Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Hvorfor synger den digre selen mindre?

Flere arter presses til det ytterste.  Det kan høres.

Hannene blant selen storkobbe synger i paringstiden. Men syngingen har falt betydelig siden 1990-tallet i Kongsfjorden på Svalbard.
Publisert

Minkende sjøis og tilbaketrekking av isbreer er blant de tydeligste tegnene på hvordan global oppvarming endrer Arktis. 

Disse endringene skjer raskere i det nordlige Barentshavet enn noe annet sted i Arktis. 

Dette gjør de norske høyarktiske områdene til et varslingssystem for klimaendringer i hele regionen.

Marinbiolog Kit M. Kovacs leder forskningsprosjektet som studerer marine pattedyr i Kongsfjorden på Svalbard.

Endringene danner bakteppet for forskningsprosjektet «Arktiske marine pattedyr i en tid med klimaendringer: en casestudie fra Kongsfjorden (ARK)». 

Forskning på Svalbard

Under Svalbard Science Conference fortalte mangeårig forsker på Svalbard, marinbiolog Kit M. Kovacs fra Norsk Polarinstitutt, om arbeidet i ARK og foreløpige resultater. (Se foto under)

Svalbard Science Conference holdes annen hvert år og samler forskere fra mange land på det som er den eneste konferansen i sitt slag, helt viet til forskning på Svalbard. 

Årets temaet peker på at Arktis er et felles ansvar: «Svalbard som arktisk hotspot for klimaendringer og internasjonalt samarbeid». (Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt)

Lange tidsserier 

Forskerne i ARK benytter seg av gamle og nye tidsserier. Slik tester de hypoteser om hvordan marine pattedyr blir påvirket av global oppvarming.

I løpet av de fem første årene av ARK har forskerne studert mulige klimaeffekter i Kongsfjorden på Svalbard. 

De har kombinert flere forskningsmetoder. En metode kalles «passiv akustisk overvåking», der undervannsmikrofoner registrere lyder i sjøen. De har også over 15 års observasjonsdata, analyser av fiskesamfunn og sporingsdata fra sel og hvalross.

Resultatene viser store endringer de siste tiårene. En av endringene kan til og med høres. En vanlig sel på Svalbard er den store og litt skjeggete selen storkobbe. Hannene synger gjerne i paringstiden. Men noe har skjedd.

– Sangaktiviteten til storkobbehanner i paringstiden har falt dramatisk siden 1990-tallet. Nå topper aktiviteten seg etter at sjøisen er borte – en tidsforskyvning som skaper en «mismatch» mellom yngleområder og dyrenes naturlige atferd, sier Kovacs.

I 2023 hadde et cruiseskip seks gummibåter med passasjerer ute på Kongsfjorden. Turistene skulle se på en isbjørn i området – til tross for at øyene er et naturreservat for fugl. Hendelsen førte til et forelegg på 100.000 kroner fra Sysselmesteren på Svalbard.

Forskjeller mellom vest- og østkyst

Undervannslydene avslører også tydelige forskjeller mellom Svalbards vest- og østkyst. 

I Kongsfjorden domineres lydbildet av båtstøy store deler av året, mens østsiden av Svalbard preges i større grad av naturlige lyder fra hvalross, storkobbe, narhval og grønlandshval – og svært lite skipstrafikk.

I Kongsfjorden har tykkelsen av havisen og snøen på havisen blitt betydelig mindre. På bildet er havisforsker Sebastian Gerland på feltarbeid i Kongsfjorden.

– Akustiske undersøkelser viser at fiskesamfunnet i Kongsfjorden er i endring. Det er nå færre små fisk og flere mellomstore og store individer. Dette tyder på at den lille polartorsken, en typisk arktisk art, er i tilbakegang, mens vanlig torsk fra sør øker i antall, sier Kovacs.

Analyser viser at de to torskeartene både konkurrerer og har et predator–byttedyrforhold. 

I tillegg er dietten til den lokale svalbardrøya sammenlignet med den innførte pukkellaksen, og resultatene viser betydelig overlapp – et tegn på konkurranse mellom artene.

Det blir færre av den vesle polartorsken (bildet), mens vanlig torsk fra sør øker i antall i Kongsfjorden.

Leveområder forsvinner 

ARK-prosjektet har også kartlagt liggeplasser for steinkobbe, som nå er veletablerte inne i Kongsfjorden. 

Forskerne har fanget og utstyrt ringsel, steinkobbe og storkobbe med biologgere for å undersøke hvordan de samspiller i fjorden. 

Ringsel holder seg hovedsakelig nær brefrontene, mens storkobbe og steinkobbe lever i grunnere områder – men stor individuell variasjon reduserer direkte konkurranse.

