Forsker Åsmund Hermansen har i samarbeid med Espen Dahl og Giang Huong Le sett på omfanget av ulike typer fysiske og psykiske belastninger i ulike yrker. 

Dataene de har analysert, kommer fra nesten 44.000 personer som har deltatt i fem av Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø.

– Det nye med disse studiene er at vi for første gang kan benytte informasjon om arbeidsmiljøet i ulike yrker i analyser av registerdata. Dermed kan vi undersøke betydningen av arbeidsmiljø for alle sysselsatte i Norge, forklarer Hermansen.

Registerdata er data som offentlige etater samler inn for administrative formål.

Hva kjennetegner de tyngste yrkene?

– Det er yrkesgrupper der man går og står mye i løpet av en dag. Det er tunge løft, høye jobbkrav og lite kontroll over hvordan arbeidsoppgavene utføres, sier Espen Dahl.

I disse jobbene er det høye krav til utførelse og effektivitet. Samtidig har de ansatte liten mulighet til å bestemme hvordan tiden skal disponeres.

– En hypotese fra 1970-tallet sier at dersom du har høye krav på jobb og liten kontroll over arbeidssituasjonen, vil du utvikle sykdommer og sykefravær. Det er bekreftet i mange studier, sier Dahl.

Hvorfor er det kvinnene som har flest typer belastning?

Seks til syv prosent av befolkningen står i hver sin ende av arbeidslivet for belastning på jobben. De fleste i befolkningen står altså et sted imellom, men i ytterpunktene er kjønnene svært ulikt representert.

– Yrkene som er minst fysisk krevende og hvor kravene er lave og kontrollen er høy, er typisk akademikeryrker. I yrkene med aller mest belastning finner vi for eksempel renholdere og sykepleiere. Her er det også en klar kjønnsdeling, sier Hermansen.

I de minst fysisk krevende yrkene er ni av ti menn. Det er yrkene med lavest jobbkrav og høyest grad av kontroll over egne arbeidsoppgaver. Forskerne kaller dette «kremjobbene».

– I den andre enden av arbeidsmarkedet, der de fysiske belastningene er høye, det er høye jobbkrav og lite kontroll over egne arbeidsoppgaver, er det motsatt. Her finner vi at åtte av ti er kvinner, sier Hermansen.

Arbeidsbelastning henger sammen med uførhet og tidlig død

De med høye jobbkrav og lite kontroll har høyere sannsynlighet for langtidssykefravær. I tillegg er sannsynligheten for søvnproblemer, angstsymptomer og depresjon høy. Dette gjelder både for kvinner og menn.

– Mange menn har tunge fysiske belastninger i arbeidshverdagen sin, mens kvinnene i de mest belastede yrkene både har fysiske belastninger og høye krav og lite kontroll, sier Hermansen. 

I yrkene med høyest jobbkrav og lite kontroll opplever arbeidstakere oftere at: 

• arbeidskrav står i konflikt med hverandre 
• det er utilstrekkelig med ressurser 
• de ikke strekker til 
• de ikke kan bestemme hvordan jobben skal utføres 
• de ikke får ta del i viktige avgjørelser 
• arbeidet er monotont 

Ifølge forskning ved OsloMet i 2021 har hard fysisk arbeidsbelastning en sterk sammenheng med uførhet og tidlig død for begge kjønn. 

Selv om forskjellene i forventet levealder fra høystatusyrker og lavstatusyrker er størst blant menn, står kvinnene i flere typer jobbpress enn menn gjør i de hardest belastede yrkene. 

– Det er blant annet de som har pasienter eller står i førstelinjen på NAV. Sykepleiere og veiledere i NAV er yrkesgrupper som utsettes for høye krav og har lite kontroll over jobbsituasjonen, sier Hermansen. 

Sosialarbeidere i krysspress

Marianne Ruskåsa og Signe Ylvisaker ved OsloMet har forsket på presset som sosialarbeidere står i. Deres forskning stemmer godt med det Hermansen sier. 

– Sosialarbeidere møter mennesker som befinner seg i vanskelige og komplekse livssituasjoner. Arbeidet krever både ressurser, fleksibilitet og samarbeid med andre profesjoner, forteller Ruskåsa. 

– Det er mange ulike behov og hensyn. Kvalitetssikring av tjenestene har ført til økt grad av kontroll og dokumentasjon, og redusert grad av profesjonell skjønnsutøvelse. Sosialarbeidere kan derfor oppleve en avgrunn mellom faglige idealer og administrativ praksis, og motstridende behov fra brukere og system. Dette kan lede til avmektighet i yrkesutøvelsen, sier Ylvisaker. 

Referanser:

Giang Huong Le,  Åsmund Hermansen og Espen Dahl: Constructing and validating an Occupational Job Strain Index based on five Norwegian nationwide Surveys of Living Conditions on work environment. BMC Public Health, 2023. Doi.org/10.1186/s12889-022-14957-1

Åsmund Hermansen og Espen Dahl: Constructing and validating an Occupational Mechanical Job Exposure Index based on five Norwegian nationwide Surveys of Living Conditions on work environment. BMC Public Health, 2022. Doi.org/10.1186/s12889-022-14460-7

Jørn Ljunggren og Marianne Nordli Hansen: Arbeiderklassen. Bok på Cappelen Damm Akademisk, 2021. Sammendrag.

Signe Ylvisaker og Marianne Rugkåsa: Krysspress. Dilemmaer i sosialt arbeid i velferdsstaten. Bok på Gyldendal, 2020. Sammendrag. 

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Torturofres møte med helsevesenet: – Å komme inn i operasjonssalen ga meg de samme følelsene som da jeg kom inn i torturkammeret

• 

  Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen

• 

  Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk

• 

  – Klær som er kjøpt nye, brukes flere ganger enn bruktklær

• 

  Kan gamle skuter gi Kyst-Noreg eit nytt økonomisk oppsving?

• 

  Forskarar har evaluert eldrereformen Leve heile livet

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER