Ifølge en rapport fra kartleggingsundersøkelsen TIMMS 2019 var det en betydelig tilbakegang i naturfagprestasjoner på 9. trinn i Norge.

Norske ungdomsskoleelever har over tid prestert langt svakere i naturfag enn elever i våre naboland, Sverige og Finland.

– Det ble fort klart at det var naturfag på ungdomstrinnet vi burde se nærmere på da de første resultatene for TIMSS 2019 ble kjent, sier leder for undersøkelsen og forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo, Hege Kaarstein.

Undersøkte elevenes læringsmiljø

Det første forskerne gjorde var å kartlegge hvilke faktorer som hadde endret seg fra 2015 til 2019. Deretter ble disse endringene satt i sammenheng med tilbakegangen i naturfag.

– Vi har sett på faktorer hos elevene som trivsel på skolen og selvtillit. Av faktorer hos lærerne undersøkte vi blant annet deres kompetanse og undervisningskvalitet, forklarer forsker Trude Nilsen ved ILS.

– Funnene viser en negativ utvikling for elevenes læringsmiljø. Dette handler blant annet om mobbing, et trygt skolemiljø, trivsel og skoletilhørighet. Vi fant også en negativ utvikling av elevers selvtillit i naturfag, forteller Kaarstein.

Nedgangen i læringsmiljøet er i overensstemmelse med resultater fra andre undersøkelser som for eksempel den siste Elevundersøkelsen om mobbing og arbeidsro.

Større utfordringer for undervisningen

Lærerne rapporterer om større utfordringer for undervisningen ved elevsammen­setningen i 2019 enn i 2015: Det er flere elever som mangler kunnskaper eller ferdigheter, ikke har et sunt kosthold, ikke får nok søvn, er uinteresserte og forstyrrer undervisningen.

Det er også flere minoritetsspråklige som sliter med fagspråket i naturfag. Generelt er språkkompetanse svært viktig i naturfag. Det er fordi begrepsforståelse, argumentasjon og fagspråket står sentralt.

Nilsen forklarer at det som altså ser ut til å bidra til tilbakegangen i prestasjoner, er de faktorene som viste nedgang: læringsmiljøet, faglig selvtillit hos elevene, språkkompetanse knyttet til faget og utfordringer ved elevsammen­setningen i klassene.

Videre har Norge langt færre naturfagstimer enn de fleste andre land.

Honnør til lærerne

– Hadde det ikke vært for lærerne, hadde tilbakegangen i naturfaget sannsynligvis vært større, påpeker Kaarstein.

Særlig viktig er økt kompetanse og undervisnings­kvalitet. Sammenliknet med 2015, er det i 2019 flere lærere med høyere faglig kompetanse i naturfag.

Også undervisningskvaliteten i naturfagstimene, slik denne måles i TIMSS, har blitt forbedret i denne fireårsperioden, forteller forskerne.

– Til tross for utfordringene med for eksempel elevsammensetningen og læringsmiljøet gjør lærerne en veldig god jobb.

– Selv om TIMSS ikke direkte kan måle hvorvidt realfagssatsingene og lærerløftet har fungert, vil vi argumentere for at våre funn peker i den retningen, sier Karstein.

Begge forskerne er enige om at det samtidig er spesielt viktig å styrke læringsmiljøet på norske skoler og minoritetselevers naturfaglige begrepsforståelse.

– Vår forskning bekrefter at lærerne spiller en viktig rolle og har gjort et utmerket arbeid til tross for mange utfordringer, sier Kaarstein.

Referanse:

Trude Nilsen og Hege Kaarstein: Med blikket mot naturfag: Nye analyser av TIMSS 2019-data og trender 2015–2019. Cappelen Damm, 2021. (Sammendrag)

Hege Kaarstein mfl: Kortrapport: TIMSS 2019. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, 2020.

Christian Wendelborg: Mobbing og arbeidsro i skolen 2020 – analyse av Elevundersøkelsen. Rapport fra NTNU, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskere er på sporet av hvorfor det er så mye kreft i blære og tarm i Norge

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

• 

  Denne roboten spiller trommer raskere enn noe menneske

• 

  For mange feil i informasjon om legemiddel når pasientar blir skrivne ut frå sjukehus

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER