Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.
På Steinvikholmen i Stjørdal kommune har arkeologene funnet spor etter bygninger i slottets borggård. Her går Dag-Øyvind Engtrø Solem med georadar.(Foto: Manuel Gabler / NIKU)
Arkeologer har gjort oppsiktsvekkende funn på dette slottet i Trøndelag
Ved hjelp av georadar har de påvist spor av en bygning som kan være eldre enn borgens 500 år.
Ruinen av Steinvikholm slott i Stjørdal kommune går tilbake til 1500-tallet. Det er direkte knyttet til Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson.
Slottet var den katolske kirkens siste skanse i Norge ved reformasjonen i 1537. Fortidsminneforeningen har eid ruinen siden 1894. I deres regi har den delvis blitt restaurert og forskjellige undersøkelser gjennomført.
Borggården er den eneste delen som ikke er fullstendig utgravd arkeologisk.
Veien til den gamle broen var en av de påviste strukturene fra georadarundersøkelsen.(Foto: Manuel Gabler / NIKU)
Teori om ukjent kjeller i borggården
– Bakken i ene hjørnet i borggården har sunket sammen. Det har vært spekulert i om det skjuler seg en kjeller eller andre strukturer i den sentrale borggården, sier Merethe Skjelfjord Kristiansen.
Flere ulike strukturerble funnet både inni borggården og utenfor. De undersøkte områdene er markert med gult.(Foto: NIKU)
– Vi var nysgjerrige på om vi også kunne lokalisere en såkalt kalkkule. Dette er en grop i bakken som tidligere ble brukt til lesking av kalk for bygningsformål.
Kalkkulen skulle etter sigende ligge ved den østre ytre mur, sør for vanntårnet.
For å få en oversikt over potensielle strukturer i bakken fikk Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i 2023 oppdraget med å gjennomføre undersøkelser med georadar ved den indre borggård og utenfor østmuren.
Trøndelag fylkeskommune har støttet undersøkelsene over statsbudsjettets tilskuddsmidler til ruiner og anlegg fra middelalderen.
Arkeologene Manuel Gabler og Dag-Øyvind Engtrø Solem fra NIKU gjorde georadarundersøkelser og droneopptak. Bildene dannet grunnlaget for en digital modell av landskapet samt en 3D-modell av selve borganlegget.
– Vi er kjempefornøyde med resultatene, forteller prosjektleder Manuel Gabler.
Han forteller at de ser fragmenterte spor av den forventede kalkkulen. De indikerer at den hadde en rektangulær form, var bygd av stående stolper og muligens var kledd med treplanker.
– Videre kan vi identifisere deler av veien til den gamle broen. De vises tydelig i dataene fra georadaren. I den sentrale delen av borgen antyder dataene en 2x2 meter stor brønn, forklarer han.
Men det mest oppsiktsvekkende funnet er spor av ukjente rester av fundamenter i den sentrale borggården. De er rundt 80 centimeter dype.
Disse strukturenes orientering sammensvarer ikke med slottets, men tolkes uansett som rester av en bygning. Disse er delvis oppsplittet, men størrelsen antyder en dimensjon på omtrent 8x7 meter.
Annonse
I borggården ble det funnet rester etter en bygning som kan være eldre enn borgen. Utenfor ble plasseringen av den allerede kjente kalkkulen påvist.(Kart og foto: NIKU)
Er bygningen eldre enn slottet?
– Fundamentrester av en mulig bygning i den sentrale borggård er kjempespennende. Dybde og orientering antyder at de kan være eldre enn selve slottet, sier Øystein Ekroll fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
Han er ekspert i nordisk middelalderarkeologi og var med på å ta initiativ til prosjektet i forbindelse med en ny bok om anlegget.
Dessverre kan dataene fra georadaren ikke gi noen informasjon om bygningens datering eller funksjon. Utfyllende undersøkelser i tilliggende rom viser at strukturen ikke fortsetter. Den er konsentrert til borggården.
Ifølge Ekroll er det mulig at bygningen fulgte den naturlige formasjonen i terrenget da den ble bygd. Alternativt kan det ha vært fundamentet til en midlertidig «bygghytte» eller verksted som ble brukt under slottets bygging og senere ble revet.
