Mange amatørarkeologer har allerede innledet jakten på vikinghus og middelalderbygninger. (Foto: Google Earth/Shutterstock)

Slik gjør du arkeologiske funn med Google Earth

Her er guiden til deg som går rundt med en liten arkeolog i magen.

Hvis du har drømt om å gjøre arkeologiske funn, men ikke vil få jord under neglene, så har vi gode nyheter til deg.

Du trenger ikke begi deg ut på et jorde i regnværet med metalldetektor, pensel og skje.

Du kan i stedet sitte foran dataskjermen og lete etter skatter, selv om du ikke er utdannet arkeolog.

Nøkkelen er Google Earth.

Dataprogrammet, som lar oss se satellitt- og luftfotografier av hele jordkloden, leverer nå bilder i en så høy oppløsning at du kan se avtrykk av bygninger fra fortiden.

Men bare hvis du vet hva de skal se etter.

Forsker: – Slå deg løs

– Alle kan være med på dette, så hvis du synes det er spennende, kan du bare slå deg løs», er rådet fra Michael Vennersdorf.

Han er vitenskapelig leder ved Museum Vestsjælland i Danmark og arbeider blant annet med luftfotoarkeologi.

Vennersdorf påpeker at amatørarkeologer ofte gjør nye og spennende funn.

Når du har gått inn i programmet Google Earth, kan du zoome inn på ulike geografiske områder som du vil utforske. (Foto: Google Earth)

Velg et geografisk område

Når du har åpnet programmet Google Earth, er første skritt å velge et område.

– Hvis det er et område du er spesielt interessert i, er det opplagt å starte der, sier Vennersdorf.

Det du bør fokusere på, er oppdyrkede områder. Her er ikke bakken dekket av betong, så du kan finne ut hva som sto der en gang i en fjern fortid.

Hold øye med fargen

Mer om hvor du skal lete

Hvilke jorder skal jeg kikke på?

Du bør fokusere på jorder der det dyrkes vårbygg, vårhvete og rug.

Generelt står kornåkrer tett, og gir derfor en høy oppløsning av bakken sett fra luften.

Vårkorn er ofte best fordi det har hatt en kortere vekstperiode enn vinterkorn. Derfor er det mer sårbart for tørke.

Hvordan kan jeg vite hvilken kornsort jeg ser på?

Det kan du ikke, med mindre du er bonde. Du kan se etter kornåkrer med både grønne og gulaktige farger.
Kan jeg finne noe på beitemark?

Det kan være vanskeligere fordi slike områder er mindre ensartede. Ugress og andre vekster skjuler bildet. Raps- og maisjorder er også vanskelige å bruke.

Når du har valgt et område, kan du zoome inn slik at indikatoren nederst til høyre i Google Earth-programmet angir at du er omkring to kilometer over bakken.

Det beste er å se på jorder med et fargespektrum fra grønn til gul eller gul til oransje.

Ved å følge fargene kan du se at fotoet er tatt mellom sankthans og begynnelsen av juli, når kornet er tørt.

Da avtegnes sporene av fortidsminner i tørt korn.

Her ser du et jorde med det riktige fargespektrumet. Grophus, som er små vikingverksteder, er mørkegrønne avtegninger i den lysere og avsvidde vegetasjonen langs veien. (Foto: Museum Vestsjælland)

Se etter mørke flekker

Når du har funnet et jorde med de riktige fargene, kan du lete etter flekker som er mørkere enn resten. For å finne dem må du zoome inn litt mer.

Flekker kan være stolpehull som til hus bygget for mange hundre år tiden, for eksempel i vikingtiden. Det er dette de profesjonelle luftfotoarkeologene leter etter.

Jorden der stolpene ble gravd ned, vil ofte være mørkere enn resten av området.

Hullene fikk næringsrik jord fra boplassen, og det gjør at flekken fortsatt er mer fruktbar.

