Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - les mer.

Gul hjelm på byggeplass
Fagskoler tilbyr en yrkesrettet utdanning på nivå over videregående opplæring.

Fagskoler samarbeider godt med arbeidslivet. Likevel får ikke alle kandidatene relevant jobb

Forskere har undersøkt ulike former for samarbeid og om dette har noe å si for om kandidatene får relevant jobb.

Fagskoler tilbyr en yrkesrettet utdanning på nivå over videregående opplæring.

En rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at samarbeidet mellom fagskoler og arbeidsliv er både vanlig og vellykket.

Samarbeidet med arbeidslivet kan ta form som fagråd eller gjennom lærere som også jobber i fagfeltet. Et fagråd består av ansatte ved fagskolen og lokale bedrifter eller bransjeorganisasjoner. Disse møtes enten etter en fast plan eller ved behov. Fagrådene gir blant annet innspill til studieplaner.

De aller fleste er i jobb

– Bedriftene er svært positive til samarbeidet med fagskolene. De syns det er lettere å forholde seg til dem enn universitet og høyskoler, sier Sveinung Skule. Han direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Fagskoler er av natur tett knyttet til arbeidslivet. Det er lovbestemt at fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk i jobb uten mer opplæring. Likevel varierer det stort hvor mange som går rett ut i jobb.

Kandidatundersøkelsen for fagskoleutdannede i 2019 og 2020 undersøkte blant annet studentenes overgang til arbeidslivet etter fullført utdanning. Den viste at de aller fleste er i jobb. Ett til to år etter endt utdanning svarte ni av ti av de spurte at de var i jobb. 

Portrett Sveinung Skule
Sveinung Skule er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

– Selv om de fleste fagskolestudenter får jobb, er det store variasjoner innenfor de ulike fagområdene, sier Skule.

I den nye rapporten undersøker ekspertene om det er en sammenheng mellom hvordan utvalgte fagområder samarbeider med arbeidslivet og om kandidaten får jobb.

– Hvorvidt kandidatene går ut i relevant jobb, ser ut til å være knyttet til andre forhold enn mangler ved utdanningenes relevans, sier Skule.

I denne rapporten har de sett nærmere på tekniske, økonomisk-administrative og kreative fag.

Nesten alle får jobb innen tekniske fag

Teknologiske fag er det mest populære fagområdet med over 13.000 fagskolestudenter i 2023, ifølge DBH fagskolestatistikk.

Bygg og anlegg, og IT-drift og sikkerhet er eksempler på teknologiske fag.

Kandidatundersøkelsen viser at kandidatene klarer seg svært godt etter fullført utdanning. Innenfor tekniske fag var 94 prosent av studentene i jobb ett til to år etter endt utdanning.

87 prosent var i jobb innenfor fagområdet utdanningen rettet seg mot. Blant de som ikke hadde relevant jobb, svarte over halvparten at de hadde valgt noe annet.

– Disse utdanningene er relevante og verdifulle for arbeidsmarkedet, sier Skule.

Han legger til at det er et fagområde der mange av studentene allerede har fagbrev og er i relevant jobb fra før.

Sliter med å finne relevant jobb innen økonomi og administrasjon

Økonomisk-administrative fag er det tredje største fagområdet med over 5.000 studenter i fjor. Lønn og regnskap, og ledelse er eksempler på økonomisk-administrative fag.

– Det er vanskeligere for de økonomisk-administrative fagene å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Arbeidsmarkedet der er bredere og mer uorganisert, sier Skule.

Men ifølge rapporten samarbeider fagskolene godt med arbeidslivet.

Kandidatundersøkelsen viser at åtte av ti var i jobb ett til to år etter endt utdanning. Det er verdt å merke seg at to av tre var i en relevant jobb. Av de som ikke var i en relevant jobb, oppga to av fem at det ikke var mulig å få jobb i samsvar med fagskoleutdanningen.

– Det kan være mange årsaker til at noen av studentene innenfor økonomi og administrasjon får mindre relevante jobber. For eksempel er det ofte et minstekrav med bachelor i stillinger innen økonomi og regnskap i staten, sier Skule.

Vanskelig overgang til arbeid innen kreative fag

Kreative fag er et av de minste fagområdene med litt over 2.500 studenter i fjor. Visuell kunst, film og foto er eksempler på kreative fag.

– De kreative utdanningene involverer arbeidslivet på en litt annen måte fordi kunstfeltet er et veldig annerledes arbeidsmarked, sier Skule.

Han forklarer at de istedenfor fagråd med representanter fra arbeidslivet bruker de lærere som jobber som utøvende kunstnere ved siden av å undervise.

