6 myter og feil
om skjerm i skolen
Er trykte bøker bedre? Kan lærerne nok?
Bør barn spise matpakka uten skjerm?
Publisert
Barna våre fortjener bedre. Elevene henger ikke med. Lærerne henger etter. Undervisningen blir dårligere. Skjerm øker mobbingen.
Noen vil ha mer styring, andre vil ha flere papirbøker, mens andre igjen vil ha nettbrettet og pc-en helt ut av skolen.
Dette er bare noen av mange argumenter mot skjerm i skolen, hentet fra landets debattspalter.
Tre forskere er ikke så kategoriske om bruken av digitale læremidler. De nyanserte debatten på et møte i Arendal nylig.
Påstand 1: All skjerm er dårlig
– Debatten om skjerm er fullstendig kunnskapsløs. Den framstår som mindre skjerm, mer læring, sa Øystein Gilje, professor i lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Han pekte på den enorme forskjellen mellom en seksåring og en 16-åring. Det er like stor forskjell på fag. Dessuten har lærere ulike holdninger til og kompetanse på ny teknologi.
– Det er alder, fag og lærerne som bør avgjøre bruken av digitale læremidler, sa Gilje.
– Den farligste myten i debatten er at skjerm er skjerm - at all skjermbruk blir skåret under en kam, sa Kari Midtsund Nordbø på det samme møtet.
Nordbø har mange års erfaring som lærer i ungdomsskolen og har forsket på digitale læremidler ved Universitetet i Agder.
– Men skjerm er en masse forskjellige verktøy som vi kan bruke til å gi elever tilpasset og variert opplæring. Skjerm gir lærerne helt nye muligheter, sa Nordbø.
Påstand 2: Skjerm har tatt over skolen
Nesten alle skoleelever har fått utdelt et nettbrett eller en pc. Men har skjermene fullstendig erstattet trykte bøker?
I 2023 ble det brukt 370 millioner kroner på skjermbaserte læremidler og litt mer, 375 millioner, på trykte læremidler, viser en undersøkelse fra KS og Kopinor.
I en spørreundersøkelse i 2023 ble skoleledere spurt om bruken av trykte og digitale læremidler. 80 prosent svarte at balansen var god.
– Det er balanse ute i skolene, men det kommer ikke fram hvis diskusjonen bare handler om hvorvidt skjermen skal av eller på. Da får man ikke fram mangfoldet av læremidler som lærerne bruker eller kopierer opp, sa Gilje.
Han treffer på mange oppgitte lærere.
– De blir frustrerte fordi vi har politikere som stort sett ikke skjønner noe av det de driver med, sa Gilje.
Påstand 3: Elevene sitter passivt foran en skjerm
Hvordan elevene bruker skjermene, handler om lærernes digitale kompetanse, mente lærer Kari Midtsund Nordbø. Det handler om å ha kunnskap og ferdigheter i å undervise med digitale verktøy.
Lærere flest mener selv at de har god kompetanse i bruk av digitale verktøy, at de er kompetente nok til å finne nyttige ressurser på internett og at de kan vurdere kvaliteten på disse, ifølge studier gjengitt på Utdanningsdirektoratet.
Likevel
ønsker et flertall av lærerne seg mer faglige kunnskaper om digital
teknologi i undervisningen.
Også Nordbø etterlyser kompetanseløft for lærere, både for dem selv, men også for å lære elevene digital kompetanse.
Selv tok Nordbø master i digital læring.
– Det gjorde at jeg brukte skjerm mye mer målrettet. Totalt ble det mindre skjermbruk, sa Nordbø.
Når mange nok lærere på en skole kan de digitale verktøyene, går det bra, ifølge forsker Øystein Gilje.
– Da blir det gode faglige diskusjoner om skjermbruk, sa Gilje.
Påstand 4: Å fjerne skjerm løser mobbing i skolen
– Det er en myte at om vi blir kvitt skjermen i skolen, så vil det løse alle andre problemer i skolen, sa Niamh Ni Bhroin, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.
– Å ta bort skjermen vil for eksempel ikke fjerne mobbing. Både barn, voksne og foreldre må likevel lære seg å forstå og håndtere andre mennesker, sa Bhroin.
Hun var medlem av Skjermbruksutvalget som leverte et eget notat om skjerm i skolen. De fant ut at det er gjort lite forskning på mobilbruk i skoletiden. Noen studier antyder likevel at strenge mobilregler kan redusere mobbing.
Ifølge Kunnskapsdepartementet har nesten alle skoler nå innført mobilforbud.
Men det er ikke noe nytt, ifølge Gilje.
– Ungdomsskolene har vært mobilfrie i mange, mange år, sa han.
Påstand 5: Trykte lærebøker er bedre enn skjerm
I debatten om skjerm i skolen kommer ofte kravet om flere trykte lærebøker.
Kari Midtsund Bø mener at trykte bøker blir forherliget i debatten.
– De blir løftet opp som en motpol til skjermene. Men om en bok er god, avhenger av innholdet. Jeg har sett flere eksempler på nye lærebøker som ikke er optimale, som for eksempel har gamle stereotypier på samer, sa Kari Midtsund Bø.
Hun pekte også på at når skolen først har kjøpt inn trykte bøker, tar det svært lang tid før de blir erstattet med nye.
Påstand 6: Spisepausen er best uten skjerm
I vår diskuterte Stortinget et forslag fra partiet Rødt om skjermfrie matpauser i grunnskolen. Det ble ikke vedtatt. Også Høyre vil ha skjermene ut av lunsjpausen.
Hvordan dette bør gjøres, handler om hvilket klassetrinn det er snakk om, ifølge Gilje.
– I første og andre trinn bør læreren lese høyt fra en bok. Fra tredje til fjerde trinn kan elevene begynne å se på NRK Super. Det kan de også gjøre i femte til sjuende trinn. På ungdomsskolene bør elevene få gå ut så fort som mulig, sa Gilje.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
