
Enda et skudd på menneskets slektstre
Menneskets stammor Lucy får større familie - nok en gang.
I Etiopias halvørken har vinden blåst over gammel sandstein og avdekket nye forvitrede rester av menneskets fortid.
Nordøst i nasjonalparken Yangudi Rassa har forskere fra USA, Spania og Tyskland funnet tenner og kjevebein fra det som trolig er enda en art blant menneskets tidlige formødre, hominidene.
Nær slektning
Den nye arten har fått navnet Australopithecus deyiremeda. På det lokale afarspråket betyr deyi remeda nær slektning.
Denne nære slektningen er like gammel som sin kjente stamsøster Lucy, som ble funnet tre og en halv mil lengre sør i 1972.
Forskere har også funnet yngre fossiler i det samme området. Men de forsteinede beinrestene til Australopithecus deyiremeda har ventet i over tre millioner år på å bli oppdaget.
Jo mer forskerne leter i sanden, desto flere formødre finner de i Øst-Afrika.
Buskete slektstre
Etter hvert ligner kartet over menneskets fortid mer på et buskas av arter enn et prydelig slektstre.
I 1996 fikk en 3,6 millioner år gammel underkjeve fra Tsjad status som arten Australopithecus bahrelghazali.
I 2001 dukket så Kenyanthropus platyops opp i form av en 3,3 til 3,5 millioner år gammel skalle i Kenya. Men er virkelig Australopithecus deyiremeda enda en ny art?

– Flere forskere og teorier enn fossiler
– Forskerne selv er overbevist at dette er en ny art, men det vil garantert bli motgått av andre forskere de neste årene, kommenterer Jørn Hurum i en e-post til forskning.no. Hurum er professor ved Norsk senter for paleontologi, Universitetet i Oslo.
– Menneskets tidlige utvikling har flere forskere og teorier enn fossiler, fortsetter han. Likevel mener Hurum at det er sannsynelig at flere hominider levde samtidig for rundt 3,5 millioner år siden.
Tenner og kjeve
Så hva er det ved disse nye fossilbitene av en urgammel skalle som sier at dette er en ny art?
Svaret ligger i tannstillingen og formen på kjeven. Kinntennene er mindre enn hos Lucy, bortsett fra visdomstennene i underkjeven. Kinnbena i overkjeven sitter lengre framme. Underkjeven er tykkere.
Slike sammenligninger kan gjøres med sikkerhet fordi Lucys art er kjent fra mange funn, ifølge en kommentarartikkel av den nederlandske paleontologen Fred Spoor i tidsskriftet Nature, der funnet er publisert.
Forskerne bruker også forskjeller og likheter i kjeve og tenner til å skille sin nye art fra de andre samtidige slektningene.

Tyggemåte og diett
Hva kan så disse gamle bitene av kjever og tenner si om hvordan våre formødre levde?
– En underkjeve og to biter av overkjeven med tenner kan si noe om tyggemåte og diett, men ingenting om hjerne, gange og så videre, sier Hurum.
Nettopp forskjellig diett kan også forklare at så mange arter levde side om side i dette området av Afrika. De gikk hverandre rett og slett ikke i matveien.
Forskjellene i kjeve og tenner og tannslitasje kan brukes til å lage modeller av hvordan de tygget. Sammen med analyse av stoffer i kjeven kan dette si noe om hva urmødrene spiste, skriver også Spoor i sin kommentar.
Redskapsbyggere
Kanskje kan funn av steinredskaper fra den samme tida kobles til disse artene. I Lomewki i Kenya er det ganske nylig funnet slike steiner.
De ble trolig ble brukt til å forme andre steiner til redskap, for eksempel til å skjære kjøtt vekk fra bein.
Fram til å har forskerne trodd at Kenyanthropus platyops var mesteren for disse steinredskapene. Som navnet sier, ble restene av denne arten funnet nær redskapene i Kenya.
Problemet er at den nyeste slektningen Australopithecus deyiremeda fra Etiopia ligner mye på sin kenyanske fetter.
– Derfor kan det ikke utelukkes at det var A. deyiremeda som befant seg på stedet for redskapene, skriver Spoor i Nature.
Referanse:
YohannesHaile-Selassie m.fl.: New species from Ethiopia further expands Middle Pliocene hominin diversity, Nature 27. mai 2015, Vol. 521, DOI 10.1038/nature14448, sammendrag.
SE OGSÅ
-
Mennesket kan være 2,8 millioner år gammelt
-
Apa som reiste seg opp
-
To millioner år med kjøtt på menyen
-
Når ble mennesker bevisste?
-
Gikk oppreist og hang i trærne
-
Karabos siste måltid
-
Hjernen henger på hofta
-
Fossil menneskefot overraskar forskarane
-
Nytt blikk på menneskets utvikling
-
Gikk som oss for 3,2 millioner år siden
-
- Skar opp kjøtt for 3,4 millioner år siden
-
Fisk på menyen for to millioner år siden
-
Ansiktet fra fortida
-
Fossiljegeren
-
Vår nye, felles formor
-
Missing links - hvor viktige er de?
-
1,5 millioner år gamle fotavtrykk
-
Hvordan lærte vi å gå?
-
Det gikk tregt i begynnelsen
-
Liten skalle til stort hodebry