I august 2004 gjorde to forskere et oppsiktsvekkende funn. Under et dykk ved Sagaskjæret i Isfjorden oppdaget Jørgen Berge og Geir Johnsen de første levende blåskjellene på Svalbard siden vikingtiden.

– Det var en utrolig opplevelse å finne levende blåskjell her oppe. Vi visste at de hadde levd her i tidligere varme perioder, men dette var første gang vi fant dem levende i moderne tid, forteller Berge.

Berge er professor ved UiT Norges Arktiske Universitet, og Johnsen er professor ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU).

Siden den gang har blåskjellene gradvis etablert seg i stadig større antall. I år kunne forskerne for første gang plukke nok blåskjell til å lage en blåskjellsuppe om bord på forskningsskipet Helmer Hanssen. 

– Det er ganske spesielt å tenke på at vi nå har servert verdens første blåskjellsuppe laget av blåskjell fra Svalbard, sier Berge med et smil.

Klimaet endrer seg i nord

Under årets formidlingstokt, arrangert av UiT, ble det gjort nye funn av blåskjell i Magdalenefjorden – lengre nord enn noen gang tidligere. 

Blåskjellene ble oppdaget delvis nedgravd og skjult under fjell, godt beskyttet mot vinterens is.

– Dette er de nordligste levende blåskjellene som noen gang er rapportert på Svalbard, sier Berge og mener det er et tydelig bevis på hvor raskt klimaet endrer seg her i nord.

– Både spennende og trist

Blåskjell spiller en viktig rolle i kystøkosystemer, der de fungerer som en nøkkelart. På fastlandet gir de mat til sjøstjerner, fugler, krabber og fisk, samtidig som de skaper skjul for små krepsdyr og unge fisk. 

Selv om blåskjellene på Svalbard ennå ikke har denne rollen, mener forskerne at det bare er et tidsspørsmål før de kan få en lignende betydning.

– Det er både spennende og trist å observere denne utviklingen. På den ene siden er det fascinerende å se hvordan arter tilpasser seg et varmere klima. På den andre siden ser vi hvordan de fortrenger arter som er bedre tilpasset et kaldere, arktisk miljø, sier Berge.

Et varsel om fremtiden

Funnene av blåskjell på Svalbard er en påminnelse om de dramatiske endringene som skjer i Arktis. Når Polhavet i løpet av få tiår forventes å bli isfritt om sommeren, vil slike endringer bli stadig mer synlige.

– Blåskjellene er bare ett eksempel på hvordan klimaendringene påvirker økosystemene her i nord. Det gir oss et glimt av hva som kan komme i fremtiden, avslutter Berge.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Kyr endrar fjellandskap i Alpene

• 

  Slik kan du redusere polarisering

• 

  Sankthansaften: Årets farligste dag

• 

  Altasaken ble et symbol på samenes kamp

• 

  Kan bitte små alger hjelpe oss å redde verden?

• 

  Han jakter på ukjent liv i havet. Derfor skal forskeren seile med Statsraad Lehmkuhl

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER