Håbrannen er en av de vanligste haiene utenfor Norskekysten, og den har svømt i havene her i svært lang tid.

– Det er fetteren til hvithaien. Det er en ganske brutal fisk, sier Leif Inge Åstveit til forskning.no. Han er arkeolog og forsker ved Universitetsmuseet i Bergen.

Åstveit har jobbet med flere forskjellige utgravninger på Vestlandet, og ved ett tilfelle gjorde de et sjeldent funn: mange håbranntenner.

– Det var veldig spennende å gjøre et sånt funn, sier Åstveit.

For flere tusen år siden har altså noen her kanskje fisket, spist og deretter brukt haitenner til noe.

Og selv om både folk og håbrannen har levd langs kysten på Vestlandet i mange tusen år, er dette et uvanlig funn.

De som bodde her i steinalderen levde nok hovedsakelig av fugl, fisk, skjell og krabber, sier Åstveit til forskning.no.

Mat var lett å få tak i, og boplassene lå svært nærme matfatet. Men på et tidspunkt for rundt 4.500 år siden begynte kanskje folk her å jakte på noe langt mer eksotisk.

Et av stedene som arkeologene har undersøkt ligger på Nerlandsøya i Møre og Romsdal. Her er det funnet over 150 haitenner i ulike lag i bakken.

Åstveit mener dette tyder på at noen her har fisket håbrann over lang tid – kanskje så lenge som denne boplassen har vært i bruk. Han beskriver funnene i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Viking.

Og det dukket opp flere håbranntenner på tre andre funnsteder da Åstveit lette gjennom innsamlede tenner og bein. Her kom det bare fram en liten håndfull tenner, og de stammer fra omtrent det samme tidsrommet.

Den gamle boplassen på Nerlandsøya var altså i en helt egen klasse, med funn av over 150 tenner – fordelt over lang tid.

Det har bodd folk her i lang tid. Boplassen på Nerlandsøya var i bruk i flere hundre år mellom år 2800 og 2200 f. Kr., og forskerne har funnet rester etter boliger, ildsteder, bein og redskaper av flint og skifer.

Og altså haitenner.

Smaker kalv

Størrelsen på tennene tyder på at haiene var mellom 1,5 og 2 meter lange. Tennene er også det eneste som er bevart, siden det meste av skjelettet til haien er av brusk og dermed brytes ned.

Uansett er det dårlige bevaringsforhold med svært sur jord i mye av Norge, så skjeletter brytes ofte ned.

– Det kan ha vært vanligere med haifiske enn det vi tror, men det kan være at skjelettene er borte.

Men hva slags hai er en håbrann? Den er stor, og de største kan veie over 200 kilo og være over 3 meter lange. Den ligner på sin nære slektning hvithaien.

Forskeren Keno Ferter fra Havforskningsinstituttet beskriver den som den sterkeste fisken han har vært borti, og at det å prøve å fange en håbrann både er spennende og skremmende, som du kan lese mer om på forskning.no. Ferter og de andre forskerne fanget haien fordi de skulle merke den.

Håbrannen skal være god på smak. Den beskrives av Havforskningsninstituttet som en delikatesse med kjøtt som ligner på kalv. Fiske av håbrann nådde en topp på 1930-tallet. Da ble det tatt 4.000 tonn.

Fisket gjorde at det ble svært få håbranner igjen. Nå er den totalfredet både i Norge og EU.

Men det er altså mange grunner til at steinalderfolk prøvde å få tak i denne haien.

– Man kan få både kjøtt, olje og tenner, forteller Åstveit.

Tennene er skarpe og kan ha blitt brukt som redskap. Haien har også tykk og kraftig hud som kan brukes til å lage klær. En annen grunn kan ha vært status.

Åstveit sammenligner haien med storvilt på land og skriver i studie sin at haitenner kan ha vært benyttet som redskaper eller pynt som ga folk høy status.

Han beskriver en endring i steinaldersamfunnet som begynner for rundt 4.500 år siden. Nettverkene mellom folk blir større og mer langtrekkende, og andre mulige statusobjekter dukker opp på boplasser i Norge. 

Da arkeologer undersøkte Nerlandsøya ble det også funnet små ravknapper – firkantede og slipte ravbiter som hadde kommet helt fra dagens Baltikum til kysten av Møre og Romsdal. 

Leif Inge Åstveit beskriver det som et «gavenettverk» som bandt folk sammen over lange avstander. 

– Gjenstandene viser at de har hatt vidtrekkende kontaktnett.

Og det er ikke umulig at det ble knyttet myter og fortellinger rundt de farene det medførte å faktisk skaffe seg haitenner, forteller Åstveit.

Dette krevde at folk dro ut på lengre og krevende ekspedisjoner på havet, hvor de både skulle jakte på dyr og skaffe høystatus-ting.

Akkurat hvordan haiene ble fisket eller om døde haier ble funnet på strendene, har ikke funnstedene gitt noen klare svar på. Men hvis de ble fisket, måtte det ha blitt brukt spesielle teknikker for å håndtere et så kraftig dyr.

Åstveit beskriver en teknikk kjent fra kysten av Peru som går ut på å lokke haien til overflaten ved å bruke agn og plaske som et byttedyr i vannoverflaten. Deretter kan haien klubbes eller slås i hjel.

Jegerne kunne også ha brukt store spyd med skiferspiss til å harpunere eller støte inn i haien. Slike spyd har blitt funnet på Nerlandsøya. 

– Marint storviltjakt på land

– Dette er et kjempespennende funn, sier Steinar Solheim til forskning.no. Han er førsteamanuensis i arkeologi ved KHM i Oslo, og han har jobbet mye med bosetninger langs kysten i steinalderen i Norge.

Han har ikke vært involvert i den nye forskningen, men han har sett på den nye forskningsartikkelen.

Solheim er enig i tolkningen om at disse haitennene kan være spor etter såkalt prestisjejakt – altså jakt på håbrann for både nyttige ting som kjøtt og lær, men også jakt etter trofeer.

– Det er noe vi kjenner igjen fra storviltjakt på land.

Solheim trekker fram at det finnes noen lignende funn lenger sør i Norge fra omtrent den samme tidsperioden. I Agder ble det også drevet en slags storviltjakt, men på makrellstørje.

– Kanskje det også ble brukt tilsvarende fangstteknikker, sier Solheim.

Det har blant annet blitt funnet rester av makrellstørje ved Jortveit i Agder, ifølge denne artikkelen hos Norark.

Solheim kjenner ikke til noen direkte sammenlignbare funn av haitenner ved andre steder i Norge, men utelukker ikke at det kan ha vært fanget hai andre steder.

Problemet er at bevaringsforholdene varierer kraftig. Noen steder er det bevart masse informasjon, mens andre steder er nesten helt ribbet for slik informasjon, sier Solheim.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Åstveit: Hai på menyen. Håbrannfangst og sosialt liv i yngre steinalder på Nord-Vestlandet. Viking, 2023. https://doi.org/10.5617/viking.10589 

LES OGSÅ:

4.000 år gammel gravkiste med skjeletter er årets funn, ifølge norske arkeologer

Dette kan ha ført til større forskjeller mellom steinalderfolk