Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Barnets fødselsvekt sier mye om barnets helse. Fødselsvekten kan også gi informasjon om morens helse på lang sikt.
(Foto: Shutterstock / NTB)
Dette forteller barnas fødselsvekt om morens risiko for å dø før 70 år
Hvis barn nummer to har lav fødselsvekt kan mor ha høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom.
Fødselsvekt sier mye om barnets helse. Både umiddelbart og på lang sikt. Men fødselsvekten kan også gi informasjon om
morens langsiktige helse.
Tidligere studier fra 2014 har for eksempel vist at mødre som føder barn med lav fødselsvekt, har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.
Det gjelder spesielt hvis barnet blir født før termin eller nærmere bestemt før fullgåtte 37 uker av svangerskapet. Lav fødselsvekt vil si under 2.500 gram.
Må se på flere fødsler
– Disse studiene har imidlertid bare sett på fødselsvekten i det første svangerskapet. De har ikke tatt hensyn til fødselsvekten ved påfølgende fødsler, sier Yeneabeba Sima.
Hun er forsker ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen.
De fleste norske kvinner har minst to svangerskap.
– Derfor kan det bli feil å trekke konklusjoner bare basert på fødselsvekten til det første barnet, forklarer Sima.
66 prosent høyere risiko
Sima og kollegene hennes analyserte 753.244 mødre. Disse var
registrert med to eller flere svangerskap i Medisinsk fødselsregister fra 1967 frem
til 2020.
Forskerne tok med fødselsvekten fra både første og andre svangerskap. Da fant de ulike mønstre i sammenhengen mellom barnets fødselsvekt
og morens risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer.
De fant blant
annet ut at mødre som fødte barn med lav fødselsvekt både i første og andre svangerskap, var utsatt. De hadde 66 prosent høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer før de fylte 70 år sammenlignet med mødre til to barn med vekt i mellomsjiktet.
I denne sammenhengen betyr «lav» at babyene var blant de 25 prosentene med lavest fødselsvekt. Mellomsjiktet er de babyene som lå mellom de 25 prosentene som veide mest og de 25 prosentene som veide minst.
– Derimot hadde
mødre med fødselsvekt i det øverste sjiktet i de to første
svangerskapene, ingen økt risiko for dø av hjerte- og karsykdom. Det ser vi til tross
for at denne gruppen hadde en høyere forekomst av diabetes. Diabetes fører ofte til høy fødselsvekt. Samtidig er det en risikofaktor for utvikling av hjerte-
og karsykdommer senere i livet, sier forskeren.
– Viktig å se på vekt i begge fødslene
De avdekket også
at mødre til barn med lav fødselsvekt i første svangerskap og normal eller høy
fødselsvekt i andre svangerskap, ikke hadde økt risiko for dødelighet
sammenlignet med om begge barna ble født med normal fødselsvekt.
I tillegg så
de at om mor først fødte et barn med normal eller høy fødselsvekt i første
svangerskap og deretter et barn med lav fødselsvekt, var risikoen økt
sammenlignet med om begge barna hadde normalvekt ved fødselen.
– Denne
forskjellen i forholdet mellom fødselsvekt og morens dødelighet ville ikke
vært synlig hvis vi bare hadde fokusert på fødselsvekten i det første svangerskapet,
påpeker Sima.
Også uten svangerskapskomplikasjoner
Svangerskapskomplikasjoner påvirker langtidsrisikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer. Men forskerne fant ut at selv hos kvinner uten slike komplikasjoner var fødselsvekten i de to første svangerskapene koblet til økt risiko for dødelighet.
Også kosthold, kroppsmasseindeks, røykehistorie og fysisk aktivitet er kjent som viktige indikatorer på hjerte- og blodårehelse. Disse faktorene kunne ikke forskerne se på. De hadde ikke tilgjengelige data, forteller Sima.
Kunstig igangsetting av fødselen eller planlagt keisersnitt kan påvirke fødselsvekten. Slike tiltak hadde ikke innvirkning på resultatene. Sima tror grunnen til dette
er at kvinnene i studien fødte til termin:
– Det er mest sannsynlig at denne populasjonen utgjør
en friskere gruppe, sier forskeren.
En tapt mulighet
– Barnets
fødselsvekt viser seg å være en viktig faktor for mors langsiktige helse. Men det er ikke nok å basere seg bare på informasjon fra mors første
fødsel. Ved å kombinere informasjon om barnets fødselsvekt ved både første og
andre fødsel, kan vi oppnå verdifull kunnskap om mors risiko for tidlig død på
grunn av kardiovaskulære sykdommer, understreker Sima.
Hun mener at
dette er noe mødrenes fastleger må ta hensyn til når de skal følge opp
pasienten senere i livet:
– Klinikere bør
ta hensyn til hele den reproduktive historien når de identifiserer
undergrupper med høy risiko som kan ha nytte av målrettet oppfølging,
konkluderer Sima.
Referanser:
Yeneabeba Tilahun Sima mfl.: Birth Weight in Consecutive Pregnancies and Maternal
Cardiovascular Disease Mortality Among Spontaneous and Iatrogenic Term Births:
A Population-Based Cohort Study. American Journal of Epidemiology. 2023. Doi.org/10.1093/aje/kwad075
Janet W Rich-Edwards mfl.: Duration of pregnancy, even at term, predicts long-term risk of coronary heart
disease and stroke mortality in women: a population-based study. American
journal of obstetrics and gynecology, 2015. DOI: 10.1016/j.ajog.2015.06.001
Janet W. Rich -Edwards mfl.: Pregnancy characteristics and women's future cardiovascular health: an underused opportunity to improve women's health? Epidemiol Rev., 2014. Sammendrag. DOI: 10.1093/epirev/mxt006
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
