Barn søker spenning – derfor skal du ikke skjerme dem fra det
Helt ned i ettårsalderen tiltrekkes barn av spenning, viser en ny, dansk studie.
Når barn kaster seg ut i lek og aktiviteter som handler om å bli skremt, kalles det rekreativ frykt.(Foto: Dargog/Shutterstock/NTB)
Lærke NordLærkeNordLærke NordJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Sug i magen på sklia. Pute foran ansiktet når filmen blir for skummel. Hyl og latter når storesøster hopper frem og sier: «Bø!»
Barn helt ned til ett år og opp til 17 år liker å få et lite sjokk og bli skremt. Hele 93 prosent oppsøker fryktaktiviteter som gir dem glede, viser studien.
Forskerne har til og med et ord for det: Rekreativ frykt.
– Vi har undersøkt om barn oppsøker frykt og liker det. Og det gjør de, sier Marc Andersen, forsker ved Aarhus Universitet og medforfatter av studien Recreational Fear Across Childhood.
– De elsker avgrenset frykt. Passende frykt, kan man kalle det.
– Barn har alltid søkt spenning
1.600 foreldre ble spurt om hvor ofte barna deres deltar i aktiviteter som høy fart, høyder, dybder, skumle filmer, historier, dataspill og utfordringer som dytting, lekeslåssing og erting.
Professor Jesper Dammeyer ved Institut for Psykologi på Københavns Universitet er ikke overrasket over at 93 prosent av barna tiltrekkes av det å bli skremt:
– Jeg ville ha vært mer bekymret hvis et barn aldri kastet seg ut i fryktaktiviteter, sier han.
– Barn har alltid søkt spenning, utfordring og det å teste seg selv i lek. Det handler om å på ulike måter få den opphisselsen som genererer følelser og sosial energi, forklarer Dammeyer.
Han har ikke vært involvert i studien.
Må ikke tippe over
Rekreativ frykt handler om at mange, både barn og voksne, liker å leke med frykt – enten det er skummel underholdning som skrekkfilmer og spøkelseshus, ekstremsport eller barns fange- og gjemselleker.
– I den rekreative frykten kan man si at frykten er som bensin i en gledesmotor, sier Marc Andersen fra Recreational Fear Lab, som står bak studien.
Hele 27 prosent av barna i studien kastet seg hver uke ut i utfordringer knyttet til høyde, dybde og fart.(Foto: Shutterstock)
Når frykt kommer i riktige porsjoner, henger den sammen med en rekke psykologiske tilstander. Deriblant glede.
Hva som er passe mye frykt, er det vanskelig å si, sier Jesper Dammeyer. Det er en balansegang.
– Det handler mye om det enkelte barnet. Men så lenge det er noe barnet er indre motivert for, er det helt fint, sier han.
Dette viser studien
Som de første i verden har de danske forskerne undersøkt hvor mye barn deltar i såkalte rekreative fryktaktiviteter på tvers av alder. Det vil si lekpregede aktiviteter med skremmende stimuli, der barna opplever frykt og glede samtidig.
Undersøkelsen ble gjennomført blant 1.600 foreldre til barn i alderen ett til 17 år. Foreldrene ble bedt om å vurdere barnets glede ved 19 ulike rekreative fryktaktiviteter.
De ble også spurt om med hvem, hvor og hvor ofte barnet deltar i aktivitetene. Foreldrene rapporterte at 93 prosent av barna liker minst én rekreativ fryktaktivitet. I løpet av barndommen varierer det fra 74 prosent for ettåringer til 98 prosent for 6-, 9-, 11- og 13-åringer.
Studien viser også at barn engasjerer seg mest i rekreative fryktaktiviteter som involverer høye hastigheter, høyder og dybder. Deretter følger film og TV, historier, dataspill, og så leker som spill, lekeslåssing, erting og fantasilek.
Typen fryktaktiviteter barn og unge engasjerer seg i, endrer seg med alderen. For eksempel øker aktiviteter knyttet til film og TV-serier når de blir eldre, mens det blir mindre av lekeslåssing og rollespill.
I tillegg viser studien at 70 prosent av barna deltar i rekreative fryktaktiviteter minst én gang i uken. Over 20 prosent av barna deltar daglig i slike aktiviteter.
Det er læring i frykt
Annonse
Setter du deg bakpå en motorsykkel som kjører fort på motorveien, blir du enten redd for motorsykler og vil aldri gjøre det igjen, eller så venner du deg til det og bestemmer deg for å få det til selv.
– På den måten er det læring i alt vi gjør, sier professoren.
Det samme gjelder for barn som prøver noe som gjør dem redde.
For eksempel voldsom lek. Hvis en voksen er til stede, setter rammene og gjør barnet mindre engstelig, kan barnet få mulighet til å lære om sine egne og andres følelser og grenser.
Hvert femte barn i undersøkelsen deltok hver uke i voldsom lek og vennskapelige slåsskamper.(Foto: Photobac/Shutterstock/NTB)
Når psykologer behandler barn med angst, utsetter de dem noen ganger forsiktig for det de er redde for, slik at de venner seg til det.
– Vi mennesker utvikler oss og lærer når vi tør å kaste oss ut i nye ting, og det er ofte frykt forbundet med det, sier Dammeyer.
Følelser kan forveksles
Men Dammeyer ser noen begrensninger ved studien. Han kaller listen med de 19 fryktaktivitetene som foreldrene skal rapportere om, for en «pose blandede drops».
Fryktaktivitetene kan utløse andre positive emosjonelle effekter, påpeker han. For eksempel den sosiale effekten av å trøste hverandre når vi ser en skummel film. Mens lekeslåssing, som er en fysisk aktivitet, kan handle mest om hvor grensene går.
– Det er ulike effekter som gjør det mer komplekst enn bare nytelse ved frykt, påpeker han.
Det kan også være andre fordeler ved å leke med frykt enn bare læring.
Annonse
Marc Andersen sier at evolusjonspsykologien ser på frykt som en følelse som skal holde oss unna ting som truer sikkerheten vår.
På 80- og 90-tallet var deler av den mediepsykologiske forskningen opptatt av negative effekter ved å utsette barn for noe veldig skummelt for alderen.
Det viste seg at barn kunne utvikle en rekke symptomer kjent fra angst.
– Derfor har forskere tidligere vært opptatt av å kommunisere at barn bør beskyttes mot ting som er skumle og skaper frykt hos dem, sier Andersen.
Men nyere forskning innen for eksempel robusthet viser at det er viktig at barn blir kjent med hele følelsesspekteret. Ellers kan de få problemer med å håndtere følelser som sorg, frykt og sjalusi, sier han.
Foreldre som skjermer barna
– Det er interessant i en tid der moderne foreldre er mer tilbøyelige til å skjerme barna sine mot mentalt ubehag, sier Andersen.
Jesper Dammeyer mener det er relevant å se studien i lys av foreldres oppdragelse, som grovt kan deles i to ytterpunkter:
Den frie oppdragelsen, der barn får lov til å klatre i trær, og den mer beskyttende oppdragelsen, hvor de ikke får klatre i trær.
– Det er klart at barn skal få lov til å utfolde seg. Men det er ikke slik at hvis barn får mange dytt, eller hvis man sier «bø!» til dem hver morgen, så blir de mer motstandsdyktige. Det er viktig at barnet er med på det, ellers blir resultatet det motsatte, understreker han.