Analyser viser likevel en rask nedgang i ringselens leveområder de siste tre tiårene, en trend som ventes å fortsette. 

Genetiske studier avslører dessuten at ringselbestandene i Arktis er mer sammensatte enn tidligere antatt, med unike økotyper i ulike områder.

Mindre is betyr også færre trygge områder for hvile og reproduksjon for ringsel. Bildet viser en ringselunge på et isflak i Kongsfjorden.

Presses til det ytterste 

Funnene fra ARK-programmet viser et Arktis i dramatisk endring.

– Havisen smelter, økosystemene forandres, og flere arter presses til det ytterste, sier Kit M. Kovacs.

Referanser:

Samuel M. Llobet, Kit M. Kovacs mfl.: Bearded seal vocalisations across seasons and habitat types in Svalbard, NorwayPolar Biology, 2021. Doi.org/10.1007/s00300-021-02874-9

Olof Bengtsson, Kit M. Kovacs mfl.: Cetacean spatial trends 2005–2019 in Svalbard, NorwayPolar Research, 2022. Doi.org/10.33265/polar.v41.7773

Olof Bengtsson, Kit M. Kovacs mfl.: Marine diet of anadromous Arctic char (Salvelinus alpinus) and pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in Svalbard, NorwayPolar Biology, 2023. Doi.org/10.1007/s00300-023-03196-8

Samuel M. Llobet, Kit M. Kovacs mfl.: The Arctic and the future Arctic? Soundscapes and marine mammal communities on the east and west sides of Svalbard characterized through acoustic dataFrontiers in Marine Science, 2023. Doi.org/10.3389/fmars.2023.1208049

Natalia Gorska mfl.: Fish in Kongsfjorden under the influence of climate warmingFrontiers in Marine Science, 2023. Doi.org/10.3389/fmars.2023.1213081

Aqqalu Rosing-Asvid, Kit M. Kovacs mfl.: An evolutionarily distinct ringed seal in the Ilulissat IcefjordMolecular Ecology, 2023. Doi.org/10.1111/mec.17163

Viivi Pöyhönen, Kit M. Kovacs mfl.: High Arctic “hotspots” for sperm whales (Physeter macrocephalus) off western and northern Svalbard, Norway, revealed by multi-year Passive Acoustic Monitoring (PAM). Scientific Reports, 2024. Doi.org/10.1038/s41598-024-56287-9

Lonnie Mikkelsen, Kit M. Kovacs mfl.: Force of habit – distinct interannual site fidelity by Svalbard walrusesScientific Reports, 2024. Doi.org/10.1038/s41598-024-66370-w

Kit M. Kovacs mfl.: Climate warming impacts on ringed seal breeding habitat in Svalbard. Ecological Modelling, 2024. Doi.org/10.1016/j.ecolmodel.2024.110790

Robert C. Lacy, Kit M. Kovacs mfl.: Linking PVA models into metamodels to explore impacts of declining sea ice on ice-dependent species in the Arctic: the ringed seal, bearded seal, polar bear complex. Frontiers in Conservation Science, 2024. Doi.org/10.3389/fcosc2024.1439386

Chloé R. Nater, Kit M. Kovacs mfl.: Integrated harvest sustainability assessment for ringed seals in SvalbardEcosphere, 2024. Doi.org/10.1002/ecs2.70020

Olof Bengtsson, Kit M. Kovacs mfl.: Summer and polar night diets of polar cod and Atlantic cod in Kongsfjorden, Svalbard. Marine Ecology Progress Series, 2024. (Sammendrag) Doi.org/10.3354/meps14700

Morgan L. McCarthy, Kit M. Kovacs mfl.: Range-wide population structure, diversity and recent evolutionary history of the bearded sealMolecular Ecology, 2025. Doi.org/10.1111/mec.17643

Alexander Postel, Kit M. Kovacs mfl.: Highly pathogenic avian influenza virus (H5N5) detected in an Atlantic walrus (Odobenus rosmarus rosmarus) in the Svalbard Archipelago, Norway, 2023. Emerging Microbes & Infections, 2025. Doi.org/10.1080/22221751.2025.2456146

Lonnie Mikkelsen, Kit M. Kovacs mfl.: Spatial overlap between harbour, ringed and bearded seals in Kongsfjorden. Marine Ecology Progress Series, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.3354/meps14955

Marc Rams i Rios, Kit M. Kovacs mfl.: Reassessing ringed seal abundance in Isfjorden using UAVsMarine Mammal Science, 2025. Doi.org/10.1111/mms.70076

Naïs Caron Delbosc, Kit M. Kovacs mfl.: Development of a conservative automated tonal detector for bearded seals. Bioacoustics, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/09524622.2025.2568528

Powered by Labrador CMS