Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

I Estland ble tilrettelagt for mange muligheter for aktivitet både innendørs og utendørs i friminuttene, i undervisning, aktiv transport og i kroppsøving.
I Estland ble tilrettelagt for mange muligheter for aktivitet både innendørs og utendørs i friminuttene, i undervisning, aktiv transport og i kroppsøving.

Norske forskere har bidratt til at skoler i Estland lykkes bedre med fysisk aktivitet og trivsel

Gjennom et eget program har norske forskere bidratt til at Estland har lykkes på sine skoler. Hvordan kan vi bli bedre i Norge?

– Gode og varierte uteområder med mange muligheter til fysisk aktivitet øker barnas trivsel og fysiske aktivitet.

Det slår forskerne Lise Kjønniksen og Ingunn Fjørtoft ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) fast.

De har gjennom flere år studert estiske skolebarns aktivitet i skolegården. Sammen med sine kollegaer i Estland har de nå publisert resultater fra en studie som viser at nøkkelen til økt fysisk aktivitet ligger i skolegårdens design, utforming og funksjon.

– Skolegården har et ubrukt potensial både for friminutts-aktiviteter og som læringsarena i skolefag, sier forskerne.

76 prosent nådde ikke målet om daglig fysisk aktivitet

Programmet Skoler i bevegelse startet som et prøveprosjekt i Estland i 2016.

Bakgrunnen var at 76 prosent av barn og unge mellom sju og 13 år ikke nådde minimumsmålet om 60 minutters daglig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet.

Denne samfunnsutfordringen bidro til oppstarten av et prøveprosjekt på ti skoler i Estland. Hensikten med tiltakene var primært å få ned tiden hvor barna satt stille og få dem mer fysisk aktive.

På dette tidspunktet hadde Universitetet i Tartu i Estland allerede et nordisk-baltisk samarbeid med Norge, Finland, Island, Latvia og Litauen.

For å få barna mer aktive i Estland, ble løsningen å innføre mer aktivitet gjennom hele skoledagen.
For å få barna mer aktive i Estland, ble løsningen å innføre mer aktivitet gjennom hele skoledagen.

Hensikten var å dele erfaringer mellom nordiske og baltiske land om skolebasert fysisk aktivitet. Fjørtoft og Kjønniksen var sentrale i dette samarbeidet.

Norge og fagmiljøet på USN i Notodden ble derfor valgt som prosjektpartner i Skoler i bevegelse.

Skoler i Estland og Norge er svært forskjellige

Norske og estiske skoler er svært ulike. I Norge har vi mindre skoler og større uteområder med obligatorisk utetid i friminuttene.

I Estland er skolene gjerne ombygde sykehus eller lignende. Det er derfor store bygg, men med begrensede uteområder. Dette gjør at elevene tilbringer mer tid inne og at det ikke er tradisjon for å være ute i friminuttene.

Lise Kjønniksen til venstre og Ingunn Fjørtoft til høyre har gjennom flere år studert estiske skolebarns aktivitet i skolegården medkollegaer i Estland.
Lise Kjønniksen til venstre og Ingunn Fjørtoft til høyre har gjennom flere år studert estiske skolebarns aktivitet i skolegården medkollegaer i Estland.

Forskerne i Estland har ved hjelp av kartlegging beskrevet fire ulike skolegårder. Resultatene viser hva som finnes av muligheter i skolegården og hvordan elevene bruker skolegården sin.

Barn trenger varierte utfordringer

Forskerne sier det er få studier som dokumenterer sammenhengen mellom hva som finnes og hva elevene bruker. Man har lite kunnskap om elevenes bruk, hva de ønsker seg og hva de har behov for.

Gjennom observasjonene kan forskerne få kunnskap om hva de ulike aldersgruppene bruker.

De forteller at det er ulikt hva som fenger de minste barna og hva som fenger ungdom. De fleste skolegårder er ensformige og består hovedsakelig av idrettsanlegg. Barn og unge trenger flere og mer varierte utfordringer.

Barn og unge trenger flere og mer varierte utfordringer i skolegården.
Barn og unge trenger flere og mer varierte utfordringer i skolegården.

For å få barna mer aktive i Estland ble løsningen å innføre mer aktivitet gjennom hele skoledagen. Det ble tilrettelagt for mange muligheter for aktivitet både innendørs og utendørs i friminuttene, i undervisning, aktiv transport og i kroppsøving.

Skolene vurderte sine egne tiltak i samarbeid med prosjektledelsen ved Tartu Universitet som veiledet skolene. Skolene bestemte selv hva de de ønsket å endre og hvordan dette skulle gjøres.

Elevene er mer engasjerte og motiverte

Da Skoler i bevegelse startet i 2016, var ti skoler med. Prosjektet har nå økt til 196 skoler. Det utgjør 35 prosent av skolene i Estland.

Det betyr at en høy andel av estiske skoleelever går på en skole som følger programmet.

Programmet har ført til at mange skoler har endret timeplanene og økt lengden på friminuttene. I tillegg er det tilrettelagt for dans, klatring og balansering. Å være aktive utendørs og i friminuttene blitt en offisiell del av skoledagen.

– Dette har bidratt til at elevene er mer engasjerte og motiverte. De planlegger og leder aktiviteter for medelever og seg selv, sier Kjønniksen.

Rapporterer om gode resultater

Hundrevis av ideer for å innlemme fysiske aktiviteter gjennom skoledagen har blitt lastet opp i en idébank på programmets nettside.

Resultatene av programmet viser at tiden elevene sitter stille går ned. I tillegg øker barnas fysisk aktivitet og trivsel.

Sammenlignet med andre skoler rapporterer elever fra Skoler i bevegelse at de har betydelig flere muligheter til å være aktive gjennom hele skoledagen. Dette ser forskerne har sammenheng med økt trivsel og et bedre forhold til klassekameratene.

En meningsmåling viste at et flertall av elevene var fornøyde med å være ute i friminuttene. De ønsker å ha friminutt ute gjennom hele året og at disse skal vare lenger.

Sitter mer stille med alderen

I Norge er de minste barna mer fysisk aktive. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at blant 6-åringene tilfredsstiller 87 prosent av jentene og 94 prosent av guttene anbefalingene for daglig fysisk aktivitet.

Men jo eldre de blir, jo mer sitter de stille. Blant 15-åringene tilfredsstiller kun 40 prosent av jentene og 51 prosent av guttene anbefalingene.

I 2018 publiserte Kjønniksen og Fjørtoft en studie der de la vekt på at ulike aldersgrupper og kjønn har ulike behov og preferanser for fysisk aktivitet.

Skolene må derfor ha mange og varierte tilbud. I tillegg må barn og unge få være med på å bestemme hvilke aktiviteter de vil drive med.

At det nettopp er dette som er gjort i Estland, mener Kjønniksen og Fjørtoft er grunnen til at programmet Skoler i bevegelse har lykkes så godt.

Dette perspektivet mangler i Norge.

Lite fokus på uteområder i Norge

Forskerne forteller at det i Norge inntil nylig har vært lite fokus på kvaliteten og bruksverdien av skolens uteområder.

Nyere forskning viser at skolegården har et ubrukt potensial både for friminutts-aktiviteter og som læringsarena for skolefag.

– Skolens uteområder er viktig for å redusere stillesitting og gi barn variert og allsidig bevegelseserfaring. Det er viktig å bygge motorisk kompetanse i barn. Varierte uteområder, og da spesielt naturområder bestående av variert topografi og vegetasjon ser ut til å bidra til dette. Dette er bekreftet gjennom tidligere forskning, sier Fjørtoft.

Skal se på ulike prosjekt for aktivitet i Norge

En del av samarbeidet mellom USN og Universitetet i Tartu er at en forsker fra USN sammenligner elevenes erfaringer med tiltak for økt fysisk aktivitet i de to landene.

Skoler i bevegelse i Estland sammenlignes med de lignende prosjektene ASK i Sogndal og Liv og Røre i Telemark.

Det er også startet forskningsprosjekter ved to skoler i Telemark. De er inspirert av Skoler i bevegelse. Studiet har fokus på innhold og kvalitet i skolegården.

– Norge har en stillesittende skolekultur med et ovenfra-og-ned-perspektiv. Med det menes at tiltak vanligvis blir implementert av eksterne aktører. Skoler i bevegelse har derimot et nedenfra og opp-perspektiv. Det er forankret innenfor organisasjonen med involvering av de ulike aktørene: elever, lærere, foreldre og skoleledelse. Dette skaper engasjement, og det blir meningsfullt for alle, sier Kjønniksen.

Om Skoler i bevegelse

Programmet Skoler i bevegelse var et 4-årig prosjekt (2019–2022) støttet gjennom EØS-avtalen og med Norge som hovedsponsor og USN som norsk partner.

I 2019 vant programmet den europeiske utdanningsprisen #BeActive Education Award fra EU-kommisjonen.

Referanser:

Getter Marie Lemberg, Ingunn Fjørtoft, Lise Kjønniksen mfl.: School Children’s Physical Activity and Preferred Activities during Outdoor Recess in Estonia: Using Accelerometers, Recess Observation, and Schoolyard Mapping. Children, 2023. Doi.org/10.3390/children10040702

Ingunn Fjørtoft, Lise Kjønniksen mfl.: Barn - unge og fysisk aktivitet : operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0-18 år. Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge, 2018.

Om prosjektet

  • Tartu Universitet gjennomførte først en pilotstudie med ti skoler (2016–2019) Skoler i bevegelse.

  • Det nye prosjektet er finansiert over EEA-avtalen med Norge som hovedsponsor
  • Prosjektpromotør: Universitetet i Tartu
  • Norsk prosjektpartner: Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, campus Notodden
  • Totale prosjektkostnader: 2,703 millioner euro
  • Varighet: 48 måneder, regnet fra 2020 (grunnet korona)
  • Prosjektdeltakere fra Norge: Ingunn Fjørtoft, professor emerita, Lise Kjønniksen, førsteamanuensis, Solfrid Bratland-Sanda, professor og Eirini Pardali, doktorgradsstipendiat.
Powered by Labrador CMS