Trends in Cognitive Sciences, 2018. DOI: https://doi.org/10.1016/j.tics.2018.01.006

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Barn spiser også det de ikke liker så godt, ifølge ny studie