Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Færre barn fikk spesialpedagogisk hjelp under pandemien
I områder med mye smitte under koronapandemien fikk barn som begynte på skolen mindre hjelp.
Publisert
Analyser av tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen elever i 1. og 2. klasse som mottar spesialpedagogisk hjelp, har gått ned under pandemien.
Nedgangen har først og fremst skjedd i områder med mye smitte. Forskerne bak studien mener det er vanskelig å slå fast hva som er årsaken.
– Hvorfor vi ser en nedgang, er vi usikre på. Det kan skyldes at barna som begynte på skolen under pandemien, har hatt mindre behov for spesialpedagogiske tiltak. Men det kan også være at pandemien har gjort det vanskeligere å identifisere og utrede barn med behov for hjelp, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Konsekvenser for de eldste i barnehagen og skolestartere
Hun er en av forskerne bak studien «Koronapandemiens konsekvenser for overgang mellom barnehage og skole».
Studien er utarbeidet i samarbeid med forskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) og Institutt for grunnskolelærerutdanning (GFU) ved OsloMet, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Funnene presenteres i to rapporter:
- En rapport om konsekvenser av koronapandemien i barnehagesektoren
- En rapport om håndtering av koronapandemien for skolestarterne
Også utfordringer for barnehagene
Forskerne har også studert pandemiens konsekvenser for barnehagene. Mange som jobber i sektoren, mener at en del barn hadde godt av den endrede organiseringen av hverdagen i barnehagen.
Pandemien ga barnehagene store utfordringer, og de ansatte har lagt ned en enorm innsats for å sikre barna god omsorg under pandemien.
Mye fravær på grunn av sykdom og karantene, og store problemer med å få tak i vikarer, ga krevende dager. Det var blant annet vanskelig å få planlagt og gjennomført pedagogiske opplegg i barnehagen.
Små kohorter var bra for barn
Samtidig er det mange i sektoren som mener at den smitteverntilpassede organiseringen i små grupper med faste voksne, var bra for barna.
Spesielt for de minste barna ga det trygghet, nærhet og omsorg. Små kohorter ga også de stille, forsiktige barna større plass og rom for deltakelse, og for å bli sett og hørt.
– Kontinuitet i kontakten mellom barna og personalet kan ha gitt mulighet for aktiviteter som var tilpasset det enkelte barns behov og forutsetninger, sier Myrvold.
Til tross for strenge rammer, kan organiseringen ha betydd at barna fikk større innflytelse på sin egen hverdag i «koronabarnehagen».
Dårligere samarbeid med private
Undersøkelsene gjennomført under pandemien, tyder på at private barnehager er mindre integrert med andre kommunale tjenester enn kommunale barnehager.
De private barnehagene oppgir at samarbeidet med tjenester som barnevern og PPT er dårligere under krisen. Kommunene ser også ut til å ha ulike strategier for de private barnehagene.
– Noen kommuner tok de private med i dialogen om krisehåndtering, mens andre kommuner bare inkluderte kommunale barnehager i fora der pandemien ble drøftet, sier Myrvold.
