Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.
Nå kan forskere gjøre langtidsmålinger i Polhavet
Et nettverk av supersterke tau henger mange kilometer ned i dypet, rigget med måleinstrumenter. Dette er begynnelsen på målinger som er viktige for forvaltning av området.
På arbeidsdekket på forskningsskipet «Kronprins Haakon» er fire kilometer med kevlartau spolet opp på vinsjene og avanserte forskningsinstrumenter ligger klare på dekk.
Småpraten har stilnet.
Det er full konsentrasjon under operasjon sjøsetting av Norsk Polarinstitutts nordligste og lengste instrumentrigg.
4.000 meter vertikalt
Polhavstoktet 2022 har nådd den vestre delen av Amundsenbassenget, et av fire dype områder i Polhavet. Her er den første instrumentriggen satt ut. En slik rigg er tau som går flere kilometer ned i havet med ulike måleinstrumenter festet på ulike punkter.
Den andre riggen står i Nansenbassenget lengre sørøst, et annet miljø som er skilt fra nabobassenget med en undervannsrygg, Gakkelryggen.
– Disse instrumentriggene flyter vertikalt i vannsøyla med et anker i bunn. Oppdriftselementer flere steder langs kevlartauet holder riggen stående i vannsøyla, forklarer forskningsingeniør Kristen Fossan som leder riggutsettinga.
Langs tauet er det festet avanserte instrumenter som måler ulike deler av vannsøyla, økosystemet, isen og menneskelig aktivitet. Alt sammen brikker i et puslespill som er viktige for å forstå Polhavet, som er i rask endring.
Måler året rundt
Selv om Arktis blir varmere, er det fortsatt et ekstremt miljø med kulde, mørke og isdekke mesteparten av året. For å forske her, spesielt om vinteren, kreves omfattende ekspedisjoner som koster mye.
Kun et par ekspedisjoner har tatt prøver fra Polhavet vinterstid og enda færre har gjort gjentakende observasjoner.
Oseanograf Paul Dodd leder forskningen på Polhavstoktet 2022. Han sier at utsettinga av riggene markerer starten på en ny, lang tidsserie som er måling og registrering over tid.
– Nå får vi en ny type datasett fra det sentrale Polhavet med kontinuerlige målinger året rundt fra to nøkkellokasjoner, over to år. Forskningen er unik og Polhavstoktet legger grunnlaget for dette, sier Dodd.
Polhavstoktet og riggene er hovedsakelig er finansiert av Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.
– Vi ivaretar Norges interesser gjennom å markere oss forskningsfaglig med tokt med F/F «Kronprins Haakon» og utsetting av rigger i det sentrale Polhavet, sier toktleder og direktør Ole Arve Misund.
Sammenlikner Amundsen- og Nansenbassenget
Økosystemet i Polhavet er understudert, men eksisterende forskning viser at det utfordres av de store og raske endringene i isdekket og vannet.
– Teorien er at Nansenbassenget sørøst er mer atlantifisert enn Amundsenbassenget, sier Dodd.
Atlantifisering betyr at Polhavet blir mer likt Nord-Atlanterhavet.
Jo mer varmt, atlantisk vann som strømmer inn i Polhavet på dypet, jo større sjanse for at det kan varme opp overflatevannet som kan bidra til å smelte havisen over.
I tillegg betyr det at Polhavet blir varmt nok for atlantiske arter som kan utkonkurrere de polare artene som er tilpasset kalde forhold og ofte avhengig av is.
Forventer mer trafikk
Med atlantifisering og minkende havis blir tidligere utilgjengelige områder tilgjengelig for mer menneskelig aktivitet.
– Vi forventer at det vil bli økt trafikk i Polhavet, som nye transportruter og eventuelt fiskeriaktivitet. For å kunne forvalte området best mulig må vi kartlegge hva som er verdifullt og sårbart her. Observasjonene fra instrumentriggene trengs for å forstå det nylig tilgjengelige marine miljøet og økosystemet, sier Paul Dodd.
Dodd leder programmet SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean) i regi av Framsenteret, som skal sette sammen et kunnskapsgrunnlag for best mulig forvaltning av Polhavet.
69 forskere og teknikere fra ni av Framsenterets medlemsinstitusjoner deltar. For å gi oppdaterte forvaltningsråd, jobber SUDARCO for å tette tre kunnskapshull:
- Hva er verdifullt og sårbart i Polhavet?
- Hvor tilgjengelig er de ulike delene av Polhavet i dag og hvor tilgjengelig vil områdene bli i framtida?
- Hva slags reguleringer finnes i dag og vil de være tilstrekkelige framover? Hvordan kan man eventuelt endre disse reguleringene?
Målingene fra instrumentriggene blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for SUDARCO, men også for andre prosjekter.
Nytt fokusområde i Polhavet
Instrumentriggene er en forlengelse av Polarinstituttets instrumentnettverk i Polhavet.
Riggen i Amundsenbassenget er plassert 270 nautiske mil (500 kilometer) oppstrøms fra de liknende instrumentriggene som står i Framstredet, hvor polarinstituttet har over 30 år lange måleserier.
I tillegg står riggene i et av fokusområdene for det nye observasjonsnettverket som etableres innen EU Horizon 2020-prosjektet, Arctic PASSION.
Prosjektet skal utvikle et helhetlig, arktisk system av observasjoner gjennom internasjonalt samarbeid og koordinering.
Forskningsrådgiver for Arctic PASSION, Anna Nikolopoulos, arbeider med nettverket i den atlantiske sektoren av Polhavet. Hun mener at det er mye å vinne ved å samle inn data i noen dedikerte plasser, felles for flere forskjellige fagområder.
– Det er knapt noe annet miljø på jorda som endrer seg så raskt som Polhavet. Langtidsdataene blir åpne og tilgjengelige for alle. Målet er at standardiserte forskningsmetoder og lange tidsserier med observasjoner i fokusområdene, skal gi oss ny kunnskap til å forstå Polhavet best mulig, sier Nikolopoulos.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?
-
Ukjent polarhelt gjorde suksess under VM på ski
-
Har du sett dette? Da ønsker forskerne å høre fra deg
-
Smelterekord for Svalbards største isbré: Forskerne ble overrasket da de oppdaget årsaken
-
Denne isen er 1,2 millioner år gammel
-
Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?
-
Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?
