Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Mange har byttet ut joggeturen med økter på treningsstudio.
Mange har byttet ut joggeturen med økter på treningsstudio.

Slik påvirket koronapandemien de unges treningsvaner

Pandemien førte ikke, som mange fryktet, til større sosiale forskjeller i barn og unges idrettsdeltakelse. Fersk forskning viser overraskende funn.

Pandemien har hatt mindre konsekvenser for ungdoms treningsvaner enn hva man skulle forvente. Det viser en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA og OsloMet.

– Det overrasker, sier forsker Anders Bakken.

Sammen med Åse Strandbu, forsker ved Norges idrettshøgskole, har han undersøkt ungdommers idrettsdeltakelse før, under og etter koronapandemien.

Ved hjelp av Ungdata-undersøkelsene fra 2014 til 2022 har de funnet få ting som tyder på at pandemiens sosiale begrensinger og stengte idrettsaktiviteter har gjort dagens unge mindre interessert i å trene og drive med idrett.

– Tvert imot. Etter to år med pandemi virker det heller som om ungdommenes treningsinteresse er blitt forsterket, sier han. Han viser til at 2022 er det året hvor det er målt det høyeste gjennomsnittstallet for hvor mye ungdommen har trent.

Åtte av ti trente jevnlig, og i snitt hadde de over 16 treningsøkter i løpet av en måned.

Mer treningsstudio, mindre jogging på egenhånd

Bakken tror mye av forklaringen til den økte treningsgleden, er at stadig flere unge mennesker ønsker å trene på treningsstudio. Trenden startet allerede noen år før pandemien, forklarer han.

– Men etter pandemien har det vært en markant økning i andelen som bruker treningssentrene – og aller størst blant gutter og elever på ungdomsskolen, sier han.

Forskeren viser til tallene: I 2014 trente 28 prosent av de unge på treningssenter minst en dag i uken, i 2022, derimot, var antallet økt til 37 prosent. Det utgjør en økning på nesten 30 prosent.

– Økningen må også sees i sammenheng med at egentrening har blitt mindre attraktivt blant ungdom flest.

For mange er altså joggeturen, sykkelturen eller annen selvdreven aktivitet byttet ut med økter på treningsstudio.

Mer opptatt av kroppsform?

Ifølge forskeren kan det at treningssentrene har fått større betydning som arena for ungdoms trening, handle om flere forhold:

Det finnes i dag langt flere treningssentre enn før, og tilbudet har blitt mer mangfoldig, også for yngre aldersgrupper.

En forklaring kan også være at flere har mulighet til å trene på denne måten rent økonomisk.

– Vi kan heller ikke se bort fra at ungdom har blitt mer opptatt av utseende og kroppsforming og at dette påvirker hvordan ungdom ønsker å trene, sier han.

Overrasket over at pandemieffekten ikke er tydeligere

Forskerne ser samtidig få tegn til at ungdom flest er i ferd med å bytte ut trening i idrettslag med egentrening på helsestudio. Men det er vanlig å både være med i organisert idrett og trene på helsestudio.

– Den organiserte idretten står fortsatt sterkt blant norsk ungdom, sier Strandbu.

Han viser til tall fra Ungdata som sier at 74 prosent av ungdommen har vært med i et idrettslag etter at de begynte på ungdomsskolen. 92 prosent har på et eller annet tidspunkt siden de var barn, deltatt i organisert idrett.

Rapporten peker likevel på at deltakelsen i den organiserte idretten gikk noe ned under selve pandemien.

Før pandemien svarte 51 prosent av ungdommene at de var med i et idrettslag, mot 48 prosent i 2021 mens pandemien pågikk. Etter at restriksjonene for idretten opphørte tidlig i 2022, var andelen fortsatt på 48 prosent.

Innførte alternative treningsmåter

– Men siden 2022-tallene ble hentet inn like etter gjenåpningen, kan de være litt preget av det, sier Bakken.

Han forklarer at det derfor kan bli feil å tilskrive hele nedgangen til pandemien. Det kan like fullt skyldes en trend som allerede var startet i årene før pandemien. Det svaret vil fremtidige Ungdata-undersøkelser kunne gi, mener han.

– Sett i lys av de mange debattene som har vært rundt pandemiens mulige negative virkninger på idretten og frivilligheten, er det kanskje mer overraskende at pandemieffektene ikke er tydeligere.

En mulig forklaring forskeren nevner på at nedgangen ikke ble enda større, kan være at mange idrettslag la ned stor innsats for å finne alternative måter å tilby trening under pandemien – og slik sett opprettholdt mye aktivitet.

Ikke større sosiale ulikheter

Til tross for økt treningsaktivitet etter pandemien, er det fortsatt en svært skjev sosial rekruttering til idrettslagene.

Ungdom fra høyere sosioøkonomiske lag er langt oftere med i idrettslag enn ungdom fra lavere sosiale lag – akkurat slik det var før pandemien startet.

– Analysene våre viser samtidig at pandemien ikke har påvirket disse sosiale ulikhetene noe særlig, sier han.

Tallene har svingt frem og tilbake siden 2014: I årene 2014 til 2017, økte de sosioøkonomiske forskjellene i idrettslagsdeltakelse noe. Men fra 2017 holdt ulikheten seg nokså stabilt fram til 2020.

Under selve pandemien økte de sosiale forskjellene; idrettsdeltakelsen gikk ned blant unge fra lavere sosiale lag, mens den var mer stabil blant ungdom fra høyere sosiale lag.

Etter gjenåpningen i 2022 begynte unge med lavere sosioøkonomisk bakgrunn å komme tilbake til idretten igjen. Dermed er ulikhetene etter pandemien nokså lik forskjellene som var før pandemien.

– Dette er et viktig funn fordi det er mange som har vært bekymret for at forskjellene skal bli større – at de stengte fritidsaktivitetene og begrensningene i sosialt samvær har rammet de sårbare barna og ungdommene hardest, sier Bakken og fortsetter:

– Det ser altså ikke ut til at pandemien har bidratt til at det har blitt enda større sosiale ulikheter ved idrettsdeltakelse blant unge. Og det vil nok overraske mange som var bekymret for dette under pandemien.

Artikkelen er oppdatert for korrekte tall 21/4 kl. 0930.

Referanse:

Anders Bakken og Åse Strandbu: Idrettsdeltakelse blant ungdom - før, under og etter koronapandemien. NOVA Rapport 4/23, NOVA/OsloMet, 2023.

Om idrettsforskningen ved Ungdatasenteret

Rapporten er et resultat av et prosjektsamarbeid mellom Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole. Målet er å oppdatere og utdype kunnskapen om deltakelse i idrett og fysisk aktivitet og opplevelser med idretten blant barn og unge. Prosjektet er gjennomført med støtte fra NOVA og Kulturdepartementet.

Powered by Labrador CMS