Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Litt over fire av ti arbeidstakere sier at det er svært eller ganske sannsynlig at de vil ta etter- og videreutdanning hvis det tilrettelegges for det.(Foto: John Hughes)
Færre ønsker å ta etter- og videreutdanning
Det viser ferske tall fra Arbeidslivsbarometeret. Samtidig svarer færre enn før at de opplever at de har tilstrekkelig kompetanse.
– Her kan det se ut til at det er et gap mellom hva som faktisk tilbys av etter- og videreutdanning og hva arbeidstakerne selv mener at de trenger, sier forsker Mari Holm Ingelsrud ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.
Sammen med vitenskapelig assistent Elin Moen Dahl presenterte hun resultatene fra YS Arbeidslivsbarometer på Arendalsuka i august. Arbeidslivsbarometeret er en årlig spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv, utført av AFI på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS).
4.000 arbeidstakere deltok i undersøkelsen i år.
Årlig nedgang
Litt over fire av ti arbeidstakere sier at det er svært eller ganske sannsynlig at de vil ta etter- og videreutdanning hvis det tilrettelegges for det.
– Det er en nedgang fra 49 prosent i fjor. Helt siden vi begynte med Arbeidslivsbaromeret i 2009 har vi sett en nedadgående trend på dette området, forteller Ingelsrud. Den gang var andelen 64 prosent.
Interessen for etter- og videreutdanning er størst hos de som har mest utdanning fra før.
– Vi vet ikke hva dette kompetanseparadokset skyldes, men vi kommer til å følge ekstra nøye med på dette framover, sier Mari Holm Ingelsrud.(Foto: Sonja Balci / OsloMet)
Mangler kompetanse
Litt under halvparten av de som svarte på undersøkelsen, opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre jobben sin.
– Her har det vært en nedgang de siste par årene, sier Moen Dahl.
Forskerne har også sett på om det er noen forskjell på hvor interesserte arbeidstakerne er i etter- og videreutdanning, sammenliknet med egen oppfatning av kompetanse.
Litt flere av de som mener at de ikke har tilstrekkelig kompetanse, er interessert i etter- og videreutdanning, men forskjellen er liten.
At færre opplever de har tilstrekkelig kompetanse samtidig som også færre er interessert i å ta etter- og videreutdanning, kaller forskerne et paradoks.
– Vi vet ikke hva dette kompetanseparadokset skyldes, men vi kommer til å følge ekstra nøye med på dette framover, sier Ingelsrud.
Flere arbeidsgivere tilrettelegger
Det har vært en positiv utvikling i arbeidsgiveres tilrettelegging for videreutvikling de siste fjorten årene. Andelen som svarer bekreftende på dette, er større i 2022 enn i 2019.
Interessen for å ta etter- og videreutdanning er større på arbeidsplasser hvor arbeidsgiver ikke legger til rette for videreutvikling.
– Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor interessen for etter- og videreutdanning har fortsatt å synke, samtidig som en økende andel svarer at arbeidsgiver tilrettelegger for videreutvikling, forklarer Moen Dahl.
Annonse
Ønsker seg mer uformell opplæring
Hun forteller at de fram til i fjor bare har spurt om etter- og videreutdanning generelt, men at de i år også har sett på interessen for ulike typer av slik utdanning. Årets undersøkelse bør være et varsku for alle som er opptatt av etter- og videreutdanning.
En liten andel ønsker seg opplæring på grunnskole- eller videregåendenivå, mens nærmere tre av ti er interessert i å delta i etter- og videreutdanning på universitets- og høyskolenivå.
Det arbeidstakerne imidlertid ønsker seg mest er «annen form for jobbrelatert opplæring» som kurs, seminarer, konferanser og liknende. Nærmere syv av ti er interessert i slik opplæring, og fire av ti har allerede deltatt på dette.
Må undersøkes nærmere
Hvorfor synker andelen av de som ønsker å ta formell etter- og videreutdanning samtidig som kompetanse blir stadig viktigere?
Det har ikke forskerne spurt om i denne omgang. Men her er det mange interessante problemstillinger å ta tak i, mener Mari Holm Ingelsrud.
– Kan det ha noe med innretningen på utdanningene å gjøre og når og hvor de tilbys? Eller er det helt andre årsaker? Dette må vi undersøke nærmere for å kunne si noe om, sier hun.
Om Arbeidslivsbarometeret
YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet på oppdrag fra YS.
Undersøkelsen gjennomføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009.
Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondent-panel. Utvalget er gjort tilfeldig.
Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i alderen 18 til 67 år. I år ble dataene samlet inn i tiden 4. april til 9. mai.
YS Arbeidslivsbarometer er bygd opp rundt seks temaområder, alle sentrale for å forstå utviklingen av arbeidslivet, sett fra arbeidstakeres perspektiv.
