Den første sleden fra Osebergskipet er flyttet: – Mer krevende enn vikingskipene
Sledene rulles frem på stålbaner og beveger seg 25 centimeter i minuttet. Se bilder og video fra flyttingen av de skjøreste gjenstandene i det nye Vikingtidsmuseet.
De er sprø som kjeks, de tre sledene fra Osebergskipet.
Og de er kjent for å være blant de flotteste treskjæringene vi har fra vikingtiden.
Men behandlingen som en gang reddet dem, og som har gjort at de
fremdeles eksisterer i sin nåværende form, har også gjort at de er museets mest
skjøre gjenstander. Det skal ikke så mye til før de blir til smuler.
Denne uka bega den første sleden seg ut på ferden mot sin
nye monter.
På en spesialbygget rigg har den beveget seg veldig sakte, 25 centimeter i
minuttet, over en stålbane. Først rett frem i 81 meter og så tre meter til siden.
Onsdag ettermiddag var den omsider på plass.
Konservator David Hauer gjør siste justeringer før den første av tre praktsleder fra Osebergskipet skal flyttes.(Foto: Vikingtidsmuseet/Universitetet i Oslo)
Konservator David Hauer gjør de siste justeringene før flyttingen.
Praktsledene fra Osebergskipet står på rekke og rad og venter på å bli flyttet inn i det nye Vikingtidsmuseet.(Foto: Vikingtidsmuseet/Universitetet i Oslo)
Å flytte en slede tar omtrent to dager.
Her skal den stå i all fremtid
– Jeg står og ser på den nå, inne i monteren der
den skal være i all overskuelig framtid, forteller David Hauer over telefon til forskning.no.
Ingen andre enn de som jobbet med flyttingen, fikk være til
stede da Gustafson-sleden, som den heter, skulle fraktes til sin nye permanente plass.
I over 12 år har Hauer jobbet med å forstå hvordan
vikingskipene og sledene kunne bli flyttet, og sikret for fremtiden, på best
mulig vis.
– Hvis disse sledene blir utsatt for et plutselig
støt, så går de i fillebiter, sier han.
Men nå står altså den første sleden på plass i en monter i
det nye vikingtidsmuseet. Og støvsuges og klargjøres til utstilling.
Nervepirrende til siste stund
Det har på ingen måte vært en selvfølge at flyttingen skulle
gå bra, til tross for 12 år med møysommelig planlegging og forskning.
– Det var nervepirrende å flytte skipene også, men
sledene er så mye mer skjøre og derfor mye mer krevende å flytte, forteller
Hauer.
– Vikingskipene kan sprekke og ryke, men de er mye
mer solide. På grunn av alunkonserveringen så kan sledene rett og slett pulveriseres.
De smuldrer opp hvis de får for høy belastning.
Med måleinstrumenter har Hauer og kollegaene fortløpende analysert bevegelse og struktur i treverket til sledene. De har
også målt klima og vibrasjoner.
Annonse
Grensene som er satt for vibrasjoner, er så lav at den
overskrides hele tiden. Men det går stort sett greit, ifølge Hauer.
Gustafson-sleden fra Osebergskipet på vei inn i det nye Vikingtidsmuseet.(Foto: Vikingtidsmuseet/Universitetet i Oslo)
– Ved to tilfeller i løpet av flyttingen så det ut som om ting gikk litt gal vei, sier han.
En av praktsledene fra Osebergskipet på vei til sin nye monter i det nye Vikingtidsmuseet.(Foto: Vikingtidsmuseet/Universitetet i Oslo)
– Da måtte vi gjøre avbøtende tiltak og roe ned tempoet.
De neste to sledene flyttes i midten av og i slutten av
april. Først da kan Hauer senke skuldrene.
– Det har oppstått utfordringer underveis. Det er
krevende å holde sledene innenfor tålegrensene sine. Jeg er bekymret helt til de
er trygt på plass, sier han.
Andektig og euforisk
– Det har nesten vært litt sånn andektig stemning.
Folk har snakket dempet og beveget seg rolig. Hele rommet har vært ladet med
konsentrasjon, forteller Aud V. Tønnessen, museumsdirektør ved Vikingtidsmuseet.
– Og så ler vi lettet når det går bra. Da blir det
litt sånn euforisk stemning.
Tønnessen har overvært deler av sledeflyttingen begge dager.
Nybygget snart klart
Tre vikingskip er altså allerede flyttet og nå også den
første sleden.
– Men vi har ikke feiret noen av flyttingene. Vi
feirer først når vi er i mål, sier direktøren.
At de tre sledene nå settes på plass, betyr at mesteparten av
nybygget begynner å bli klart.
Mot sensommeren starter arbeidet med å forberede
utstillingene, forteller Tønnessen. Men det gjenstår en del arbeid innvendig.
Og så må det gamle bygget, der sledene og skipene har stått til nå,
rehabiliteres. Men akkurat det har ikke museet fått penger til.
Annonse
– Jeg håper at det lar seg avklare i løpet av
våren. Hvis vi ikke får ordnet dette nå, så må vi stenge raskt etter åpningen
for å ta det uansett. Og det vil jo være veldig uheldig, for å si det
forsiktig, sier Tønnessen.
Her klippes den beskyttende nettingen av. Den skulle fange opp biter i tilfelle noe falt av.(Foto: Vikingtidsmuseet/Universitetet i Oslo)
Endelig framme. Her klippes den beskyttende nettingen av.
Sleden støvsuges forsiktig.(Foto: Vikingtidsmuseet/Universitetet i Oslo)
Sleden støvsuges forsiktig.
Endelig framme. Her skal sleden stå i uoverskuelig framtid.(Foto: Vikingtidsmuseet/Universitetet i Oslo)
Her skal sleden stå i uoverskuelig framtid.
(Alle foto: Vikingtidsmuseet/Universitetet i Oslo)