Kandidatundersøkelsen viser at litt under halvparten av studentene var i jobb ett eller to år etter endt utdanning. Av de som var i jobb, var tre av fem i en jobb som ikke var relevant for utdanningen.

– Mange av studentene innen kreative fag er forholdsvis unge. Relativt få går rett ut i jobb fordi de velger å ta mer utdanning, sier Skule.

En av tre studenter opplever ikke kontakt med arbeidslivet

Alt i alt finner forskerne at utdanningene samarbeider godt med arbeidslivet selv om det arter seg på litt forskjellige måter.

Studentene på sin side opplever samarbeidet med arbeidslivet annerledes.

Så mange som 35 prosent av studentene som svarte på undersøkelsen, har ikke opplevd kontakt med arbeidslivet, ifølge Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023.

– Hvordan fagskolene samarbeider med arbeidslivet på et administrativt nivå, er ikke nødvendigvis overførbart til hvordan studentene opplever samarbeid med arbeidslivet. For eksempel viser NIFU sin undersøkelse at de fleste utdanningene har et fagråd. Der kommer representanter fra arbeidslivet med innspill til studieplaner. Dette er ikke nødvendigvis synlig for studentene, sier Skule.

I studiebarometeret undersøker eksperter om studentene har vært med på ulike former for samarbeid med arbeidslivet. Studentene kunne for eksempel krysse av hvis de hadde hatt gjesteforelesere fra bedrifter eller om aktører fra arbeidslivet hadde bidratt med relevante oppgaver til studiet. 

De kunne også krysse av hvis de ikke hadde opplevd noe samarbeid.

Avhenger av undervisningsform  

– Hvordan studentene opplever samarbeid med arbeidslivet, varierer innenfor de ulike fagområdene, sier Skule.

Nesten to av fem innen tekniske fag opplevde ingen bidrag fra arbeidslivet. Det samme gjaldt for nesten halvparten innen økonomisk-administrative fag.

Thea Tuset er leder for Organisasjon for Norge Fagskolestudenter (ONF). Hun har noen tanker om hvorfor disse studentene rapporterer at de opplever mindre kontakt med arbeidslivet:

Portrett Thea Tuset
Thea Tuset er leder for Organisasjon for Norge Fagskolestudenter (ONF).

– Mange av de økonomisk-administrative utdanningene foregår på nett eller er samlingsbasert. Det gjør kanskje at kontakten kan kjennes lenger unna enn for de studentene som er campusbaserte, sier hun.

Fagpersoner fra arbeidslivet

Studentene innen kreative fag derimot opplevde høy grav av samarbeid. Under en av fem svarte at de ikke hadde opplevd bidrag fra arbeidslivet. Nesten halvparten hadde hatt bedriftsbesøk eller representanter fra arbeidslivet i undervisningen.

– Slik jeg kjenner de kreative fagene, er de gode til å hente inn lærerressurser som jobber utøvende i sine bransjer. De bruker dette aktivt i undervisningen. De fleste av disse jobber i kombinerte stillinger. I kombinasjon med studieturer og besøk på arbeidsplassene er nok dette en faktor som påvirker de kreative studentenes erfaring i stor grad, sier Tuset.

Tuset kommer med en klar oppfordring til fagskoler om hvordan de kan styrke studentenes kontakt med arbeidslivet.

– Bruk aktivt fagpersoner fra arbeidslivet inn i undervisningen og ta studentene med ut på arbeidsplassene.

– En av de fineste tinga jeg husker fra min studietid, var når gjestelærerne presenterte sine kunstnerskap eller tok oss med på besøk til atelierene sine hvor vi kunne se hvordan arbeidsdagen så ut, sier hun.

Kunnskapsprat 13. juni

Aldri før har vi hatt så mange fagskulestudenter. Hva er status nå? HK-dir legger frem funn fra tilstandsrapporten for høgere yrkesfaglig utdanning 2024 torsdag 13. juni kl. 0900 på Kulturhuset i Oslo. 

Les mer om arrangementet

Referanser:

Håkon Høst, Jon Furholt og Rønnaug Lyckander: Hvordan samarbeider fagskolene med arbeidslivet om utdanningene? NIFU-rapport, 2024. Sammendrag

Ragnar Alne, Karl Solbue Vika og Håkon Høst: Høy arbeidsmarkedsrelevans i fagskoleutdanningene. Kandidatundersøkelse for fagskoleutdannede i 2019 og 2020 (PDF). NIFU-rapport, 2023. 

Kristoffer Fretland Øygarden og Gustavo Guajardo: Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023: hovedtentenser (PDF). NOKUT-rapport, 2023.

DBH Fagskolestatistikk

 

Powered by Labrador CMS