Rundt år 800 før Kristus gikk det et ras i Gauldalen i Trøndelag, ikke så langt fra Gaulfossen.

– Hele området er dekket av leire fra dette raset, forteller Hanne Bryn.

Som arkeolog for Sør-Trøndelag fylkeskommune ble Bryn sendt ut hit i 2014 for å undersøke plassen. Hun fant raskt spor etter mennesker fra tidligere tider.

E6 skulle bygges ut, og det ble bestemt at det måtte graves. Bryn var tilbake på plass, nå som arkeolog hos NTNU Vitenskapsmuseet, der hun jobber også i dag.

Et enormt område med opptil tre meter tjukke lag av leire skulle gjennomsøkes.

Det tok lengre tid enn de hadde planlagt. Nærmere bestemt to somre i stedet for en.

Til gjengjeld fant de noe helt spesielt der nede, under leira.

– Det er et helt spesielt funn. Det er et område og et gjenstandsfunn som vi egentlig aldri har funnet noe av. I midt-norsk sammenheng er det helt unikt, sier Bryn.

Gravanlegg og steiner med helleristninger

Det arkeologene gravde frem i Gauldalen, var en 3.000 år gammel såkalt kultplass. Altså en plass der mennesker i fortiden utøvde sin religion.

Plassen besto av to hovedområder, forteller Bryn.

Hvert område hadde en bygning og gravanlegg tilknyttet bygningene.

Bygningene var langhus på rundt 10-12 meter. Ikke så veldig store, altså.

Nær det ene langhuset lå det en litt større gravrøys, altså en gravhaug laget av stein. Det lå også tre hellekammer her, et slags gravkammer laget av flate hellesteiner.

Rundt huset og gravplassen lå det løse steiner med helleristninger på.

En stein med en prikkhogget fotsåle i seg, med tydelige tær, ble funnet i gravrøysa. Den hadde også en skålgrop, dette er runde fordypninger på fem til ti centimeter i diameter som er hugget inn i stein.

På siden av huset lå en halvsirkel med steiner. En av dem hadde omrisset av en fotsåle og en skålgrop, og en annen hadde flere skålgroper.

I den ene enden av huset lå det en samling med litt større steiner.

Og gjemt innunder her fant Bryn en liten stein med motiv på begge sider.

Funnet der den en gang var i bruk

Steinen er på om lag 20 ganger 10 centimeter. Som et lite fotografi.

På den ene siden er det risset inn en menneskefigur og et hundedyr. Disse er prikkhugget.

Over hånda på menneskefiguren er det risset inn en pil og bue. Bildet er altså laget med to ulike teknikker.

På den andre siden av den lille steinen er det også en menneskefigur, og det er en ukjent figur. Også disse er prikkhugget.

Langs menneskefiguren er det risset inn et skip.

– Det er et veldig spesielt funn, sier Bryn.

– Den er så liten. Den er portabel, du kan ha den i lomma.

Mesteparten av bergkunsten i Norge er nettopp risset eller hugget inn i berg.

– Å finne sånne portable steiner som ligger rundt i kulturmiljøet der det en gang var i bruk, er ekstra spesielt, sier Bryn.

– Det er ikke mange funn som kan sammenlignes med dette.

En rituell betydning

Arkeologene fant ikke spor etter bosetning under leira.

De fant noen kokegroper og et ildsted for støping av bronse. Men ellers er det tomt mellom de to områdene med hus og graver. Det var trolig ikke her folk bodde.

De kom hit for noe annet.

– Det vitner om et sted som har hatt en spesiell betydning, sier Bryn.

Hva helleristningssteinen har blitt brukt til, kan ikke arkeologene vite noe sikkert om.

– Men disse steinene har hatt en rituell betydning, sammen med disse tilknyttede gravanleggene, sier Bryn.

Var de her da raset gikk?

I hellekamrene fant arkeologene brente bein.

– Det er påvist at dette var menneskebein, og de er datert til røft regnet mellom år 1000 og 800 før Kristus.

Det er også da man tror at selve raset gikk.

Kunne det hende at plassen var i bruk, og så kom plutselig raset med leire som la seg som et lokk over det hele?

– Det er ingen spor etter folk her, det var ikke noe Pompeii, selv om vi tenkte det litt selv også, sier Bryn, med henvisning til den romerske byen som ble begravet og bevart etter et enormt vulkanutbrudd fra Vesuv i år 79.

Om kultplassen var aktivt i bruk da raset gikk eller ikke, er vanskelig å svare på, ifølge Bryn.

Kanskje finner de mer i sommer

Ved Gaulfossen har arkeologene funnet masse helleristninger, forteller Bryn. Det er også funnet helleristninger på et platå sør for rasgropa.

– Hele dette området er et miljø fra bronsealderen. Det har vært en del aktivitet her, sier arkeologen.

Kanskje finner Bryn og kollegaene flere spor av dette miljøet i løpet av sommerens feltsesong.

Fortsatt med utbygging av E6 som bakteppe, så er Bryn og kollegaene i gang med å grave på et platå som er litt høyere opp, rett bak rasgropa som leireraset kom fra.

– Foreløpig har det ikke dukket opp noe eksepsjonelt, men vi har spor etter at folk har gravd i bakken her, så vi kaller det et bosettingsområde, forteller Bryn.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Les om flere arkeolog-funn

Dette er funnene arkeologene selv setter høyest.

Her er hele oversikten

– Ingen klarer å produsere disse med samme kvalitet

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev