Hvilke konsekvenser det kan få at norske elever har lavere naturfaglig kompetanse sammenlignet med andre nordiske land? Hva inneholder naturfaget i dag, og hvilke tiltak kan styrke naturfagkompetansen?

I podkasten Universitetsplassen har forsker Hege Kaarstein ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo (UiO) og klimaforsker Bjørn Samset ed CICERO Senter for klimaforskning en samtale om naturfaget.

─ Nødvendig å forstå naturfag for å løse klimautfordringene

– Mange av våre fremskritt og hvordan vi har innrettet vår verden, hviler på en naturfaglig forståelse og innovasjon, sier Samset.

Han påpeker at vi står overfor mange store utfordringer der vi er nødt til å gjøre endringer. Det krever en forståelse av naturen. En av de største krisene vi står overfor nå er klimaendringene.

– Norskfaget har en selvsagt plass i vår forståelse av oss selv og for å forstå samfunnet vårt i dag. Men gjelder det samme med naturfag? I likhet med matematikk blir kanskje faget mest presentert som et verktøy. Naturfag er like viktig for kulturen vår og knyttet til samfunnsutviklingen som for eksempel norskfaget, understreker Samset.

Som eksempel trekker han frem at det å diskutere vindkraft krever mye kunnskap.

Langt bak andre nordiske land

Hvert fjerde år gjennomføres TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study) i store deler av verden for å se hvordan det står til med elevenes ferdigheter i matematikk og naturfag.

– Norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland.

På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, forteller forsker Hege Kaarstein.

– Elever på barnetrinnet gjør det godt i både matematikk og naturfag. En mulig forklaring er at rammebetingelsene for naturfag på ungdomstrinnet er annerledes, forklarer Kaarstein.

På barnetrinnet har vi i Norge omtrent like mange timer i naturfag som i de fleste andre land.

På ungdomstrinnet derimot er det i Norge satt av svært få timer til undervisning i naturfag. I tillegg undervises det som et integrert fag. Det vil si at det inneholder fagdisiplinene biologi, kjemi, fysikk, geofag og teknologi.

Dette i motsetning til våre nordiske naboland som har separat undervisning i de ulike fagdisiplinene.

Er faget glemt?

– Jeg lurer på om faget har blitt et offer for egen suksess. Vi har opplevd en fenomenal vekst i levestandard de siste hundre årene. Vi lever i dag i et samfunn som, i det store og hele, fungerer godt, sier Samset om resultatene fra TIMMS-undersøkelsen.

Han er bekymret for at vi tar den nødvendige naturforståelsen for gitt, og at vi ikke er bevisste nok på viktigheten av faget.

Hvordan styrke naturfaget?

– Læreren og lærerens kompetanse er essensiell, fremhever Kaarstein.

Gode, fysiske øvelser er også en god måte å få elevene mer engasjerte i naturfag. Både Kaarstein og Samset er enige om at det de selv husker best fra naturfagundervisningen, er de øvelsene om hvordan verden fungerer og ikke kun læreboka.

Et aktuelt eksempel på det er skolehager der elevene kan dyrke frem planter og vekster.

– Et enkelt eksempel elevene kan lære mye av er taljer. La dem heise og senke tunge ting, oppfordrer Kaarstein.

Samset trekker frem Nysgjerrigper-konkurransen, der elever på 1.–7. trinn forsker på hva de vil og sender inn forskningsrapporten.

– Jeg har, som del av juryen, sett at de elevene som har gode og engasjerte lærere, gjør det kjempebra i konkurransen, forteller klimaforskeren.

– Vi skal fortsette å undersøke naturfagkompetansen til norske elever. TIMSS 2023-undersøkelsen vil kunne antyde om de nye læreplanene har bidratt til å øke elevenes kompetanse, sier Kaarstein.

Her kan du høre podkasten:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskere er på sporet av hvorfor det er så mye kreft i blære og tarm i Norge

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

• 

  Denne roboten spiller trommer raskere enn noe menneske

• 

  For mange feil i informasjon om legemiddel når pasientar blir skrivne ut frå sjukehus

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER