DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
Å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen kan føre til en rekke helseproblemer, sykefravær og redusert arbeidsevne.
(Illustrasjonsfoto: Nate Johnston / Unsplash)
Er noen bedre i stand til å beskytte seg mot mobbing enn andre?
Forskere har undersøkt om opplevelsen av å kunne forsvare seg mot mobbing på arbeidsplassen, fører til at mobbingen reduseres eller stanser helt.
I 2019 rapporterte totalt 3,5 prosent av alle arbeidstakere i Norge at de ble utsatt for mobbing på arbeidsplassen minst en gang i måneden (stami.no).
2,4 prosent opplevde mobbing fra kollegaer og 1,9 prosent mobbing fra leder. Noen opplevde mobbing fra både kollegaer og leder.
Tidligere forskning har vist at det å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen kan føre til en rekke helseproblemer. Det er også forbundet med sykefravær og redusert arbeidsevne.
Opplevelse av å kunne forsvare seg
Mobbing blir i forskningslitteraturen definert som en situasjon der en person over tid systematisk utsettes for negativ behandling av en eller flere andre personer.
Et tilleggskriterium er at styrkeforholdet mellom partene er ujevnt. Slik opplever den som mobbes at det er vanskelig å forsvare seg mot de negative handlingene.
Selv om det er bred enighet om denne definisjonen, finnes det lite kunnskap om hva det eventuelt vil si å oppleve at man kan forsvare seg. Videre hvordan en slik positiv opplevelse påvirker mobbeatferden.
Forskerne vet også lite om hvordan dette henger sammen med kjønn og ulike typer mobbehandlinger.
Forskere ved STAMI, Linköpings universitetet og Universitetet i Bergen har nylig gjennomført en studie hvor de har undersøkt dette nærmere.
Ulike former for mobbing
Mobbing på arbeidsplassen kan skje på en rekke forskjellige måter. Angrepene kan gå på person eller være knyttet til arbeidsoppgaver. Angrepene kan være direkte i form av fornærmelser, trusler eller fysiske angrep. De kan også være indirekte i form av ryktespredning, utestengelse eller systematisk tildeling av arbeidsoppgaver over eller under arbeidstakers kompetansenivå.
Uansett form dreier det seg om aggresjon og krenkelser som rettes mot en person over lengre tid. Dette kan føre til en følelse av hjelpeløshet, av at ingenting nytter. Derfor vil det ofte oppleves som vanskeligere å forsvare seg mot de negative handlingene ettersom tiden går.
Stor studie
Studien er basert på en landsrepresentativ undersøkelse av svenske arbeidstakere. Data ble samlet inn mellom 2017 til 2019. Til sammen 2.215 personer deltok i undersøkelsen.
I denne spesifikke studien ble kun deltakere som rapporterte at de hadde vært utsatt for mobbehandlinger inkludert. Det endelige utvalget bestod av om lag 400 deltakere mellom 18 og 65 år.
Av disse var 43 prosent menn og 57 prosent kvinner.
Alle deltakerne jobbet i virksomheter med minst ti ansatte. Videre hadde alle vært utsatt for en eller flere typer mobbeatferd det siste halvåret før studien startet.
– Vi var spesielt interesserte i arbeidstakeres egen opplevelse av å kunne forsvare seg mot mobbing, og hvorvidt den påvirket mobbingens videre utvikling. Derfor spurte vi deltakerne innledningsvis om hvordan de vurderte egen evne til å forsvare seg mot negative handlinger, forteller STAMI-forsker Morten Birkeland Nielsen.
Ulike former for forsvar
Personer som utsettes for mobbing på arbeidsplassen, forsøker å forsvare seg mot den negative atferden på svært ulike måter.
Det å forsvare seg innebærer ikke nødvendigvis «å ta igjen» eller konfrontere mobberne direkte. Også det å søke støtte eller forsøke å unngå mobberne i størst mulig grad, kan sees på som forsvarsstrategier.
Tidligere studier har vist tydelige kjønnsforskjeller i håndteringen av mobbeatferd. Kvinner søker oftere hjelp og støtte, enten formelt eller hos kolleger, mens menn oftere velger direkte konfrontasjon.
Dette ses gjerne i sammenheng med den tradisjonelle kjønnsubalansen i mange næringer, der menn har høyere sosial status og mer innflytelse. Kvinner kan i tillegg være utsatt for negative reaksjoner dersom de håndterer mobbingen på måter som bryter med arbeidsplassens kjønnsrollemønstre.
«Buffereffekt» for menn – i enkelte tilfeller
Forskerne ville undersøke om deltakernes egen opplevelse av evnen til å forsvare seg fungerte som en «buffer» mot videre eller økt mobbing.
Dette gjorde de ved å sammenligne deltakernes opplevde evne til å forsvare seg mot mobbing med graden av negativ behandling de senere eventuelt rapporterte om.
– Da vi avsluttet studien, fant vi at flere i gruppen som hadde svart at det var vanskelig å forsvare seg mot mobbehandlinger, var utsatt for mer eller mindre samme nivåer av negativ behandling som da studien startet, sier Birkeland Nielsen.
Han forteller at også i den andre gruppen var det få som opplevde at nivået av mobbehandlinger hadde endret seg. Dette var altså blant dem som opprinnelig rapporterte om god forsvarsevne.
Forskerne gikk deretter videre til å undersøke hva som kjennetegnet de deltakerne som faktisk opplevde en «buffereffekt» mot mobbing.
– Ved å moderere for kjønn og type mobbeatferd så vi at denne buffereffekten kun gjaldt for menn og bare ved direkte mobbeatferd som åpne personangrep. Den opplevde evnen til å kunne forsvare seg hadde ingen effekt overhodet for indirekte mobbeatferd.
Indirekte mobbing vanskelig å oppdage
Det er som regel vanskeligere å oppdage den indirekte mobbingen enn den som skjer direkte. Dermed kan den også være vanskeligere å forsvare seg mot.
– Hvis du ikke får viktig informasjon ved en enkelt anledning eller ikke blir invitert til ett enkelt møte, kan det jo skyldes tilfeldigheter. Derfor vil de fleste la tvilen komme kollegaen eller sjefen til gode de første gangene noe slikt skjer. De er ikke sikre på at det faktisk dreier seg om mobbing, påpeker Birkeland Nielsen.
Han sier også at de fleste som blir utsatt for mobbing på arbeidsplassen, blir utsatt for en kombinasjon av direkte og indirekte mobbing.
Den mulige buffereffekten har derfor liten betydning verken for å begrense mobbehandlinger eller for konsekvensene av mobbing for helse og arbeidsevne.
Viktig å gripe inn tidlig
Birkeland Nielsen påpeker at studien understreker betydningen av at virksomheter har på plass strategier for å håndtere mobbing blant ansatte.
En slik strategi må også beskrive hvordan man som arbeidsgiver kan gripe inn tidlig for å forebygge mobbing. Eventuelt for å hindre at den eskalerer.
Strategien bør vektlegge hvilke tiltak arbeidsgiver skal iverksette for å håndtere situasjonen hvis mobbing først har begynt. Det er lite sannsynlig at den som mobbes, selv vil kunne endre situasjonen.
– En annen viktig implikasjon av våre funn er at arbeidsgiver også bør ha på plass rutiner for å kunne håndtere mindre direkte former for mobbing, sier han.
Referanse:
Michael Rosander og Morten B. Nielsen: Perceived ability to defend oneself against negative treatment at work: Gender differences and different types of bullying behaviours. Applied Psychology, 2022. Doi.org/10.1111/apps.12443
Les også disse sakene fra STAMI
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
