Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Endringer i kostholdet skaper utfordringer
Over hele verden skjer det et skifte fra tradisjonell mat til moderne, bearbeidede matvarer. Endringene i kostholdet skaper store utfordringer for urfolk i Arktis.
Jakt og sanking handler ikke bare om mat – det handler om å tilbringe tid med familien, være i naturen og å opprettholde kulturelle tradisjoner.(Foto: Kedardome / Mostphotos)
UiT Norges arktiske universitetUiTNorges arktiske universitet
Publisert
Urbanisering, globalisering og økonomisk press endrer matvanene. Tradisjoner, helse og bærekraft trues. Disse endringen er en del av et bredere skifte.
Og noen er mer sårbare enn andre.
– I løpet av de siste 30–40 årene har vi sett en endring i sykdomsbildet. Vi har gått fra infeksjonssykdommer til kroniske tilstander som fedme og diabetes. Dette er nå store globale helseutfordringer, sier Ingvild Jensen.
Hun er universitetslektor ved UiT Norges arktiske universitet. Jensen har de siste ukene undervist om bord på skoleskipet Statsraad Lehmkuhl, i kurset Arctic Future Pathfinders.
Ingvild Jensen under en forelesning om endringer i kosthold og ernæring. Kurset foregår om bord på skoleskipet Statsraad Lehmkuhl.(Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)
Tapet av tradisjonell mat
For urfolk har endringen i kosthold vært spesielt utfordrende. Tradisjonell og lokal kost, som fisk, sel, hval og reinsdyr, blir erstattet av bearbeidede varer kjøpt i butikk.
Skiftet har ført til en nedgang i grunnleggende næringsstoffer, og en økning i helseproblemer, forklarer Jensen.
– Urfolk har overlevd i tusenvis av år fordi de visste hva de skulle spise og hvordan de skulle få næringen de trengte. Men nå går tradisjonell mat tapt, og med den kunnskapen som har opprettholdt disse samfunnene, sier Jensen.
Helsekonsekvenser og forstyrring av kulturen
Innføringen av bearbeidede matvarer har ført til mer fedme, diabetes og andre kroniske sykdommer blant urfolk.
Jensen påpeker at mennesker kan være overvektige og samtidig underernærte. Vi kan få nok energi, men ikke de vitaminene og mineralene kroppen trenger.
Utover fysisk helse påvirker endringen i matvaner også mental helse og sosial samhørighet, mener forskeren.
Tørrfisk kan være en god kilde til kalsium.(Foto: Andreas Altenburger / Mostphotos)
Økonomisk og politisk press
Økende inntekter og urbanisering har også ført til at vi foretrekker andre typer mat en før. Og det er dyrt å importere ferske råvarer til avsidesliggende, arktiske regioner. Dette begrenser tilgangen til sunne alternativer.
Mat er tett knyttet til politikk, sier Jensen. Regjeringer kan påvirke kostholdet gjennom skatter på usunn mat, utdanning og subsidier for frukt og grønnsaker.
– Men de må også respektere urfolk og la dem bestemme hva de vil spise og hvordan de vil opprettholde sitt tradisjonelle kosthold, sier hun.
Student Soraya Grigoriou Gratton (til venstre) har en mastergrad i miljørett, og spesialiserer seg innen marin miljøbeskyttelse og arktisk rett ved UiT.(Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)
Veien videre
Jensen understreker hvor viktig det er å bevare tradisjonell kunnskap:
Annonse
– Hvis vi mister ferdighetene til å jakte, fiske og sanke, mister vi en viktig del av urfolkskulturen. Det er avgjørende å lære opp yngre generasjoner i hvordan de kan opprettholde disse praksisene, selv i møte med moderne utfordringer, sier hun.
