Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– I Norge blir det i større grad enn andre land lagt opp til at den enkelte arbeidstager har ansvaret for å skille mellom arbeidstid og familietid.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Den nye arbeidshverdagen: Konstant sjekking av mobilen griper inn i familielivet
Digitale løsninger har på kort tid ommøblert livene våre fullstendig. Samtidig mangler vi retningslinjer fra arbeidsgiverne våre.
– Mange har bekymret seg for at teknologi bidrar til at jobben spiser seg inn i folks liv ved at man jobber mer. Nye funn viser hvordan dette ikke bare handler om antall timer, men om at det er uklart når man har jobbet og ikke.
Det sier forsker Tanja Haraldsdottir Nordberg ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.
Via hjemmekontor, laptop og andre skjermer brakte pandemien hjemmet vårt inn i jobbmøter og jobben vår inn i hjemmet. For mange ble grensene mellom fritid, familieliv og jobb vanskeligere å opprettholde, med negative, helsemessige følger for noen.
Hvilke konsekvenser har hjemmekontor for grensen mellom arbeidstid og fritid og for jobb-hjem-balansen? Hva gjør arbeidsrelatert mobilbruk utenom arbeidstid med oss og familiene våre?
Teller det for eksempel om du sendte to arbeidsrelaterte e-poster med laptopen på fanget mens du satt i sofaen ved siden av ungen din mens han eller hun så på barne-TV?
Og hvordan stiller arbeidsgivere seg til dette?
Arbeidstagere har ikke vært på banen
– I Norge blir det i større grad enn andre land lagt opp til at den enkelte arbeidstager har ansvaret for å skille mellom arbeidstid og familietid. Dette på tross av at vi er blant de beste landene på familievennlig politikk på flere andre områder, sier forsker Wendy Nilsen ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.
Mange av oss har lenge snakket om balansen eller mangelen av den, mellom jobb og hjem privat, fortsetter hun.
– Likevel virker dette til nå i liten grad å angå de fleste av arbeidsgiverne våre, sier Nilsen.
Funn fra tre forskjellige forskningsprosjekter belyser utfordringene som teknologien kan medbringe.
For eksempel viser tall fra første nedstenging av samfunnet mars 2020 at:
- omtrent halvparten opplevde at jobbkrav gikk utover familielivet
- en tredjedel opplevde at familiekravene gikk utover jobben
- en tredjedel opplyste om liten forståelse fra arbeidsgiver når familie/omsorgsoppgaver krevde sitt.
70 prosent ønsker å fortsette med hjemmekontor
Det har videre siden 2017 vært en økning i antall som har mulighet til å benytte hjemmekontor: fra 35 prosent i 2017 til over halvparten av norske arbeidstakere i 2022.
Bruken av hjemmekontor flere ganger i uken har økt. 70 prosent av oss ønsker fortsatt å arbeide hjemmefra minst ukentlig.
Når så mange regelmessig jobber hjemmefra, fordrer dette retningslinjer fra arbeidsgiver.
Undersøkelsene viser også at foreldre jobber noe mer hjemmefra enn andre. Fedre arbeider noe mer hjemmefra utenfor ordinær arbeidstid. De er da ofte konstant påkoblet og sjekker meldinger fra jobben løpende.
Mange sjekker konstant småting på skjermen
– Det er først og fremst den løpende kommunikasjonen som griper inn i familielivet, den sjekkinga som kan gjøres hvor som helst. Som bare tar ett minutt, men skjer hele tiden, sier forsker Tanja Nordberg.
Dette oppleves annerledes enn når man gjør oppgaver som krever konsentrasjon, som å lese saksdokumenter og vurdere elevarbeider, fortsetter hun. Familien skjermes i større grad fra disse oppgavene.
– Vi ser at jobbing utenfor arbeidsplassen og utenom normal arbeidstid, midt i familiesituasjoner som for eksempel i sofaen mens ungene ser på barne-tv, gjør grensen mellom jobb og familietid ekstra uklar, fortsetter hun.
Muligheten til å ta opp laptopen ved badekarkanten og jobbe litt mens barna bader betyr for eksempel at jobben griper inn i foreldre og barns tid sammen.
– Det blir også uklart hva man egentlig har gjort der inne på badet: I hvilken grad har man vært sammen, i hvor stor grad har mor/far vært på jobb og så videre. Når alt flyter – hva er da arbeidstid? spør Nordberg.
For noen flyter det lett, mens andre blir utbrent
– Mange av de vi spurte beskriver en hverdag der de konstant er tilgjengelige for jobben. På kveld, helg, i ferier. Noen trives med at ting flyter. Det er en måte å kombinere en krevende jobb med omsorg for barn. De kan ta unna litt her og der, sier forsker Nordberg.
– Andre opplever det belastende. Vi vet at det er en del helseplager forbundet med konstant tilkobling til jobb – som stress, søvnproblemer og utbrenthet, utdyper hun.
Til tross for at folk har så ulik opplevelse og at konsekvensene av helseskadelig tilkobling kan være store, så finner forskerne at det gjennomgående mangler retningslinjer for hva som forventes av de ansatte for tilgjengelighet og å sette grenser for tilstedeværelse.
Når skal man få logge av? Og hvordan skal en lærer for eksempel forholde seg til at elever tar kontakt klokken elleve på kvelden?
– Dette blir opp til den enkelte arbeidstaker, sier Nordberg.
Referanser:
Pågående forskningsprosjekter:
Mari Holm Ingelsrud mfl.: Hjemme–Borte–Uavgjort. Hjemmekontor og annet fjernarbeid: Kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser. Rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, 2020. Sammendrag.
Mari Holm Ingelsrud mfl.: Hjemmekontor: Utbredelse og sentrale kjennetegn våren 2021. Rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, 2021. Sammendrag.
Eirin Pedersen og Cathrine Egeland: Ro og råkjør: innblikk i familiers hverdagsliv under covid-19-nedstengningen. Notat fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, 2021. Sammendrag.
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
