Denne artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret - les mer.
Arktis blir stadig grønnere viser ny rapport. Bildet viser tundraen i Sassendalen på midtre Spitsbergen.(Foto: Cornelia Jaspers / Norsk Polarinstitutt)
Arktis blir stadig grønnere
Tundraen har blitt betydelige grønnere fra 2019 til 2020, viser den globale klimarapporten.
De årlige globale rapportene om klimaets tilstand kalt State of the Climate oppsummerer den mest oppdaterte informasjonen om klimaendringene i alle deler av verden og hvordan økosystemene påvirkes av disse endringene.
Årets oppdatering for arktiske landområder viser at endringene skjer raskt.
Bare fra 2019 til 2020 økte tundraens grønnhet med 4 prosent. Fra startåret i 2000 til 2020 har tundraen blitt omtrent 8,5 prosent grønnere.
Satellitter måler endringer
– Vegetasjonens grønnhet måles ved hjelp av satellitter, mens overvåkingsprogrammer og andre undersøkelser gjort av biologer i naturen, bidrar til å forklare resultatene fra de satellittbaserte overvåkningene, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke.
Bjerke arbeider på Norsk institutt for naturforskning sin avdeling ved Framsenteret i Tromsø. Bjerke og hans kollega seniorforsker Hans Tømmervik er de norske bidragsyterne til kapitlet om tundraens grønnhet i rapporten.
Busker og trær
Fra flere steder i Arktis har det blitt rapportert om betydelig økning i volum av busker og små trær.
I tillegg har de høye temperaturene i Arktis ledet til tidligere snøsmelting om våren og senere ankomst av snø og frost om høsten.
Dette har gitt vegetasjonen en lengre vekstsesong, noe som gjør at også kortvokst arktisk vegetasjon blir tettere og kan produsere mer klorofyll. Det vil si at det blir mer klorofyll per kvadratmeter. Dette klorofyllsignalet fanges opp av satellittene og omtales som grønnhet.
Tidsserie for sesongens høyeste grønnhet for perioden 2000 til 2020 for hele det arktiske området, inkludert Finnmarkskysten, Bjørnøya, Jan Mayen og Svalbard.(Illustrasjon: Utdrag fra rapporten)
Størst endring lengst nord
Fra norsk Arktis inngår Svalbard, Jan Mayen og kysten av Finnmark. Alle disse områdene viser økt grønnhet siden oppstarten av tidsserien i 2000.
Det er spesielt de østlige og kaldeste områdene på Svalbard som viser størst økning. Dette gjelder blant annet Edgeøya, Barentsøya, Agardhfjellet og indre Wijdefjorden.
– Hvilke effekter vil dette kunne gi?
– Dette er områder som tradisjonelt har vært kjølt ned av havis også i deler av vekstsesongen, men med stadig tidligere isfrie farvann reduseres den kjølende effekten av havisen. Havet øst for Spitsbergen viser en sterkere oppvarmingstrend enn havet vest for Spitsbergen. Det er hovedårsaken til at nettopp disse områdene viser økt produktivitet, sier Jarle Bjerke.
– Enn på land?
– For rein vil det gi økt fôrtilgang, mens for høyarktiske planter i området kan økt konkurranse fra mer varmekjære arktiske planter være negativt, ettersom høyarktiske planter vokser saktere og er konkurransesvake.
Isen på og rundt Svalbard tiner hurtig og bidrar til at landområdene blir varmere og grønnere. Her fra Linnévatnet.(Foto: Jarle W. Bjerke)
Brunere i øst
Annonse
Til tross for en betydelig økning for Arktis som helhet er det tundraområder som har redusert grønnhet siden 2000.
Dette gjelder spesielt to store områder i Sibir. Det ene dekker et stort areal rundt industribyen Norilsk. Det andre er et langt kystområde ved Østsibirhavet.
Rapporten konkluderer ikke om årsaken til den betydelige reduksjonen i disse områdene, men den viser at et varmere Arktis ikke stimulerer til økt plantevekst i alle tundraområder.
– Redusert grønnhet er også kjent under begrepet «bruning». Flere studier viser at varmere vinterklima kan skade planter og lede til bruning, avslutter Bjerke.
