I en rapport fra Sintef presenterer forskere resultater fra en kartlegging av forskningslitteratur om akustiske forhold i undervisningsrom. Kartleggingen er avgrenset til litteratur og innhold om romakustikk og støy.

– Hovedformålet har vært å samle kunnskapsgrunnlaget og å evaluere relevante metoder som kan brukes når man skal planlegge gode undervisningsarealer, sier forsker Anders Homb i Sintef.

Krav til etterklangstid er høyt

Fra et akustisk synspunkt kjennetegnes et godt læringsmiljø ved at alle oppfatter tale tydelig i klasserommet. Det er også viktig at elevene ikke blir distrahert av støyende aktiviteter og dermed mister konsentrasjonen.

Derfor er kravet til såkalt etterklangstid relativt strengt i norske undervisningslokaler.

For undervisningsarealer med åpne planløsninger er kravet enda strengere. Det samme gjelder kravet til lydnivå fra tekniske installasjoner og støy fra uteområder.

Forskerne fant at forskningslitteraturen på området gir et godt underlag for planlegging av undervisningsarealer. Det har resultert i en rekke anbefalinger.

Bør også være krav til en nedre grense

Blant annet så de at det norske kravet til etterklangstid er «ensidig» fordi det kun er en øvre grense som er definert:

– Forskningen viser også at det bør være en nedre grense. Veldig korte etterklangstider gir ikke nødvendigvis bedre taletydelighet. Etterklangstiden har en klar negativ effekt på lærernes stemmebruk, forklarer Homb.

I de fleste land, Norge inkludert, settes også kravet til rommet når det er tomt – altså uten elever.

Men siden vi som personer faktisk absorberer en del lyd, blir rommene mer dempet når de er i bruk, enn det som kan være optimalt for god undervisningslyd og tale.

Tekniske installasjoner og gangarealer

Det er godt dokumentert at gangarealer der folk beveger seg, kan være forstyrrende og skape distraksjon og konsentrasjonssvikt når det undervises.

Forskernes klare anbefalinger er å unngå planløsninger der slike arealer er helt eller delvis åpne mot undervisningsarealene som ligger i nærheten av disse.

Forskerne fant at kravet til maksimalt lydnivå fra tekniske installasjoner er innenfor et nivå som anbefales i forskningslitteraturen.

Elever med økt læringsbehov ekstra følsomme

Forskningen er entydig for elever med økte læringsbehov. Dette er en elevgruppe som er spesielt følsomme for effektene fra dårlig akustikk og bråk.

En annen konklusjon er at store, åpne undervisningsarealer har sine ulemper: Disse bør bare velges når man har muligheten til, i høy grad, å koordinere aktivitetene i de ulike sonene/gruppene.

– Kunnskapsgrunnlaget vi nå har skaffet fram, kan brukes av kommuner, arkitekter og akustiske rådgivere som skal planlegge skolebygg, sier Homb.

Referanse:

Anders Homb: Lydforhold og akustiske parametre i undervisningsrom. Kunnskapsgrunnlag. SINTEF akademisk forlag, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Gamle diesel­lokomotiv kan bli elektriske

• 

  Denne syltynne løsningen gjør brenselceller billigere og mer miljøvennlige

• 

  Dette kan være gode hjem for personer med demens

• 

  Smart oppvarming: Det er håp for eldre kontorbygg

• 

  Miniorganer kan erstatte dyreforsøk: – Disse stamcellene kan bli til nesten alt mulig i kroppen

• 

  Skolebygg påvirker elever og lærere

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER