Framtidens antibiotika

Behandling av kreft og multiresistente infeksjoner er to av de største utfordringene i helsevesenet i dag.

I Tromsø har man brukt ti år på å forske fram antimikrobielle peptider som kan drepe en kreftcelle på 20 minutter, og fjerne mer enn 99 prosent av sykehusbakterier (gule stafylokokker) i sår.

Det viser resultatene av dyreforsøk. Selv mot de multiresistente bakteriene har peptidene god effekt.

Håpet er at forskningen kan føre til utvikling av et nytt antibiotikum og en mer effektiv kreftbehandling om sju til ti år.

Kartlegging

Forskningsprosjektet begynte i 1994 da Øystein Rekdal, John S. Mjøen Svendsen og Lars Vorland begynte sitt prosjekt. De ville forske mer på et protein i melk (laktoferrin) som var kjent for å ha en antibakteriell effekt.

Proteiner er molekyler bygd opp av aminosyrer som er knyttet sammen i en kjede. Peptider er kortere kjeder av aminosyrer som er bygd opp på samme måte som proteiner.

Siden 1994 har de tre systematisk kartlagt hvilke kjemiske egenskaper molekylene skulle ha for å ta knekken på multiresistente bakterier og kreftceller. Kartlegging gir kunnskap om hvordan man fremstiller stoffer syntetisk, men også hvordan man “designer” dem slik at de har egenskapene man ønsker.

Hvis man for eksempel endrer sammensetningen av aminosyrer, kan man finne fram til peptider som er spesialdesignet for ulike bakterier.

Multiresistente

Det er et stort problem at mange bakterier ikke lenger lar seg knekke av antibiotika. Det som en gang var livreddende medisin er nå like effektivt som drops.

To av tre pasienter i England som blir smittet av den såkalte sykehusbakterien, har resistente bakterier. I Norge er ikke problemet like stort ennå, men det øker.

Direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Knut Schrøder, sier at sykehuset allerede har stiftet bekjentskap med dette. Smitten kom med pasienter som hadde vært innlagt ved utenlandske sykehus.

Med tuberkulose og andre sykdommer på fremmarsj blant annet i Russland, tror ikke Schrøder det er lenge før multiresistente bakterier blir et større problem ved norske sykehus. Behovet for å finne nye og bedre antibiotikum er derfor stort, og kanskje kan svaret ligge i et peptid fra et melkeprotein.

- Resultat fra forsøk med rotter viser at Lytix-peptidet fjerner bakterier i sår veldig bra. Sammenlignet med rotter som ikke fikk behandling, forsvant mer enn 99 prosent av sykehusbakteriene i sår hos rotter som ble gitt behandling med Lytix-peptidet, sier professor i organisk kjemi ved UiTø, John S. Mjøen Svendsen.

Kverker kreftcellene

Lytix-peptidet viser også lovende effekt på enkelte typer av kreftceller, ved at peptidet lager hull i cellehinnen og dreper cellen hurtig. Forsøk i laboratorium viser at kreftcellen er “oppspist” etter bare 20 minutter.

Ved kreftbehandling i dag er det vanskelig å bare drepe kreftcellene. Dessuten er det et problem med resistens dersom kreften kommer tilbake.

- Mens kreftbehandling i dag er med på å svekke immunsystemet, ser Lytix-peptidet ut til å spille på lag med immunsystemet. Vi har utviklet stoffer som er i stand til å oppsøke og ødelegge enkelte typer kreftceller og samtidig ikke berøre de funksjonsfriske cellene. Peptidet ser også ut til å få immunsystemet til å “huske” kreftcellene. På den måten hindres resistens, sier førsteamanuensis i biokjemi ved UiTø, Øystein Rekdal.

Langt fram i tid

Egentlig var de sent ute da de begynte å forske på dette, men det anser de bare som en fordel. Da kunne de nemlig trekke lærdom av det grunnarbeidet andre hadde gjort, og som ikke var vellykket.

I dag er Tromsø-miljøet veldig langt framme på dette forskningsfeltet. Ifølge forskningsdirektør ved UiTø og styreleder i Lytix Biopharma, Ingvild Broch, har de mottatt strålende omtale på internasjonale konferanser.

Teknologien er nå patentsøkt over hele verden, men det er fremdeles langt fram til den dagen da legemidler mot bakterier og kreft finnes i apotekhyllene.

- Det er viktig å være klar over at utviklingen av et legemiddel i gjennomsnitt tar åtte år og koster i overkant en milliard korner. Vi ønsker å konsentrere oss om det vi er best på, nemlig de mest kunnskapskrevende og minst økonomisk krevende fasene av legemiddelutviklingen. Ideen er så å lisensiere rettighetene til større legemiddelselskap med kapasitet til å føre stoffene ut i apotek og sykehus, sier Øystein Rekdal.|