Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Kontrollrommet til syklotronlaboratoriet ved UiO.
Kontrollrommet til syklotronlaboratoriet ved UiO.

Studentene strømmer til nukleærteknologi. Men hva skal de jobbe med?

Vi spurte noen av virksomhetene som har etterlyst kunnskap om atomkjerner og radioaktivitet.

I høst begynte de første studentene på det nyoppstartede programmet kjernefysikk og nukleærteknologi ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Samtidig ble Norsk nukleært forskningssenter åpnet. Vi har spurt flere av aktørene på feltet om hvorfor denne kompetansen er så etterspurt.

Nukleærteknologi handler om kjernefysiske reaksjoner og radioaktivitet. Det vil si anvendt kjernefysikk. Kjernefysikk er læren om atomkjernen, både hvordan den er bygd opp og hvordan den endres gjennom reaksjoner. Kjernekraft og radioaktive kreftmedisiner er eksempler.

Oslo er en hotspot for radioaktive legemidler

– UiO har en sterk kompetanse i radiokjemi. Slik har det vært helt siden professor Ellen Gleditsch jobbet med Marie Curie i Paris. Oslo har blitt en hotspot for radiofarmasøytisk forskning og etablering av radiofarmasøytiske oppstartselskaper, sier Thor Audun Saga, som leder Syklotronsenteret.

Thor Audun Saga leder Syklotronsenteret.
Thor Audun Saga leder Syklotronsenteret.

Radiofarmasi er radioaktive legemidler. De brukes til både å stille diagnose og til behandling av sykdommer.

Syklotronsenteret produserer kortlivede radioaktive stoffer som brukes i det som heter PET-skanninger ved sykehus og klinikker i hele landet. PET er en undersøkelse der kroppen din blir skannet etter at du har fått injeksjon av radioaktivt merket sukker. Undersøkelsen brukes for å påvise ulike sykdommer, ofte kreft.

– Satsingen på nukleærteknologi vil kunne ta denne stafettpinnen videre og sørge for at radiofarmasi blir en viktig bidragsyter til helsenæringen og et nytt eksporteventyr for Norge, sier han.

Radioaktive medisiner: Flere bedrifter etableres i Oslo-området. Bildet er fra laboratoriene til Agilera Pharma AS.
Radioaktive medisiner: Flere bedrifter etableres i Oslo-området. Bildet er fra laboratoriene til Agilera Pharma AS.

Ett av legemidlene som allerede er blitt et eventyr, er kreftmedisinen Xofigo. Det er et beinsøkende radioaktivt stoff som gis intravenøst og avgir stråling akkurat der kreftcellene vokser.

Jan Børge Jakobsen er administrerende direktør i Bayer AS.
Jan Børge Jakobsen er administrerende direktør i Bayer AS.

Utviklingen startet ved Syklotronlaboratoriet ved UiO. I 2014 ble legemiddelet solgt til selskapet Bayer AS for 17,6 milliarder kroner.

En syklotron er en type partikkelakselerator hvor ladde partikler får høy fart. Syklotronen ved UiO brukes blant annet til å forske på atomkjerner og til å studere hvordan protonstråler påvirker celler. Det siste er forskning som er relevant for protonterapi, en kreftbehandlingsform som kommer til Norge om et års tid.

Jan Børge Jakobsen, administrerende direktør i Bayer AS, har store forventninger til ny-etableringen Norsk nukleært forskningssenter.

– God tilgang på dyktig og relevant nukleær kompetanse er en forutsetning for å lykkes med vår forskning, utvikling og produksjon av radiofarmasøytiske kreftterapi-produkter, sier han.

Stort kompetansebehov hos norske myndigheter

– Vi er avhengige av sterke fagmiljøer for å håndtere strålevern, atomberedskap og radioaktiv forurensning, sa minister for forskning og høyere utdanning, Sandra Borch, da hun åpnet Norsk nukleært forskningssenter i august.

Astrid Liland jobber i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet .
Astrid Liland jobber i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet .

Hun minnet om at krigen i Ukraina har gitt ny aktualitet til beredskap på det nukleære området, med angrep like ved Europas største kjernekraftverk Zaporizjzja.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er myndighet på området strålevern, atomsikkerhet og ikke-spredning, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

– Vi har behov for kandidater med kompetanse innen mange temaer, sier Astrid Liland hos DSA.

Liland nevner i fleng: kjernekjemi og radioøkologi, nukleærmedisin, kjernekraftteknologi, nedbygging av atomanlegg, forsvarlig håndtering av radioaktive utslipp og avfall, og atomberedskap.

Radioaktive ryddejobber

Ann-Cathrin Becken i Norsk nukleær dekommisjonering.
Ann-Cathrin Becken i Norsk nukleær dekommisjonering.

Norge har fire forskningsreaktorer som nå er tatt ut av drift. Å demontere utstyret og fjerne radioaktivt materiale kalles dekommisjonering. Oppryddingen blir et komplisert og tidkrevende arbeid de neste 20–25 årene.

– Dekommisjonering av forskningsreaktorene er et første-gang-i-Norge-prosjekt, sier Ann-Cathrin Becken fra Norsk nukleær dekommisjonering. De har ansvaret for oppryddingen.

Hun påpeker at vi i Norge må bygge ny nukleær kompetanse til å forberede og gjennomføre dekommisjoneringen. Teoretisk grunnutdannelse innen nukleært område er viktig å kombinere med praktiske oppgaver.

Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft AS.
Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft AS.

– Det å bygge god kompetanse innen dekommisjonering er en god investering i framtidige dekomoppgaver innen både offshore og verftsindustrien, sier Becken. 

Hun mener kunnskapen også kan bli en eksportvare for Norge.

– Kjernekraft kommer, også i Norge

– Vi er overbevist om at kjernekraft vil bli en del av den framtidige energimiksen i Norge, og at det vil bygges flere titalls såkalte Små Modulære Reaktorer, SMR, sier Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft AS.

Han forteller at hver av reaktorene vil ansette 75–100 mennesker på fast basis. Flere av disse vil måtte være personer med nukleærkompetanse. I tillegg vil en kjernekraftsatsing i Norge kreve en opprustning av organisasjoner som DSA, NVE, OED og IFE.

– Vi tror altså det vil komme et stort behov for nukleær kompetanse, sier Hesthammer.

Powered by Labrador CMS