I vår dro arkeologene til Rødskjær for å gjennomføre en ordinær arkeologisk undersøkelse i forbindelse med Harstad kommune og Harstad Havns planer om å utvikle et industriområde på Rødskjær. 

I utgangspunktet var det satt av fem uker til utgravinger.

Hvor omfattende arbeidet skulle bli, ante ingen da.

Fant stadig mer

– Vi dro jo ut og trodde dette skulle være et enkelt prosjekt. Men etter hvert som ukene gikk, så bare vokste funnet. Det hele ble temmelig omfattende – og selvsagt veldig, veldig spennende, sier prosjektleder Janne Oppvang fra Norges arktiske universitetsmuseum.

Da de fem ukene var over, ble det klart at mye arbeid gjenstod for å skaffe full oversikt over funnet. Det ble derfor søkt Riksantikvaren om et tilleggsvedtak for å kunne utvide undersøkelsene med ytterligere tre uker. 

Harstad kommune aksepterte de ytterligere utgiftene dette medførte. I samarbeid jobber Universitetsmuseet og Harstad kommune for at forsinkelsene i utviklingen av industriområdet blir så liten som mulig som følge av dette.

– Det er jo både spennende og interessant å se hva de finner, og vi ser jo at de jobber hardt med å få gjort ferdig undersøkelsene sine, sier Bjørn Akselsen, næringssjef i Harstad kommune.

Et ringformet tun

Undersøkelsene pågår ut første uken i oktober. Området inneholder et langt høyere antall strukturer enn antatt. 

– I tillegg til et stort antall stolpehull, ildsteder og svært store kokegroper, er det påvist flere produksjonsanlegg og ovner, forteller Oppvang.

Plasseringen av stolpehull og ildsteder viser at det på området har stått flere stolpebygde hus. Det gjør at arkeologene finner det sannsynlig at stedet representerer et tunanlegg eller et ringformet tun.

– Slike tunanlegg er sjeldne både i Nord-Norge og i Norge ellers. Få har blitt undersøkt gjennom moderne arkeologiske metoder, sier Oppvang.

Fra eldre jernalder

Anlegget på Rødskjær kan omfatte 12–13 hus, hvorav f4 re per nå regnes som sikkert definerte. Husene anslås til å være 10–12 meter lange og 5–6 meter brede. Noen kan representere ulike byggefaser hvor eldre hus ble revet og nye anlagt med en litt forskjøvet plassering.

Dateringene så langt tyder på hovedbruk av området i perioden 2–500 e.Kr. (i eldre jernalder). Men det er også både funn og dateringer som viser til bruk i senere i jernalderen.

Tunanlegg, eller ringformete tun, er i all hovedsak funnet langs kysten av Norge, fra Lista i sør til Bjarkøy i nord. På landsbasis kjenner man til totalt 31 slike anlegg, de fleste på Sørvestlandet og i Nord-Norge.

De nordnorske tunanleggene var i bruk i store deler av jernalderen fra omtrent år 200 og frem mot cirka 800. Det antas at de gikk ut av bruk da landet ble mer styrt av overherredømmer.

Møteplass for eliten

Forskere har lenge diskutert tunanleggenes funksjon og betydning. Disse anleggene fremheves som viktige kilder til studier av sosial og politisk organisasjon i jernalderen. 

De kan ha fungert som midlertidige samlingssteder på nøytral grunn der aristokratiet møttes til politiske, seremonielle og religiøse aktiviteter.

Ifølge forskningen kan ikke tunanleggene knyttes til bestemte gårder. De ser ut til å ligge strategisk plassert mellom flere storgårder. 

Størrelsen på hvert anlegg kan gi uttrykk for størrelsen på den sosiopolitiske enheten som det enkelte tunanlegget inngikk i.

Utvikling av makt

– Et tunanlegg på Rødskjær kan bidra til å styrke vår forståelse av disse samfunnsforholdene og gi ny og viktig kunnskap om utviklingen av maktsentra og politisk organisering regionalt og nasjonalt, sier Oppvang. 

Planen er at anlegget – som et av to med slik status i Norge – skal undersøkes i sin helhet.

– En slik undersøkelse vil kunne gi viktig kunnskap om hvordan slike anlegg var fysisk organiserte som en helhetlig struktur, sier Janne Oppvang.

Rikt på kulturminner

Tidligere registreringer viste at det ville bli gjort funn i området. Geofysiske undersøkelser med georadar har supplert arkeologenes feltarbeid. 

Dette er en radar, montert på et lite kjøretøy, som ser gjennom jorda og lager tredimensjonale bilder av gjenstander og strukturer under bakken. 

Disse tidlige undersøkelsene for noen år siden viste at utbredelsen av kokegroper og stolpehull fortsetter også utenfor sjaktene som ble gravd, i forbindelse med de arkeologiske undersøkelsene av reguleringsplanen for industriområdet på Rødskjær.

• Les også: Georadar er i ferd med å endre arkeologien 

Et sted for mektige familier

Janne Oppvang forteller at området er svært rikt på kulturminner fra jernalderen, særlig gravminner i form av både røyser og flatmarksgraver. Men det er også funnet gårder og store naust fra denne perioden. 

Kontroll over ferdsel gjennom sundet og et rikt jordbrukslandskap ga mulighet for etablering av mektige slekter. Det er derfor sannsynlig at det holdt til flere mektige familier i området rundt Tjeldsundet.

Både sagatekster, løsfunn og kjente og undersøkte kulturminner bekrefter at Tjeldsundet hadde en sentral betydning i jernalderen.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  1300 barnevernssaker er undersøkt: Dette ble avdekket

• 

  Du får flere leveår ved røykeslutt uansett hvor lenge du har røkt

• 

  Alle vet svaret, så hvorfor arrangerer Putin presidentvalg?

• 

  Raskere testsvar på blod­for­giftning betyr liv eller død for pasienten

• 

  Diabetesmedisin uten sprøyter? Nå tester forskere ut spiselig insulin

• 

  Kunstig intelligens: Forsker advarer mot diskriminering av minoriteter

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER