Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Både voksne og ungdommer kan rammes av ustabil personlighetsforstyrrelse. Men mange helsearbeidere vil ikke gi en slik diagnose til ungdommer, ifølge psykologspesialist Anne Brager-Larsen.(Illustrasjonsfoto: Edgar Hernández / Unsplash)
Unge som skader seg selv: – De kan ha ustabil personlighetsforstyrrelse
Det verste behandlere kan gjøre, er å lukke øynene, ifølge forsker.
Mange behandlere i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) har trolig jobbet med ungdommer som kunne fylt kriteriumkravene til ustabil personlighetsforstyrrelse, ifølge psykologspesialist Anne Brager-Larsen.
– Vi tror at mange ikke har blitt skikkelig utredet, og at de ikke har fått spesifikk behandling for de vanskene de har. Mange behandlere kvier seg for å sette denne diagnosen på unge mennesker, sier Brager-Larsen, som er stipendiat ved Klinikk psykisk helse og avhengighet på Oslo universitetssykehus.
– Nyere forskning viser at man kan gå inn og ut av en diagnose som ustabil personlighetsforstyrrelse, og at mennesker plages mer i enkelte perioder enn andre, sier Anne Brager-Larsen.(Foto: Privat)
Tror det vil gå over
Hun støtter seg både på internasjonal forskning og egne erfaringer. I en studie av over 500 psykologer fant forsker Elisabeth Laurenssen og kolleger i 2013 at de fleste hadde behandlet unge med tegn på ustabil personlighetsforstyrrelse.
Men kun en liten andel hadde satt diagnosen og enda færre hadde gitt behandling som var spesifikt rettet mot disse vanskene. Hovedårsaken var en oppfatning av at personlighetsproblemer i ungdomstiden er forbigående.
Forskningsresultatene stemmer med Brager-Larsens erfaring fra samtaler med ungdommer i denne risikogruppen og andre behandlere i BUP. De siste årene har hun jobbet med temaet i en doktorgrad.
– Jeg er svært uenig i en slik tankegang, etter å ha sett hvor problematisk mange av disse ungdommene har det, sier hun.
Lav livskvalitet
Personer med ustabil personlighetsforstyrrelse, også kalt borderline personlighetsforstyrrelse, kan oppleve intense og ustabile følelser, identitetsproblemer, ustabile forhold til andre, impulsivitet og selvdestruktive tanker og handlinger, ifølge Store norske leksikon.
– I studier av livskvalitet blant mennesker med ulike typer lidelser er det ofte de med ustabil personlighetsforstyrrelse som skårer lavest. Det er vanskelig stadig å komme i konflikter og hele tiden være bekymret for relasjonen til andre, sier Brager-Larsen.
Ett av kriteriene for diagnosen – som ikke alltid, men ofte er til stede – er selvskading og selvdestruktiv atferd.
– Hvis du har vansker med å regulere atferd, tanker og følelser, vil du få store problemer i et samfunn som vektlegger kontroll av impulser for å lykkes. Om vi ikke hjelper unge med denne typen reguleringsvansker, og ikke ser etter det engang, vil de sannsynligvis fortsette å slite med det, sier forskeren.
Hadde ingen verktøy for barn og unge
Brager-Larsens interesse for ustabil personlighetsforstyrrelse blant unge med selvskadingsproblematikk oppstod i 2013, da den australske professoren Andrew Chanen var på Norgesbesøk og snakket om temaet på Schizofrenidagene.
– Jeg spurte meg selv om jeg var blind. Jeg jobbet jo med ungdommer med tilbakevendende selvskading og reguleringsvansker. Hadde disse hatt problemer forenlig med en personlighetsforstyrrelse uten at jeg hadde sett det?
Hun dro tilbake til kontoret i BUP og lette gjennom de instrumentene de brukte der.
– Det fantes noen instrumenter for å kartlegge dette blant voksne, men ingen for å kartlegge det blant ungdommer og barn, forteller hun.
103 ungdommer
Annonse
Andrew Chanen er grunnlegger og leder av HYPE-programmet i Melbourne, som legger vekt på å gripe tidlig inn hos ungdom med ustabil personlighetsforstyrrelse.
Chanen skrev i 2013 at det å sette en slik diagnose før fylte 18 år lenge har vært kontroversielt, men at tre prosent av unge sannsynligvis er rammet. Hos unge pasienter i psykiatrien kan det gjelde så mange som 22 prosent, men her er forskningen begrenset.
Brager-Larsen kontaktet professor i medisin Lars Mehlum og forsker og barnepsykiater Pål Zeiner. De startet et stort forskningsprosjekt der 103 ungdommer i alderen 12 til 18 år blir intervjuet og kartlagt.
Alle har opplevd tilbakevendende villet egenskade, som omfatter både selvskading og selvmordsforsøk.
Forskerne ønsker blant annet å finne ut hvor mange som fyller kriteriumkravet for en ustabil personlighetsforstyrrelse og hva som eventuelt, skiller dem fra de andre.
– Vi spør oss for eksempel om de som oppfyller kriteriumkravet har flere diagnoser totalt, mer traumer, om de mestrer problemer forskjellig og om det er forskjeller i følelsesregulering. Dette er viktige ting å finne svar på, slik at vi finner ut hvordan vi best kan hjelpe dem, sier Brager-Larsen.
Det finnes behandling
Hun forstår skepsisen til å gi unge en slik diagnose.
– Bare navnet på lidelsen gjør at enhver kan steile. Det er som om vi signaliserer at det er noe i veien med personligheten din, og det er det jo ikke. Jeg skulle gjerne sett at vi kalte denne diagnosen for noe annet, sier hun.
For eksempel kunne det kalles emosjonell dysreguleringsvanske, foreslår hun, for vanskene handler i bunn og grunn om gjennomgripende vansker med å regulere tanker, følelser og atferd.
Før tenkte man også at hvis noen får en slik diagnose, vil de ha det for resten av livet. Men slik er det ikke lenger, forsikrer hun.
– Nyere forskning viser at man kan gå inn og ut av en slik diagnose, og at mennesker plages mer i enkelte perioder enn andre.
Annonse
Dessuten kan man få betydelig hjelp av behandling, både til å forstå hva som gjør ting vanskelig og til å håndtere det vanskelige på mer konstruktive måter, ifølge Brager-Larsen.
Ifølge Andrew Chanens studie fra 2013 er det mulig at tidlig behandling øker sjansen for å få det bedre og et liv som er verdt å leve.
– Når vi vet at vi har muligheten til å forebygge eller behandle tidlig, er det veldig dumt å vente til ting har blitt kronisk, mener Brager-Larsen.
Må utrede skikkelig
I dag er det ekspertene kaller dialektisk atferdsterapi (DBT) en av de tilrådte behandlingene for tilbakevendende selvskading og ustabil personlighetsforstyrrelse.
Flere studier av Lars Mehlum og kollegaer, den siste fra 2019, tyder på at DBT kan hjelpe mot gjentatt selvskading både på kort og lang sikt, men kanskje ikke mot alle de andre problemene pasienten har.
En annen behandlingsform som har vist gode resultater for ustabil personlighetsforstyrrelse, er det som kalles mentaliseringsbasert terapi for ungdom (MBT).
Et av målene i Brager-Larsen og kollegaenes forskning er å finne ut hvordan problemene best kan møtes. Det verste behandlere kan gjøre, er å lukke øynene, mener hun.
– For å kunne gi spesifikk og presis behandling må vi utrede skikkelig, sånn at vi gir riktig behandling for rett problem, sier Brage-Larsen.
Hun forklarer at et eksempel kan være unge med en overdreven interesse for sex. Dette kan være helt normalt, eller det kan være et symptom på en manisk fase. Det kan også være del av en personlighetsproblematikk, der søken etter anerkjennelse og frykt for å bli avvist kan lede til ukritisk og potensielt selvdestruktiv atferd.
– Utredningen er psykisk helseverns blodprøve: De verdiene vi finner, bør styre hvilken type behandling vi skal gi.
Lars Mehlum mfl.: Long term effectiveness of dialectical behavior therapy versus enhanced usual care for adolescents with self‐harming and suicidal behavior. The British Journal of Psychiatry, 2019. Sammendrag. Doi.org/10.1111/jcpp.13077
Om DBT og MBT
Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en terapiform som fokuserer på å finne en balanse mellom det å akseptere de sterke og vanskelige følelsene, og det å forandre seg. Du lærer mindfulness som skal hjelpe deg å akseptere og tolerere følelser ved å forholde deg til dem på en åpen og ikke-dømmende måte. Vi trener også på å sette grenser, å regulere følelser, sette navn på følelser og å takle stress.
Mentalisering betyr å forstå egen og andre menneskers atferd som uttrykk for mentale tilstander, det være seg tanker, følelser, ønsker og drømmer. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) fokuserer nettopp på slike mentaliseringsproblemer.
Kilde: Oslo universitetssykehus
Om prosjektet
Forskningsprosjektet Villet egenskade hos barn og unge i alderen 12-18 er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og Forsknings- og innovasjonsavdelingen, de to siste ved Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo Universitetssykehus.
103 ungdommer med selvskadingsproblematikk kartlegges og intervjues. I en av studiene undersøker forskerne hvor mange i denne gruppen som fyller kriteriekravet for ustabil personlighetsforstyrrelse, og hvordan disse ungdommene eventuelt skiller seg fra andre. De første resultatene fra studien ventes å være klare våren 2021.
Forskerne skal intervjue ungdommene igjen etter 1, 5 og 10 år. Den første oppfølgingsundersøkelsen er påbegynt.
Kilde: Psykologspesialist og forsker Anne Brager-Larsen
