Tidlig mobilbruk kan henge sammen med psykiske helseplager senere i livet. 

Det viser en internasjonal studie basert på svar fra unge voksne i alderen 18 til 24 år.

Blant annet fant forskerne høy forekomst av selvmordstanker blant unge kvinner som fikk smarttelefon i førskolealder. 

Funnene reiser viktige spørsmål – både om årsaker og mulige tiltak, ifølge forsker.

– Må tas på alvor

– Selvmordstanker og depresjon blant unge må tas på største alvor, sier Ola Andres Erstad.

Han er dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, og har forsket på digital kompetanse og hvordan barn og unge bruker medier.

Erstad sier at studien løfter fram viktige spørsmål om barn og unges psykiske helse.

Samtidig peker han på at barn er spesielt sårbare i overgangen fra barn til ungdom, og at digitale medier spiller en større rolle i denne fasen. 

– I de yngste årene preges hverdagen mer av lek. Men i tidlig tenåringsalder, fra rundt åtte til fjorten år, formes selvbildet, og barn løsriver seg noe fra familien og etablerer nye vennskap, sier han. 

Flere unge kvinner rapporterer selvmordstanker

Ifølge forskerne bak studien, rapporterer 48 prosent av unge kvinner som fikk mobil som fem- eller seksåringer, om selvmordstanker i ung voksen alder. For menn i samme gruppe er andelen 31 prosent.

Til sammenligning er andelen 28 prosent for kvinner og 20 prosent for menn blant dem som fikk mobil da de var 13 år.

Faktorer som nettmobbing, dårlig søvn og tidlig tilgang til sosiale medier kan ha betydning, ifølge forskerne.

Studien sier lite om hvordan funnene varierer mellom andre aldersgrupper, eller hva som faktisk forklarer sammenhengen.

Pornografi, vold og nettmobbing

Erstad peker på at mobiltelefonen spiller en viktig rolle i denne fasen, fordi mye av den sosiale utviklingen skjer via sosiale medier. 

Men det er særlig innholdet her som vekker bekymring, ifølge Erstad.

Han sier det er grunn til å se nærmere på om dette kan henge sammen med økningen i psykiske plager og selvmordstanker blant unge.

– Det kan være alt fra voldelig innhold og pornografi til nettmobbing og manipulerte nyheter. Dette er noe som enten kommer lett tilgjengelig gjennom strømmen, eller noe barn oppsøker selv av nysgjerrighet.

Han trekker også fram algoritmenes og kunstig intelligens økende rolle.

– Vi kan ikke lenger være sikre på at informasjonen barn og unge møter, er til å stole på.

– Nye sammenhenger vi ennå ikke forstår

Erstad mener samtidig at resultatene i studien må tolkes med forsiktighet. 

– Studien bygger på én variabel – når barn får mobiltelefon. Det viser en sammenheng, men ikke nødvendigvis en årsak. De har ikke målt hvor mye mobilen brukes, eller hva den brukes til, sier han.

Han etterlyser forklaringer av andre forhold som kan påvirke barn og unges psykiske helse.

 – De ser ikke om det handler om sosiale medier eller andre ting, og trekker heller ikke inn forhold som pandemi, miljø, kriser og kriger, sier han.

Overraskende stor kjønnsforskjell

I studien rapporterte nemlig 48 prosent av unge kvinner og 31 prosent av unge menn som fikk sin første mobil som fem- eller seksåringer, at de hadde hatt selvmordstanker i ung voksen alder.

Erstad peker på at jenter ofte er mer relasjonsorienterte i denne alderen, og derfor mer utsatt for negativ påvirkning på nettet.

Dette kjenner vi fra tidligere forskning, ifølge Erstad. 

– Men det er overraskende at forskjellene er så store.

Samtidig sier han at vi fortsatt vet for lite om hva som påvirker unges psykiske helse. 

– Teknologi spiller en rolle, men det kan være nye sammenhenger vi ennå ikke forstår.

Erstad sier derfor at den nye forskningen er viktig, fordi det samler inn data fra hele verden for å forstå hvordan teknologi kan henge sammen med unges psykiske helse.

Skole og foreldre har et delt ansvar

I møte med usikkerhet rundt barns digitale hverdag, peker Erstad på behovet for tydelig rollefordeling mellom hjem og skole.

– Det handler både om hva foreldre gjør, og hva de forventer at skolen skal ta seg av.

Han understreker at skolen har et særlig ansvar, og at det bør være tydelig kommunikasjon med foreldrene. 

Noen skoler har innført klare regler, blant annet ved å samle inn mobilene i klasserommet. 

– Det fungerer godt, og gir lærerne mulighet til å sette rammene, sier han.

Samtidig opplever mange foreldre usikkerhet og dårlig samvittighet, noe han sier bør møtes med tydelige retningslinjer. Digital kompetanse trekkes også fram som et viktig tiltak. 

– Skolen må gi barn og unge verktøy til å håndtere teknologien, og bevisstgjøre dem om hva den faktisk representerer.

Referanser:

 Thiagarajan, T. C. m.fl.: Protecting the Developing Mind in a Digital Age: A Global Policy Imperative, Journal of Human Development and Capabilites, juli 2025.

Studien ble også omtalt 

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på