Nyoppdagede spor av hus fra en vikingboplass på Vest-Sjælland. (Foto: Google Earth/Anne Sophie Thingsted)

Finn flekker på linje

Når du finner flekker, er neste skritt å finne ut om de er naturlige eller menneskeskapte.

– Når du finner fargeforskjeller, kan du legge til merke om de danner et mønster. Mørke flekker på linje vil ofte indikere hus eller gjerder, sier Michael Vennersdorf.

Det er imidlertid alltid en risiko for at flekkene kan være naturskapte. Jorder med mange spor etter veltede trær kan skape problemer, men også her er det hjelp å hente.

– Du kan av og til se forskjell ved å se om det er en skarp overgang i fargeskiftet. Hvis overgangen er diffus, er det nok natur, men skarpe avgrensninger betyr ofte at det har vært mennesker involvert, sier Vennersdorf.

Zoom inn

Når du har funnet en rekke av mørke flekker som du vil undersøke nærmere, zoomer du enda mer inn.

Takbærende stolper kan typisk ses på størst avstand fordi de ble gravd dypest ned.

Men hvis du zoomer lenger inn, kan du også være heldig å finne spor etter veggstolper.

De takbærende stolpene vil ligge som mørke flekker midt i husets omriss, akkurat som på bildet under, der du både kan se markeringer etter veggstolper og takbærende stolper fra et 35 meter langt vikinglanghus.

Selv om det ikke er spor av takbærende stolper, kan det være et oldtidsfunn. I middelalderen (1000–1536) bygget man for eksempel hus uten takbærende stolper.

Veggstolpene til et vikinglanghus fra 900-tallet har stått i det sylinderformede omrisset. De mørke flekkene er spor etter takbærende stolper. (Foto: Museum Vestsjælland)

Få hjelp på Facebook

Det kan være vanskelig å vite hva du har funnet.

Er det spor etter en vikingborg fra 900-tallet eller en middelaldergård fra år 1200?

For å få svar på det, er det ulike ting du kan gjøre.

– Det finnes Facebook-grupper for dette. Man legger ut bilder i gruppen, og så kommer de andre medlemmene med forslag til hva det kan være, forteller Vennersdorf.

Gruppene består både av nybegynnere og erfarne folk, men det blir gjort mange funn, både nye og gamle, av medlemmene, fortsetter han.

Få hjelp på nett

Hvis du ikke er Facebook-fan, kan du i stedet gå inn på Askeladden-siden til Riksantikvaren – et nasjonalt register over steder der museene allerede har gjort arkeologiske funn.

Her kan du kart over de stedene i landet der de allerede kjente oldtidsminnene ligger. Dermed kan du finne ut om funnet ditt allerede er kjent.

Den samme metoden kan samtidig kaste lys over når funnet stammer fra.

Hvis du for eksempel kan se at det er funnet et gjerde eller smykker fra vikingtiden noen meter fra funnet din, har du kanskje å gjøre med en hel vikingboplass.

Når du har rådført deg på Facebook-gruppen eller hos Riksantikvaren, kan det også være smart å kontakte det lokale museet, for å høre om de kjenner til funnet.

Men selv om museet kjenner selve stedet, er det ikke sikkert at de kjenner de sporene du har funnet, understreker han.

Det kan for eksempel være at det bare har blitt gjort detektorfunn på stedet tidligere.

Bli kjent med bygningene

Det aller siste rådet er å undersøke hvordan historiske hus var utformet.

Formen på bygningene kan faktisk avsløre hvilken historisk periode de stammer fra.

Det viktigste sporet er vegglinjene og størrelsen.

Under ser du en oversikt.

Når du har studert den, kan vi bare si: «Sett i gang!»

Husenes grunnplan i vikingtiden og middelalderen. Grunnplanene er vist med markering av stolpehull og veggrøfter, og formene er kjent fra utgravinger og luftfotografier. (Illustrasjon: Holstebro Museum)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS