– I et raskt skiftende miljø er arktiske samfunn og deres levebrød sårbare, sier Hans Tømmervik. Han er forsker i NINA – Norsk institutt for naturforskning. 

– Disse samfunnene har også potensial til å gi et stort bidrag til å dempe klimaendringer og stanse tap av verdifull natur. Men da må deres mulige bidrag anerkjennes.

Han er en av forskerne fra Framsenteret i Tromø som har bidratt i forskningsprosjektet CHARTER. 

Norske og utenlandske forskere har studert hvordan klimaendringer og biologisk mangfold behandles i ulike nasjonale og internasjonale rapporter, studier og politiske dokumenter.

Rekord i vitenskapelige vurderinger per innbygger

– Det er skrevet et stort antall rapporter om den nyeste vitenskapelige forskningen rettet mot beslutningstakere i den arktiske regionen. Da vi begynte å telle opp, så viste det seg at ingen andre regioner i verden har så mange vitenskapelige vurderinger per innbygger som i Arktis.

Det sier forsker Sirpa Rasmus ved Arktisk senter på Universitetet i Lappland i Finland.

Studien omfattet 80 dokumenter fra fire land i de europeiske nordområdene. Resultatene fra denne studien er nylig blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet One Earth.

Hensikten var å finne ut hvordan disse dokumentene ble satt i sammenheng. De handler om vidt ulike ting som arealbruk, biologisk mangfold, klimaendringer, lokalsamfunn og livsgrunnlag i nordområdene.

– Vi var interessert i å finne ut om slike rapporter og veiledere vurderte komplekse tverrsektorielle problemstillinger hver for seg, eller om de så og vurderte slike problemstillinger i sammenheng, sier forsker Dorothee Ehrich fra UiT Norges arktiske universitet.

Får innsikt i måten rapporter brukes i politikken

Forskerne fant ut at det er noen hull i hvordan rapporter og veiledere ses i sammenheng. 

Studien viser at det er nyttig for forskere, interessenter og forvaltning å forstå hvordan saker behandles. Disse dokumentene danner grunnlaget for beslutninger som tas i «den virkelige verden». Det vil si på spillebanen for myndigheter og politikk. 

Dermed kan forskerne bistå forvaltningen i komplekse saker slik at de kan ta veloverveide beslutninger. Dette kan være beslutninger som vil ha positive ringvirkninger for flere sider av samfunnet og for livsmiljøet. 

– Men det som var påfallende, var hvor sjeldent lokalsamfunn og lokale næringer ble sett på som aktører med evne og makt til å påvirke disse andre store sakene, sier forsker Jarle W. Bjerke i NINA.

Lokalsamfunn blir gjerne sett på som noe som påvirkes, ikke noe som kan påvirke.

– Likevel har mange tradisjonelle næringer en sterk innflytelse på det omkringliggende miljøet. De utnytter store arealer på land og til havs. På samme måte ble biologisk mangfold sett på som et «offer». Det vil si noe som må ofres for å oppnå andre delmål, sier Bjerke. 

Utbygging går ut over artsmangfoldet

Den viktigste årsaken til at arter forsvinner fra landskapet, er endringer av arealer og utbygging, forteller Hans Tømmervik. 

– Vi bygger ut hyttelandsbyer, veier, vannkraft og vindkraft. Vi hogger store hogstflater, samt lar kulturlandskapet gro igjen. Da endres livsmiljøet til artene som lever i landskapet så mye at de forsvinner. Dermed reduseres artsmangfoldet. Er endringene store nok, vil økosystemet endres sterkt med fare for at det kollapser, sier Tømmervik.

Forskning har vist at artsmangfold gir naturen sterkere motstandskraft mot større endringer. Naturen henter seg inn igjen etter forstyrrelser. Det er viktige egenskaper. Slik kan naturen selv beskytte oss mot ekstremvær, flom og tørkeperioder som følge av klimaendringene.

– Et godt eksempel er ekstremværet Hans. Det førte til flomskader langs elver og i jordbruksområder som før var myr og sumpskog. Mange av disse skadene hadde blitt redusert hvis en hadde latt en del myr og sumpskog, med sin store oppsugingsevne, være intakt, sier Tømmervik. 

– Hvilke råd vil dere som forskere gi for fremtidige politiske anbefalinger?

– Vi tror at beslutningstaking og endringsorientering vil fungere bedre hvis vi forstår problemstillinger og pågående prosesser i sammenheng. Vi må behandle dem som en helhet, ikke som separate enheter. Det vil kreve en langt bedre forståelse og kommunikasjon på tvers av sektorer og nasjoner, og også på lokale nivåer slik som kommune og fylke. I dagens situasjon kan dette høres utopisk ut. Likevel er det verdt å strebe etter.

Referanse: 

Sirpa Rasmus mfl.: Policy documents considering biodiversity, land use, and climate in the European Arctic reveal visible, hidden, and imagined nexus approaches (PDF). One Earth, 2024. Doi.org/10.1016/j.oneear.2023.12.010

Artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret

Framsenteret er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Framsenteret?

• 

  Riktig frøblanding kan løse konflikt mellom bonde og gås

• 

  Arktisk skipsfart har vokst med sju prosent i året det siste tiåret

• 

  Pukkellaksen hjelper forskerne

• 

  Forskerne i Polhavet fikk bingo i alger. Det vil gi ny kunnskap om grunnlaget for alt liv i havet

• 

  Mennesket er den største trusselen for Polhavet

• 

  Er dette Norges eldste møteplass?

Les flere saker fra Framsenteret her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER