Den mystiske menneskearten overlevde istiden i Tibet. Hvordan levde de?
I en hule i Tibet har forskere funnet noe som kaster lys over den relativt ukjente menneskearten.
Homo sapiens bruker mye tid på å forstå seg selv og sin historie. Men det finnes andre historier å kartlegge og fortelle, særlig når man tenker på at vi er de siste av flere menneskearter som lignet ganske mye på oss.
Ta for eksempel denisova-mennesket, en art vi vet svært lite om. Forskere fra Københavns universitet kan nå fortelle at denisovanerne ser ut til å ha jaktet på alt fra geiter til snøleoparder, og hold til i en hule i Tibet gjennom flere tusen år.
Det viser en ny studie publisert i Nature. Forskerne har analysert 2.567 skjelett- og tannrester fra hulen, som kan gi oss et innblikk i denisova-menneskets dagligliv.
Fant spor av geiter, hyener og ullhåret neshor
I hulen er det levninger etter mange dyrearter, fra geiter til flekkhyener og ullhåret neshorn, og de ble sannsynligvis samlet av mennesker.
Forskerne tror denisovanerne brukte redskaper, for det er skjæremerker på knoklene, også de som stammer fra rovdyr som snøleoparder og hyener. De kan ha brukt dyrenes skinn, horn og bein til å lage klær, våpen og andre redskaper.
– Bruken av ulike arter viser stor tilpasningsevne, noe som har blitt ansett for å være unikt for vår egen art, sier Frido Welker, førsteamanuensis i molekylær paleoantropologi ved Københavns Universitet og medforfatter av den vitenskapelige artikkelen.
Hvordan har de overlevd så lenge?
Hulen der det store funnet ble gjort,
heter Baishiya Karst og ligger på Tibetplatået.
Det er ikke funnet mange levninger etter denisova-mennesker. I Baishiya Karst er det funnet en bit av en underkjeve, datert til 160.000 år siden, og et ribbein fra om lag 45.000 år siden – det siste ble gjort som en del av den nye studien.
Mest lest
– Vi vet selvfølgelig ikke om denisovanerne har bodd i hulen hele tiden, men de har åpenbart brukt den i flere tusen år, påpeker Mikkel Heide Schierup, professor i bioinformatikk ved Aarhus Universitet.
Men hvordan har de overlevd så lenge? Perioden rommer slutten på en istid og begynnelsen på en ny.
Svaret ser ut til å være at de har tilpasset seg, blant annet ved å utnytte mange av dyrene i området.
Det ble funnet levninger fra mange forskjellige dyrearter, fra fugler til neshorn, hyener, geiter og antiloper.
Skjelettene er preget av at de har blitt behandlet på ulike måter, både for å få ut kjøtt og marg, men kanskje også for å lage redskaper og skinn.
– Vi kan se at de har kunnet utnytte mange arter, kanskje på veldig ulike måter, sier Mads Faurschou Knudsen, professor i geovitenskap ved Aarhus Universitet, som også har lest studien.
Selv et lite glimt er spennende
Forskerne har lagt ned et stort arbeid i å analysere alle de 2.567 knoklene, og de får ros for at de skiller mellom konklusjoner og spekulasjoner.
– Det er datamengden og det solide arbeidet som gjør at studien når opp i et prestisjetungt tidsskrift som Nature, sier Knudsen.
For det å få vite mer om hvilke dyr denisovanerne jaktet på, er stort.
– Før 2010 ante vi ikke at denisovanere fantes. Og det er fortsatt den menneskearten vi vet aller minst om, sier Mikkel Heide Schierup.
Studien er også en god kombinasjon av veldig praktisk zoologisk arkeologi, det vil si utgraving, datering og identifisering av dyrerester, og mer tekniske analysemetoder, særlig proteom-analyse.
Det er proteom-analysen, det vil si analyse av proteiner i organisk materiale, som har avslørt et denisova-ribbein og som har gjort det mulig å kartlegge artene i hulen.
– Dette er den typen studie vi trenger for
å lære mer om denisovanerne, sier Mads Faurschou Knudsen. – Jeg synes virkelig
det er et godt og spennende arbeid.
Referanse:
Huan Xia, Frido Welker mfl.: Middle and Late Pleistocene Denisovan subsistence at Baishiya Karst Cave. Nature, 2024. Doi.org/10.1038/s41586-024-07612-9
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
