Hos mennesker er nedsatt allmenntilstand med sterkt svingende feber vanlige symptomer, og sykdommen kalles derfor også svingefeber.

Middelhavsfeber og Maltafeber er andre betegnelser på sykdommen, som tidligere var mest vanlig i Middelhavsområdene og Nord-Afrika.

Brucellose er en alvorlig sykdom som er vanskelig å behandle. Sykdommen medfører en lang syke- og rekonvalesensperiode.

Storfebrucellose ble erklært utryddet i Norge i 1953. Brucellose hos sau, geit og gris har aldri vært påvist her i landet. De siste årene er marine Brucella-bakterier påvist hos hval og sel, men det er uklart hvorvidt disse variantene kan forårsake sykdom hos mennesker.

Hos mennesker i Norge er brucellose meget sjelden, med noen få tilfeller per år, alle smittet i utlandet, med et unntak av smitte ved laboratoriearbeid.

Smittestoff

Bakterier i slekten Brucella. I zoonosesammenheng er det spesielt B. abortus (storfe), B. melitensis (småfe) og B. suis (svin) som er aktuelle. B. canis (hund) kan i sjeldne tilfeller også gi sykdom hos mennesker.

 Forekomst

Sykdommen finnes ikke hos husdyr i Norge. Den er mest vanlig hos dyr og mennesker i Midtøsten, Afrika, Asia og Sør-Amerika, men fi nnes også i noen sydeuropeiske land.

Symptomer hos menneske

Det mest karakteristiske symptomet er svingende feber og svettetokter, ellers symptomer som hodepine og leddsmerter. Et kronisk sykdomsbilde med slapphet og depresjoner er ikke uvanlig, og kan vare i flere år.

Inkubasjonstid

Vanligvis en til tre uker, men kan være opp til flere måneder.

Smittemåter

Inntak av upasteurisert melk og produkter av upasteurisert melk. Kontakt med smittede dyr, spesielt storfe, geit, sau og svin.

Forebygging

Unngå upasteurisert melk og produkter av upasteurisert melk ved utenlandsreiser. Bakteriene ødelegges ved varmebehandling (pasteurisering).

Behandling

Antibiotika. Sykdommen krever ofte lang behandlingstid.