
Barn lærer mye av å bli tullet med
Barn helt ned til 16 måneder kan oppfatte signaler som skiller vås fra liksomlek.
Føler du deg tåpelig hvis du plasserer et kosedyr på hodet når du leker med barna? Da kan du trøste deg med at slikt tøys hjelper dem med å utvikle viktige ferdigheter de kan ha nytte av resten av livet.
Foreldrene kan hjelpe små barna til å skjønne hva som er spøk, skuespill og fakta ved å sende spesielle signaler, ifølge en fersk studie fra Universitetet i Sheffield.
Barn helt ned til 16 måneders alder oppfatter disse signalene, ifølge studien. Den ble nylig publisert i tidsskriftet Cognitive Science.
Lærer abstrakt tenking
– Studien viser hvor viktig lek er for barns utvikling. Foreldre som spøker og later som med barna sine, tilbyr signaler for å skille mellom fleip og forestillinger som småbarn drar nytte av, uttaler psykologiforsker Elena Hoicka i en pressemelding.
Det å tulle med barna og leke liksom-leker øker mulighetene deres til å lære, tenke på abstrakte måter og knytte seg til foreldrene, ifølge forskerne.
- Les også: Snakk babyspråk til babyen
Lot som kosedyr var hatt
Forskere fra psykologisk institutt ved Universitetet i Sheffield har nylig gjort to studier. I den ene ble foreldrene bedt om å tøyse med de små barna sine ved å gjøre aktiviteter der gjenstander ble brukt på andre måter enn vanlig. Barna var mellom 16 og 20 måneder.
Foreldrene satte blant annet matvarer på hodet og lot som det var en hatt. De lot også som de vasket hendene uten såpe eller vann.
I den andre studien ble foreldre til toåringer bedt om å spøke verbalt med barna. Foreldrene sa til barna at en lekebygning var en hest og at et kosedyr formet som en kylling var en lue.
- Les også: Ikke lett å lure en femåring
Ulike grader av overbevisning
I begge studiene viste foreldrene mindre overbevisning overfor barna når de fleipet enn når de lekte late som-leker. Dette gjaldt både hva de gjorde og hva de sa til barna.
Studien viste også at barna responderte på samme måten som foreldrene, gjennom prat og handlinger.
Når foreldrene for eksempel sa noe sånt som: «Dette er egentlig ikke en lue!» om en kosekylling de satte på hodet, innså barna at det var en spøk, og satte ikke kyllingen på hodet.
Men hvis foreldre lot som at et lite lekehus var en hest, og gjentatte ganger gjorde galoppbevegelser med huset, ble barna oppmuntret til å gjøre det samme. De forsto at huset liksom var en hest i leken de lekte sammen med foreldrene.
En tidligere studie viser at barn med god hukommelse lyver bedre.
Lærer å tenke utenfor boksen
Forskerne mener studien viser at selv små barn klarer å skille rent sludder og vås fra fantasiforestillinger.
– Å vite hvordan man skal spøke er bra for å opprettholde relasjoner, tenke utenfor boksen og nyte livet. Å forestille seg ting hjelper barn til å øve på nye ferdigheter og lære ny informasjon, uttaler Hoicka i pressemeldingen.
- Les også: Advarer mot skjerm til babyen
Kilde:
Elena Hoicka, Jessica Butcher: Parents Produce Explicit Cues That Help Toddlers Distinguish Joking and Pretending. Cognitive Science. 21 JUL 2015 DOI: 10.1111/cogs.12264 Sammendrag.
SE OGSÅ
-
Mishandling i barndommen seksdobler risikoen for selvskading
-
Elever som trur på seg sjølve skårar best i matte
-
Barn med god hukommelse lyver bedre
-
Hjernerystelse kan gi lærevansker
-
Ny skriveopplæring har gitt suksess
-
Datagutter får svakt skjelett
-
Guttene deltar ikke i språkaktivitetene i barnehagen
-
Barn lærer matte bedre når de rører på seg
-
Adoptivbarn har høyere IQ enn søsknene sine
-
Advarer mot skjerm til babyen
-
Journalist fikk tulleforskning publisert i tidsskrift
-
Skilsmissebarn med delt bosted har det best
-
Amerikanerne tenker nytt om barn og allergi
-
Hva slags apestreker er det forskerne driver med her?
-
Hjemmelaget barnemat er ikke bedre enn den du kjøper i butikken