Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Fem gamle krokete spyd av tre vises mot en svart bakgrunn.

Her er noen av de eldgamle spydene, utstilt på sitt eget museum, Forschungsmuseum Schöningen, like i nærheten av funnstedet.

(Foto: Volker Minkus/MINKUSIMAGES, NLD)

Dette er 300.000 år gamle spyd

Et fantastisk funnsted i Tyskland skjulte flere titalls våpen brukt av tidlige mennesker.

Ingrid Spilde journalist

tirsdag 09. april 2024 - 04:31

Det pleier ikke være særlig mye igjen av tregjenstander etter flere hundre tusen år i jorda.

Likevel har vi grunn til å tro våre forfedre har brukt slike redskaper svært lenge. De første indirekte bevisene – slitemerker på steinredskaper – er over 1,5 millioner år gamle. I tillegg er det funnet rester av redskaper som er flere hundre tusen år gamle.

Men lite kan måle seg med funnene fra Schöningen i Tyskland.

Hele spyd

Her ble det oppdaget redskaper av tre tidlig på 1980-tallet. Det viste seg at de var svimlende 300.000 år gamle. Så eldgamle og godt bevarte treredskaper var aldri funnet før.

I løpet av utgravninger på 1990- og 2000-tallet dukket det opp en forbløffende mengde redskaper av tre – noen fortsatt hele – i tillegg til knoklene fra mellom 20 og 25 store dyr.

Nå har arkeolog Dirk Leder fra Lower Saxony State Office for Cultural Heritage og kollegaene hans endelig gått igjennom hele samlingen. De mener gjenstandene kan fortelle oss mye om det tidlige menneskets utvikling.

Jaktvåpen

Menneskene som lagde gjenstandene, levde i overgangsfasen mellom to tidligere mennesketyper: Homo heidelbergensis/Homo erectus og neandertalere. Den gangen lå funnstedet ved en innsjø i et skoglandskap.

Og på dette stedet har fortidsmenneskene altså lagt igjen en anselig mengde spor.

Til sammen 187 tregjenstander er gravd fram, og blant disse er det minst ti spyd. I tillegg er det også sju kastestikker med spiss i begge ender.

Forskerne mener det er snakk om ulike våpen til jakt.

Åtte eldgamle krokete trespyd og seks litt kortere kastestikker på rekke og rad, mot en svart bakgrunn. — Seks kortere kastestikker til høyre og spyd til venstre. De lengste spydene er over to meter lange.

Sofistikerte redskaper

Menneskene som lagde gjenstandene, må ha tatt i bruk mange ulike teknikker for trearbeid, mener forskerne. Det er tydelig at det lå mye kunnskap bak produksjonen.

Folkene hadde for eksempel valgt spesielle tresorter. Til spydene brukte de særlig gran, som har hard og spenstig ved. Men det vokste ikke gran i nærheten av funnstedet, så menneskene må ha tatt med seg emnene fra andre steder.

Spydmakerne fjernet barken og tilpasset spydene, både ved å spisse dem i den ene enden og ved å forme dem slik at de var tykkest på midten og tynnere i begge ender. Ikke ulikt spydene som i dag brukes i spydkastkonkurranser.

Spyd og hester

Forskerne tror kastestikkene ble brukt i jakt på mindre dyr og kunne håndteres av alle – selv barn. Spydene, derimot, ble antagelig brukt til jakt på mellomstore til store dyr.

Det stemmer godt overens med funnene av mange dyreknokler – i all hovedsak hester – som er gjort på samme sted.

Disse funnene vakte oppsikt allerede på 1990-tallet fordi de ga nye svar i en debatt om hvorvidt tidlige mennesker var jegere eller åtseletere. Funnene tydet klart på det første.

Men funnene i sin helhet kan fortelle mye mer om menneskene som levde den gangen, ifølge gjennomgangen, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Krevde gode evner

Dirk Leder og kollegaene mener redskapene kan si noe om utviklingen av både menneskehjernen og samfunnet den gangen.

Å lage så sofistikerte redskaper krever antagelig gode mentale og sosiale evner. For eksempel for å følge mange skritt i en produksjonsprosess, og å overføre kunnskap mellom folk – trolig over flere generasjoner.

Det var dessuten flere ulike typer redskaper blant gjenstandene.

Utgravingsfelt sett på avstand i et ganske flatt landskap med en blomstereng i forgrunnen. — Utgravingsstedet i Schöningen, fotografert i 2007.

Husholdningsredskaper

Noen av redskapene, lagd ved å splitte tre, var trolig ikke våpen. Noen av dem er for eksempel avrundede i formen. Forskerne tror disse gjenstandene kan ha vært husholdningsredskaper, til å behandle plantematerialer eller preparere dyreskinn.

Det ser også ut til at folkene reparerte og gjenbrukte redskaper som var blitt ødelagt. Og at de jobbet med å lage og reparere tingene sine på stedet ved innsjøen.

I alt tyder funnene på at dette ikke bare var en tilfeldig jakt- og slakteplass, men et sted menneskene kom tilbake til flere ganger, mener forskerne.

Kanskje var disse folkene mer lik moderne mennesker enn vi har trodd?

Referanse:

D. Leder, m. fl., The wooden artifacts from Schöningen’s Spear Horizon and their place in human evolution, PNAS, april 2024. Sammendrag

Forschungsmuseum Schöningen