Hvorfor ligger det egyptiske  mega­tempelet akkurat her?

Det første tempelet ble opprinnelig plassert på en øy i Nilen av en helt spesiell grunn, ifølge forskere.

Det kjempestore tempelet ved Karnak.
Publisert

Det var verdens største tempelområde i oldtiden. Karnak strekker seg i hundrevis av meter langs Nilen utenfor oldtidsbyen Teben. 

Det gigantiske tempelet ble bygget ut og bygget på gjennom mange århundrer. Det er først og fremst kjent som et svært viktig tempel for den egyptiske guddommen Amon-Ra fra rundt år 1550 f.Kr. i det som kalles det nye riket ifølge SNL.

Guden omtales som en nasjonalgud i oppslagsverket Britannica, og Amon-Ra ble faraoenes guddommelige beskytter. 

Guden var en kombinasjon av guden Amon, som kalles gudenes konge og solguden Ra. 

En framstilling av Amon til venstre, med karakteristisk blå hud. Amon og Amon-Ra blir framstilt på mange forskjellige måter i forskjellige tidsperioder.

Og tempelet i Karnak var hovedsetet for tilbedelsen av Amon-Ra. Tempelets tidlige historie blir nå belyst i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity. Forskerne har nemlig tatt ut mange kjerneprøver av grunnen tempelet står på. 

Dette er kjerner med jord, sand og gjørme fra bakken. Prøvene tas ut med en hul sylinder. I prøvene kan forskerne se arkeologiske lag som ligger oppå hverandre.

Dette gir ekspertene et bilde av historien til selve stedet. De kan blant annet se hvordan det så ut før det sto noe tempel her og da folk begynte å bygge tempelet. 

Nå har forskerne også fått en ide om hvorfor tempelet ble bygget akkurat her. 

En øy i Nilen

I dag ligger tempelet ved Nilens bredde, som du kan se på kartet lenger ned i artikkelen. 

Men før tempelet ble bygget, var dette sannsynligvis en øy omkranset av elvekanaler. Forskerne mener å se at det fantes et flatt område på denne øya – de kaller det en terrasse.

Forskerne har blant annet brukt OSL for å datere prøvene. Det er en metode som gjør at forskerne kan se når mineraler sist ble utsatt for sollys. Det er en langt mindre presis teknikk enn den mer utbredte radiokarbon-dateringen. Men den passer ikke til akkurat dette formålet, som du kan lese mer om på forskning.no.

En rekke med sfinkser med bukkehoder ved Karnak, som er tett assosiert med guden Amon.

I den nye vitenskapelige artikkelen skriver forskerne om en serie hendelser som kan ha gjort at den lille øya i Nilen ble et av de viktigste stedene med en av de mektigste institusjonene i oldtidens Egypt.

De skriver at øya var mulig å bruke fra rundt år 2500 f. Kr da sand fra elvebunnen hadde bygget seg opp. Forskerne skriver at det var på denne tiden at en mulig flom gravde ut kanaler rundt denne høyden og skapte en helt ny øy. 

De aller tidligste sporene etter mennesker her er biter med keramikk. De skal stamme fra rundt år 2350 f. Kr. Forskerne mener at det er sannsynlig at folk begynte å bruke denne øya i tiden mellom 2500 f.Kr. og 2150 f.Kr. 

De første sannsynlige tempelrestene stammer fra perioden 2066-2017 f.Kr. Kanalene rundt øya endret seg også, og tempelet ble større og større. 

Men hva var det som var så spesielt med akkurat denne øya? 

Stiger opp av vannet

Forskerne argumenterer for at øya kan ha hatt mektig symbolisme i det gamle Egypt. 

Terrassen på øya lå høyere enn landskapet rundt. Forskerne trekker fram passasjer fra egyptisk kosmologi – hvordan de forsto universet og hvordan ting var blitt til – som beskriver at verdens landskap steg fram fra et slags ur-vann. 

Forskerne argumenterer for at akkurat denne øya gjenskapte denne scenen hvert år siden øya «steg fram» fra vannet – særlig etter kraftige flommer i Nilen. 

De er klare på at dette bare er spekulasjoner, men mener altså at det kan ha vært slik.

Forskerne skriver at ideen om tempelet oppå en høyde kan ha vært viktig for egypterne og at akkurat denne tempelhøyden var den eneste høyden omkranset av vann i området rundt Teben. 

Referanse:

Pennington mfl: Conceptual origins and geomorphic evolution of the temple of Amun-Ra at Karnak (Luxor, Egypt). Antiquity. 2025. DOI: 10.15184/aqy.2025.10185

LES OGSÅ

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS