– 15 skjeletter er langt over forventet, basert på forundersøkelsene, sier Aksel Haavik.
Arkeologen fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er prosjektleder for utgravingen av kirkegården ved gården Valum i Hamar.
Det var en metallsøker som først fant bein på jordet her i 2020.
Arkeologene i Innlandet fylkeskommune dro ut og gjorde undersøkelser og kunne slå fast at her var det en gang en kirkegård. At det var et kirkested med en kirkegård her under middelalderen, har vært kjent. Men nøyaktig hvor den lå, var uvisst – til nå.
Gravene lå grunt.
– Hadde man pløyd her nå, så ville alt forsvunnet, sier Haavik på telefon fra utgravingen.
– Nå får vi reddet det før det blir borte for alltid.
Aksel Haavik fra NIKU måler inn skjelettene.(Foto: Nina Sofie Hildre, Innlandet fylkeskommune)
Kristne graver fra tidlig middelalder
Dateringer av et ribbein og et fingerbein fra forundersøkelsen viste at de som fikk sin siste hvile her, ble begravet en gang mellom 994 og 1190 e.Kr.
– Vi er i en tidlig kristen fase, i overgang vikingtid - middelalder, sier Åsa Celius, fylkesarkeolog i Innlandet.
Mest sannsynlig er nok funnet fra tidlig middelalder, ifølge både Celius og Haavik.
Såkalte C14-dateringer av bein har stort sannsynlighetsspenn, derfor havner det ene tallet nede på 900-tallet, som er vikingtid.
Men gravene er åpenbart kristne, ifølge arkeologene.
Dels fordi kroppene er begravet med hodet mot vest og føttene mot øst. I kristen tro skal dette gjøre at man kan reise seg mot soloppgangen og se Kristus ved oppstandelsen. Skikken ble vanlig i Norge i tidlig middelalder.
I tillegg er det ikke funnet spor etter gravgaver, som var vanlig i vikingtid. Kremering av de døde ble det også slutt på med kristendommen.
Fire personer i en fellesgrav
– Det er spesielt å skulle grave opp disse menneskene som levde for 1.000 år siden. Man kommer veldig tett på, sier Celius.
En person har brukket beinet, som så har grodd – i feil vinkel. Det ene beinet hans er dermed veldig mye kortere enn det andre, og han må ha haltet hele livet.
Annonse
– Men det som er ekstra spesielt her, er at i de fleste gravene er det flere individer, forteller Celius.
I en grav ligger det fire personer tett inntil hverandre. En av dem er tydelig et barn. De fire er gravlagt samtidig, og graven etterlater inntrykk av omsorg for de døde.
Det er også trippelgraver og dobbeltgraver.
– Da begynner tankene å spinne, sier Celius.
– Var det pest eller en sykdom som gjorde at de døde samtidig? Eller var det felles gravlegging av de som døde på vinteren, etter at tæla har gått? Hvorfor overlevde de ikke vinteren i så fall?
Eline Røsseng fra Innlandet fylkeskommune undersøker fellesgraven der fire personer lå begravet tett i tett.(Foto: Nina Sofie Hildre, Innlandet fylkeskommune)
Åsa Celius fra Innlandet fylkeskommune undersøker en av gravene som lå helt i overflaten av jorda. Litt mer pløying, så ville de vært borte for alltid.(Foto: Nina Sofie Hildre, Innlandet fylkeskommune)
Det er midler fra Riksantikvaren som har gjort det mulig å grave ut middelalderkirkegården på Hamar.(Foto: Nina Sofie Hildre, Innlandet fylkeskommune)
Håper de blir forsket mer på
Arkeologene har bare funnet skjeletter på kirkegården.
– Det er ingen kister eller spor etter sånt, forteller Haavik.
– Vi vet ikke om det betyr at de ikke hadde kister. De ligger som sagt grunt, og det har blitt pløyd her.
De 15 skjelettene blir katalogisert hos NIKU, og så blir de levert inn til Kulturhistorisk museum i Oslo der de blir magasinert.
– Og forhåpentligvis forsket på, sier Haavik.
Kjønn og alder, og var de i slekt?
Annonse
Celius håper også at noen får penger til å se nærmere på de 15 skjebnene.
– Hvis man kunne DNA-testet dem, så kunne vi få vite om de var i slekt.
I middelalderen var det ikke uvanlig at folk som ikke var i slekt, ble gravlagt sammen, forteller Celius.
– Det hadde vært spennende å se om det var sånn her også. Det er mye her man kan forske videre på.
Osteologiske analyser vil kunne si noe om alder og kjønn, og om de som lå begravet her hadde skader eller sykdommer. Med isotop-analyser kan forskerne også finne ut av hva de har spist og hvor de vokste opp.
Innlandets kristningshistorie handler ellers om sterk motstand mot kristningen, påpeker Celius.
– Olav den hellige måtte ifølge historien gå hardt til verks for å kristne fjellandet. Da er det spennende at vi finner åpenbart kristne graver med så tidlige dateringer akkurat her!
