Folkehelseinstituttet har nå publisert en ny rapport om skolemat.

Forskerne har blant annet oppsummert tidligere studier på feltet og gjort en ny pilotstudie. En pilotstudie er en utprøvning i liten skala av metoder som senere kan brukes i en større studie.

Ved fem ungdomsskoler fikk elevene servert enkel varmmat i to uker.

Skolene fikk hjelp av kokker for å lage gryterettene den første uka. Den neste uka organiserte skolene selv matlagingen.

Opplegget fungerte bra. Men skolene ga tilbakemelding om at en permanent ordning vil kreve personale og ekstra ressurser.

Det er usikkert hvor mange som vil spise maten dersom det blir en fast ordning. Mange var godt fornøyd med å få varmretter på skolen, men en av tre elever sa de likte maten dårligere enn det de vanligvis spiser til lunsj.

Mer grønnsaker og fisk

Elling Tufte Bere er forsker ved Folkehelseinstituttet ved avdeling for Helse og ulikhet. Han har vært med på rapporten.

Forskerne ville undersøke om det var mulig å servere varm lunsj ved ungdomsskoler uten å sette inn ekstra ressurser.

– Vi tenkte at varm mat er bedre enn kald, for hvis du ser på utfordringsbildet, så er det kanskje særlig grønnsaker og fisk som barn spiser for lite av. Et varmt måltid vil ha et større potensial til å få inn mer av det, sier Bere til forskning.no.

Forskerne fikk hjelp fra Geitmyra matkultursenter for barn og Unge Kokker til å sette sammen fem retter. Rettene kunne lages i en stor gryte. De skulle være rimelige, sunne, bærekraftige og allergivennlig.

Likte maten, men noen synes den var for «fancy»

Elevene svarte på spørreundersøkelser før opplegget startet og under utprøvingen. Forskerne intervjuet også fokusgrupper.

Ikke alle elevene smakte på rettene. Fiskegryta var minst populær. 25 prosent prøvde ikke den. For de andre rettene var det mellom 15 og 19 prosent som lot være å smake.

Elevene likte best havregrøten og chilien. Rundt halvparten svarte at de likte disse rettene godt eller svært godt.

Elevene spiste opp mer av maten når de likte retten. 47 prosent spiste bare opp halvparten eller mindre av tallerkenen med fiskegryte og gulrotsuppe. For chilien var tallet 29 prosent.

I fokusgruppene kom det fram at noen av elevene synes maten var litt «fancy» og voksenpreget. Som en gutt ved skole 1 sa det:

«Og jeg tror, jeg har snakket med mange av vennene mine da, og det har virket som at det hadde vært bedre for oss å ha enklere retter som vi kanskje er vant til å spise da, ikke så veldig spesielle restaurantaktige retter (latter)».

Pasta og pizza

I gruppene sa elevene at de for eksempel kunne ønske seg toast, taco, pasta og pizza. Andre nevnte frysetørrbaserte supper og foreslo fiskeboller og fiskepudding istedenfor at fisken ble servert som fisk.

Det å servere retter som er mindre sunne, vil nok gjøre at flere deltar, sier Bere. Men man må stille seg spørsmål om hva som er målet med en skolematordning.

– Er målet med skolemat at elevene skal få mat eller er målet at de skal få mat av bedre kvalitet enn det de spiser nå?

Undersøkelsen viste at ungdommene spiste noe mer grønnsaker i skoletiden og noe mindre hurtigmat rett etter skolen mens forsøket pågikk. Det var dermed en liten forbedring i kostholdet.

Elevene synes også at de felles måltidene var hyggelige og sosiale.

«Jeg husker at jeg gledet meg veldig til kantina», sa en elev.

Det var hyggelig å spise sammen med de andre elevene og også å prate med lærerne på en annen måte. Noen mente å ha merket en bedring av sitt eget og andres humør.

Trengs ekstra ressurser

Lærere og skoleledelsen var generelt positive til utprøvingen, sier Bere.

– Tilbakemeldinger fra skolene gikk på at det var gjennomførbart, men at en trenger dedikert personale for å få det til i lengden.

Rektorer ved to skoler sa det slik:

«Det er ikke bare å sette en hvilken som helst voksen person til å lede og lage mat til over 150 personer.»

