Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Hvordan kan idretten bli mer miljøvennlig og bærekraftig?
Klubber og utøvere kan ta tak, men smartere organisering fra toppen er viktig.
Klimaendringene er en av våre største utfordringer. De påvirker alle, også idretten. Og idretten setter sine miljøavtrykk.
Klimaendringene påvirker kanskje særlig vinteridrettene. De må ha et pålitelig kjølig klima. Derfor er det i idrettens beste interesse å være en del av løsningen.
Bærekraft?
Begrepet brukes ulikt. Næringsliv og politikere snakker ut fra FNs bærekraftsmål, men også om mulighetene for å skape utvikling og materiell vekst.
– Som forskere må vi være mer presise og tydelige på hva vi legger i begrepet. Da blir definisjonen gjerne smalere, sier Morten Renslo Sandvik ved Norges idrettshøgskole (NIH).
– Jeg snakker helst om økologisk bærekraft, om å forvalte naturressurser på en måte naturen og økosystemene tåler.
Idrettens organisasjoner jobber med dette. Idrettsforbundet med langsiktige strategier og enkeltklubber med enkelttiltak.
– Flere idrettsklubber, -lag og -kretser er klar over problemene. Golfklubber er oppmerksomme på arealbruk og motorsportklubber på problemene deres aktiviteter medfører, sier Morten Renslo Sandvik.
En del klubber og idretter har så satt i gang egne tiltak. Dykkerklubber driver søppelplukking på havbunnen, og det er lenge siden vi hørte om plogging første gang: jogging med søppelplukking.
– Det fine her er at utøverne kombinerer aktiviteten de uansett driver med, med en innsats for miljøet.

Alle nivåer viktige
I tillegg kommer tiltak på forbundsnivå, som Skiforbundets fokus på fluor. Idretten jobber med dette på alle nivå, og selv om ikke alt er i mål, er det mye positivt på gang, mener han.
– Bærekraft går også ut over selve idretten, mener forsker Chris Horbel fra NIH. For idretten kan ikke bare bli mer bærekraftig selv, den kan også inspirere andre.
– Klubbene selv gjør veldig mye riktig allerede, for eksempel med bruktmesser for utstyr og fokus på forbruk av vann og energi. Riktig håndtering av avfall er også utbredt, sier Horbel.
Hun sier den enkelte for eksempel kan gjøre mye for å begrense transport med samkjøring.
Men riktig organisering – på høyere nivå – er vel så viktig.
– Turneringer og konkurranser kan samles slik at det krever mindre transport.

– Finn partnere
De to mener idrettslagene også bør tenke utover seg selv. At de kan bruke ressursene utenfor selve idretten bedre, siden lagene jo gjerne har små ressurser selv.
– De kan skaffe seg partnere for å sette i gang tiltak. Sponsorer for utstyr, partnere som bidrar med mat til arrangementer, eller som kan hjelpe med transport og logistikk. Her er det mye å hente, mener Chris Horbel.
Hør Morten Renslo Sandvik og Chris Horbel i denne episoden av NIH-podden:
Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:
-
Slik vil forskarane gjere farleg OL-sport tryggare
-
Dette bør du vite om syndromet som rammar mange unge idrettsutøvarar
-
Kreatin, pre-workout og proteintilskudd: treningseffekt eller bortkastede penger?
-
Formtopping: Dette gjer du dei siste vekene før konkurranse
-
Denne forskaren har no ansvar for barnefotballen i Vålerenga
-
Suksesstrenar: – Foreldre og trenarar må dempe ambisjonane