Tilbakemeldinger fra lærer til elev er en stor del av skolehverdagen. 

Elevene skal vite hva de mestrer i hvert fag. De skal få veiledning om hvordan de kan utvikle seg faglig. 

Hver tilbakemelding skal fremme læring og lærelyst. 

Hvordan tilbakemelding gis, kan være avgjørende for elevens utvikling og motivasjon. Læreren ønsker ikke at den skal virke mot sin hensikt og gjøre eleven demotivert.

Nå har to forskere samlet den eksisterende kunnskapen om temaet. Oversikten viser hva forskningen sier om lærernes tilbakemeldinger til elever.

Forskerne er Christian Brandmo, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo og Siv M. Gamlem, professor ved Institutt for pedagogikk ved Høgskolen i Volda.

Elever i aldersgruppen 10-16 år

De undersøkte aldersgruppen 10-16 år.

– Dette er en periode med stor kognitiv, emosjonell og sosial utvikling. Tilbakemelding i overgangsperioden fra grunnskole til ungdomsskole er også kritisk for å tilpasse seg nye læringsmiljøer og forventninger, forteller Brandmo.

Forskerne så et behov å systematisere resultater fra forskning på denne aldersgruppen, siden det ikke tidligere har blitt gjort. 

De analyserte funnene i 96 studier fra ulike deler av verden. Til sammen kan disse si noe om hva som faktisk fungerer for elever mellom 10-16 år, og hva som påvirker læringsresultatene.

– Vi så på hva slags utbytte elevene fikk av tilbakemeldinger fra lærerne, hvilke faktorer som påvirker elevenes prestasjoner og hvilke faktorer som var viktigst.

Slik virker gode tilbakemeldinger

1. Innholdet og kvaliteten på lærerens tilbakemeldinger er de viktigste faktorene for elevenes prestasjoner. En tilbakemelding bør være tilpasset den enkelte elev, informativ og nøyaktig. Den bør gis på riktig tidspunkt og gi konkrete råd om hva eleven kan gjøre.

2. Elevenes forståelse av innholdet i tilbakemeldingene kan være en utfordring. Mange lærere tror de er klare i sine tilbakemeldinger og er blitt forstått. Likevel rapporterer mange elever at de ikke forstår hva de skal gjøre med dem.

3. Ros og generell oppmuntring kan ha en positiv effekt på motivasjonen til elevene. Dette synes å ha mindre direkte innvirkning på prestasjonen.

4. Korrigerende tilbakemelding bør balanseres med veiledning om forbedring. For elever som ligger under forventet nivå, kan moderate forventninger fra læreren påvirke både motivasjon og prestasjoner.

5. Prosessorientert tilbakemelding virker positivt. Dette handler om hvordan elevene skal jobbe for å forbedre sin egen prestasjon.

6. Tilbakemeldinger som er tilpasset elevenes egne mål. Positiv tilbakemelding fremmer engasjement. Negativ tilbakemelding har motsatt effekt, elever kan trekke seg unna.

7. Hard kritikk og negativ tilbakemelding er ødeleggende for elevenes motivasjon og engasjement.

8. Lærerens engasjement i tilbakemeldinger ser ut til å være viktig for elevenes engasjement og oppfølging av tilbakemelding, sammen med tillit og respekt i forholdet mellom elev og lærer.

9. Tilbakemelding som dialog, eller samtale mellom lærer og elev, kan også øke elevenes engasjement. Dette kan klargjøre tilbakemeldingen slik at eleven forstår.

10. Skreddersydde tilbakemeldinger: Elevers selvbilde, kjønn, nivå på kunnskap og prestasjon kan påvirke hvordan elever reagerer på tilbakemeldinger. Det er derfor viktig å skreddersy tilbakemeldingen til den enkelte. Gutter og jenter kan oppfatte tilbakemeldinger forskjellig. Forskerne vet ikke om forskjellen ligger i hvordan de oppfatter og tolker den, eller om de faktisk mottar ulike tilbakemeldinger.

11. Klassemiljøet: Tilbakemelding kan også indirekte påvirke klassemiljøet gjennom elevenes atferd.

Skreddersydd tilbakemelding

Brandmo oppsummerer funnene slik:

– Funnene viser at høy kvalitet på tilbakemelding, skreddersydd til den enkelte elev, og handlingsorientert tilbakemelding kan ha en positiv innvirkning på elevenes prestasjoner, motivasjon og engasjement. På den andre siden kan negativ eller vag tilbakemelding føre til demotivasjon og at eleven trekker seg unna, sier han.

Siden elevene foretrekker direkte og skreddersydd tilbakemelding, blir tillit mellom lærer og elev avgjørende for effektiv bruk av tilbakemeldinger.

Referanse:

Christian Brandmo og Siv M. Gamlem: Students’ perceptions and outcome of teacher feedback: a systematic review. Frontiers in Education, 2025. Doi: 10.3389/feduc.2025.1572950 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ekstremvarme påvirker også folks mentale helse

• 

  Har Trump fått nei-landet Norge til å ønske seg inn i EU?

• 

  Denne filmen angrip bakteriar i sår

• 

  Nå kan chatbotene ta eksamen i norsk

• 

  Shein: Slik når hurtigmote fra Kina fram til kunder uten kredittkort og veiforbindelse

• 

  Disse mennene har mye høyere risiko for å dø tidlig

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER