Barn og unge har rett til nødvendige barnevernstiltak som
skal være tilpasset deres behov.
I noen tilfeller vil dette bety at barnevernet
bosetter barn og unge med spesielt store utfordringer alene på institusjon. Voksne fagpersoner er til stede på døgnvakt.
Slike tiltak kalles enetiltak og alenetiltak på fagspråket og er
institusjonstilbud som er bygget opp rundt ett barn eller ungdom. Dette kan
begrunnes i at det er det beste for barnet selv, ansatte eller andre barn.
Nå har forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet undersøkt hvordan disse tiltakene virker.
Trives med å bo alene
– Det offentlige ordskiftet kan gi inntrykk av at ungdom som
bor på ene- og alenetiltak, er isolerte og mistrives i stor grad. Det stemmer
ikke helt overens med hva ungdommene selv forteller.
Det sier prosjektleder Tonje Gundersen. Hun er hovedforfatter bak rapporten fra undersøkelsene.
Isolasjon av unge er alvorlig. Det kan bryte med
menneskerettighetene og barnekonvensjonen.
Studien viser imidlertid at de unge
som har blitt intervjuet, er sammen med andre jevnaldrende utenfor
institusjonen og opplever ikke isolasjon.
– En kan få inntrykk av at ungdom som bor på ene- og alenetiltak er isolerte og mistrives. Det stemmer ikke helt overens med hva de selv forteller, sier forsker Tonje Gundersen.(Foto: Studio Vest)
Forskerne kan ikke utelukke skjevheter i utvalget med tanke
på positive erfaringer med å bo alene. Derfor har de supplert studien med materiale
fra statsforvaltere og fylkesnemnder i tillegg til to større undersøkelser om
enetiltak og alenetiltak.
Tiltaket som en siste utvei
Ansatte i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir)
forteller at barn og unge som bor i ene- eller alenetiltak gjerne har opplevd
vold, traumer eller omsorgssvikt.
Enetiltak beskrives ofte som en «siste
utvei» hvor alle andre hjelpetiltak i barnevernet er forsøkt. Forskerne konkluderer med at barn og unge med komplekse
behov kan ha nytte av å bo alene på institusjon.
Samtidig peker de på at selv om
deres rapport ikke avdekker kritikkverdige forhold, er området sårbart for at
barn og unge på slike institusjoner kan utsettes for menneskerettsbrudd under
barnevernets omsorg.
– Det synes å mangle systemer som fanger opp barna i ene- og
alenetiltakene. For å avdekke om de utsettes for menneskerettsbrudd, er det en
grunnleggende forutsetning at statlige barnevernsmyndigheter til enhver tid har
oversikt over barn og unge som bor alene, hvor lenge de har bodd slik, og
hvilke restriksjoner de underlegges, sier Gundersen.
Ordningen er sårbar for brudd på menneskerettighetene
Jurist Merete Havre ved OsloMet har foretatt en rettslig analyse av barnevernslovens regler og system.
Ifølge forskerne kan manglende lovregulering og manglende garantier om rettssikkerhet føre til krenkelser både av barns rett til beskyttede
og utviklingsfremmende tiltak etter FNs barnekonvensjon.
Annonse
Det kan også kunne føre til at det gripes inn sterkere i
barns rettigheter enn det som er tillatt etter den europeiske
menneskerettskonvensjonen.
Selv om ingen av barna forskerne har intervjuet ser ut til å
ha blitt utsatt for menneskerettsbrudd, er særlig risikoen for at barn og unge
blir isolert fra jevnaldrende en faktor som trekkes frem.
– Staten har en aktiv plikt til å hindre menneskerettsbrudd. I rapporten fremheves det flere viktige tiltak for å oppfylle de
menneskerettslige forpliktelsene, sier Gundersen.
For mange flyttinger
– Uten lovgivning ser det ut til at det utvikler seg en
praksis hvor ene- og alenetiltak blir siste utvei etter at mange tiltak er
prøvd ut. Dette kan føre til mange flyttinger, og at de unge testes ut i
situasjoner de kanskje ikke takler, forteller Gundersen.
Hun legger til at barn og unge som er aktuelle for ene- og alenetiltak, er de
som kan ha størst behov for forutsigbarhet.
Nyttige tiltak ved store og komplekse utfordringer
Studien konkluderer med at noen grupper barn og unge med
spesielt store og komplekse utfordringer og behov vil ha nytte av å bo i ene-
eller alenetiltak.
Forskerne antyder at slike tiltak kan være gode for barn og
unge hvis de organiseres på måter som gir trygghet for ungdommene og gode
faglige rammer for de ansatte. Videre må denne formen for tiltak reguleres rettslig.
– Ene- og alenetiltak bør ikke sees på som en siste utvei. Det bør heller være en del av tiltaksapparatet i barnevernet for barn og unge som
har behov for det. I tillegg må det finnes regler som sikrer rettighetene
deres, sier Gundersen.
Om studien
OsloMet – storbyuniversitetet ved NOVA, AFI og Institutt for sosialfag har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjennomført en studie om enetiltak og barn som bor alene uten andre barn på institusjon utover seks uker. Det vil si alenetiltak.
Enetiltak er et institusjonstilbud som er bygget opp rundt ett barn. Det er bestemt at barnet skal bo alene, og institusjonen eller avdelingen er bare godkjent for ett barn.
Forskerne har gjort analyser av 101 tilsynsrapporter fra Statsforvalterne og 29 saker fra fylkesnemndene (nå barneverns- og helsenemnda). Det er gjennomført spørreundersøkelser og intervjuer med ledere og ansatte i statlig og kommunalt barnevern, samarbeidspartnere og ungdom som bor i ene- og alenetiltak.