«Vi måtte hatt en kokk eller satt inn midler til i hvert fall å ha et menneske på kjøkkenet»

Elevene som var med å lage maten og rydde, brukte mye av skoledagen til dette. Dette ville ikke fungert i lengden, da det går utover annen undervisning, ga lærerne uttrykk for.

Noen skoler tilbyr skolemat

I tillegg til pilotstudien, spurte forskerne alle ungdomsskoler i landet om de har en skolematordning i dag.

16 prosent serverer mat på skolen (ikke inkludert skolefrukt). 6 prosent serverer gratis mat hver dag.

– Det er forholdsvis få som har en ordning med skolemat i dag. Det er ikke et så overraskende resultat, sier Elling Tufte Bere.

Har skolemat positive effekter?

Forskerne gikk også igjennom forskning på skolemat. Stemmer det at skolemat fører til sunnere kosthold og bedre læring?

– Det er mange ting skolemat sies å skulle hjelpe på. Det er interessant, uten at vi visste om studier som konkret viste effekt, sier Bere.

Mange av studiene forskerne fant, er fra utviklingsland eller USA.

– Sånn vi ser det, er det lite av forskningen som er veldig relevant for en norsk kontekst. Norge er et spesielt land. Vi er noen av verdens rikeste. Kostholdet er ikke perfekt, men det er ikke så aller verst.

Ikke sikkert at skolemat er bedre enn niste

En norsk oppsummeringsstudie fra i 2011 kunne ikke slå fast at skolemat har effekt på helse og kognisjon på kort sikt.

I en amerikansk oppsummeringsstudie fra 2021 fant forskerne positive effekter av skolemat. Men ikke alle studiene er relevante for Norge.

I nordiske studier som var med i oppsummeringen var det for eksempel blandede resultater for om skolemat forbedrer kostholdet, skriver forskerne i rapporten.

Flere studier har vist sammenheng mellom kosthold og prestasjoner på skolen.

En svensk studie, som forskning.no skrev om i fjor, viste at elever som fikk skolemat hele grunnskolen ble litt høyere, tok lengre utdanning og fikk litt høyere inntekt. Studien var basert på historiske data.

Forskerne påpeker imidlertid at på den tiden skolemat ble innført i Sverige, var kostholdet mindre næringsrikt enn i dag. Det var for eksempel vanlig at frokosten bestod av kaffe, te, sjokolade og hvitt brød.

Det er alt i alt usikkert om skolemat vil ha positive effekter på sammenlignet med matpakke.

Stort potensial

Elling Tufte Bere sier han i forkant av prosjektet var sikker på at skolemat skulle være bra for folkehelsen.

– Basert på litteraturen vi har sett på så er jeg usikker. Vi mener det trengs mer forskning.

Han understreker at potensialet til skolemåltidet er kjempestort.

– Elever går på skolen i 10 år på grunnskole, fem dager i uka. En god andel av maten spises i løpet av skoledagen.

Hvis det blir til at det innføres skolemat, håper Bere at det settes i gang på en måte som gjør at en kan få god forskning ut av det.

Regjeringen vil innføre skolemat

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å innføre en form for skolemat.

Arbeiderpartiet skriver på sine nettsider at de ønsker å gi alle elever et skolemåltid med brødmat, melk, frukt og grønt.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil: «Gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen, med frihet for skolene til å organisere dette selv».

Hva slags ordning er det snakk om og hvordan skal den finansieres?

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt svarer på e-post.

– Ambisjonen på sikt er at alle elever skal få et sunt og enkelt skolemåltid hver dag. Da blir det viktig blant annet å samle erfaringer. Vi vet at det er mange fylkeskommuner og enkeltskoler som allerede har gode og kreative løsninger på dette. Disse erfaringene tar vi med oss i det videre arbeidet. Detaljer om mulige innretninger og finansiering må vi komme tilbake til.

Referanse:

Cathrine Solheim Kolve, Arnfinn Helleve og Elling Bere: «Gratis skolemat i ungdomsskolen – nasjonal kartlegging av skolematordninger og utprøving av en enkel modell med et varmt måltid», rapport fra Folkehelseinstituttet, 2021.