Den første sleden fra Osebergskipet er flyttet: – Mer krevende enn vikingskipene

Sledene rulles frem på stålbaner og beveger seg 25 centimeter i minuttet. Se bilder og video fra flyttingen av de skjøreste gjenstandene i det nye Vikingtidsmuseet.

Publisert

De er sprø som kjeks, de tre sledene fra Osebergskipet.

Og de er kjent for å være blant de flotteste treskjæringene vi har fra vikingtiden.

Men behandlingen som en gang reddet dem, og som har gjort at de fremdeles eksisterer i sin nåværende form, har også gjort at de er museets mest skjøre gjenstander. Det skal ikke så mye til før de blir til smuler.

I tre år har de stått beskyttet og strengt overvåket i et spesialbygget rom, som forskning.no har skrevet om. Lengst mulig vekk fra byggingen av det nye museet.

Denne uka bega den første sleden seg ut på ferden mot sin nye monter.

På en spesialbygget rigg har den beveget seg veldig sakte, 25 centimeter i minuttet, over en stålbane. Først rett frem i 81 meter og så tre meter til siden.

Onsdag ettermiddag var den omsider på plass.

Konservator David Hauer gjør de siste justeringene før flyttingen.

Å flytte en slede tar omtrent to dager.

Her skal den stå i all fremtid

– Jeg står og ser på den nå, inne i monteren der den skal være i all overskuelig framtid, forteller David Hauer over telefon til forskning.no.

Ingen andre enn de som jobbet med flyttingen, fikk være til stede da Gustafson-sleden, som den heter, skulle fraktes til sin nye permanente plass.

I over 12 år har Hauer jobbet med å forstå hvordan vikingskipene og sledene kunne bli flyttet, og sikret for fremtiden, på best mulig vis.

– Hvis disse sledene blir utsatt for et plutselig støt, så går de i fillebiter, sier han.

Men nå står altså den første sleden på plass i en monter i det nye vikingtidsmuseet. Og støvsuges og klargjøres til utstilling.

Nervepirrende til siste stund

Det har på ingen måte vært en selvfølge at flyttingen skulle gå bra, til tross for 12 år med møysommelig planlegging og forskning.

– Det var nervepirrende å flytte skipene også, men sledene er så mye mer skjøre og derfor mye mer krevende å flytte, forteller Hauer.

– Vikingskipene kan sprekke og ryke, men de er mye mer solide. På grunn av alunkonserveringen så kan sledene rett og slett pulveriseres. De smuldrer opp hvis de får for høy belastning.

Med måleinstrumenter har Hauer og kollegaene fortløpende analysert bevegelse og struktur i treverket til sledene. De har også målt klima og vibrasjoner.

Grensene som er satt for vibrasjoner, er så lav at den overskrides hele tiden. Men det går stort sett greit, ifølge Hauer.

– Ved to tilfeller i løpet av flyttingen så det ut som om ting gikk litt gal vei, sier han.

– Da måtte vi gjøre avbøtende tiltak og roe ned tempoet.

De neste to sledene flyttes i midten av og i slutten av april. Først da kan Hauer senke skuldrene.

– Det har oppstått utfordringer underveis. Det er krevende å holde sledene innenfor tålegrensene sine. Jeg er bekymret helt til de er trygt på plass, sier han.

Andektig og euforisk

– Det har nesten vært litt sånn andektig stemning. Folk har snakket dempet og beveget seg rolig. Hele rommet har vært ladet med konsentrasjon, forteller Aud V. Tønnessen, museumsdirektør ved Vikingtidsmuseet.

– Og så ler vi lettet når det går bra. Da blir det litt sånn euforisk stemning.

Tønnessen har overvært deler av sledeflyttingen begge dager.

Nybygget snart klart 

Tre vikingskip er altså allerede flyttet og nå også den første sleden.

– Men vi har ikke feiret noen av flyttingene. Vi feirer først når vi er i mål, sier direktøren.

At de tre sledene nå settes på plass, betyr at mesteparten av nybygget begynner å bli klart.

Mot sensommeren starter arbeidet med å forberede utstillingene, forteller Tønnessen. Men det gjenstår en del arbeid innvendig. Og så må det gamle bygget, der sledene og skipene har stått til nå, rehabiliteres. Men akkurat det har ikke museet fått penger til.

– Jeg håper at det lar seg avklare i løpet av våren. Hvis vi ikke får ordnet dette nå, så må vi stenge raskt etter åpningen for å ta det uansett. Og det vil jo være veldig uheldig, for å si det forsiktig, sier Tønnessen.

Endelig framme. Her klippes den beskyttende nettingen av.

Sleden støvsuges forsiktig.

Her skal sleden stå i uoverskuelig framtid.

(Alle foto: Vikingtidsmuseet/Universitetet i Oslo)

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS