Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Derfor har sjøfolk har lav tillit til selvkjørende skip
Det er særlig tolv grunner til at tilliten til teknologien er lav, viser en ny studie.
Målet med den nye forskningen er å få til sikrere bruk av avansert teknologi og å øke sjøfolkenes tillit til selvgående skip. Bildet er tatt under et cybersikkerhetskurs i skipssimulatoren ved NTNU i Ålesund.(Foto: Eli Anne Tvergrov / NTNU)
Flere selvgående ferjer settes inn på norske ruter. De første kommer allerede i høst.
De skal driftes med minst mulig menneskelig inngripen. Samtidig er kapteiner og styrmenn på norske skip bekymret for den tekniske sikkerheten ved slike fartøy.
– Sjøfolk er sterkt opptatt av at mennesker fortsatt skal jobbe ombord, at de skal ha overblikk og kontroll. Slik kan uforutsette hendelser håndteres godt, sier forsker Asbjørn Lein Aalberg.
Han forsker på sjøfolks tillit til selvkjørende fartøy ved NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Mannskaper er i ferd med å bli sløve, mener kaptein
– Det er viktig at den teknologiske utviklingen skjer på en måte som vekker tillit både blant sjøfolk, passasjerer og andre brukere, understreker forsker Asbjørn Lein Aalberg.(Foto: NTNU)
I en ny
studie peker han og professor Trond Kongsvik ut tolv utfordringer rundt
sikkerheten til selvkjørende skip.
Studien
bygger på åpne svar fra i alt 1.009 kapteiner og styrmenn på norske skip.
Det
gjør studien til den største i sitt slag i verden. Det handler om alt fra hvordan
håndtere nødsituasjoner til bekymring for sjøfolks kompetanse og
bevissthet:
«I bølger på over fire meter ønsker jeg ikke å møte et autonomt skip som ikke
holder «dårlig vær-rute» slik vi gjør», sier en.
«Mannskaper er i ferd med å bli sløve fordi de forventer en alarm på
absolutt alt», sier en annen.
Hvis
bekymringene deres blir tatt på alvor, kan det bli tryggere å la maskiner
overta flere oppgaver ombord, mener forskerne.
Dette er de tolv utfordringene
Målet med
forskningen er sikrere bruk av avansert teknologi. Det er også å øke sjøfolkenes tillit
til selvgående fartøy.
For å få til det, må myndigheter, forskere, de som utvikler
teknologi, designere og rederier ta aktivt tak i utfordringene sjøfolkene peker
på, mener Aalberg.
De fleste
av de tusen svarene var konstruktive.
Noen av bekymringene kan man kanskje komme i møte ved å kommunisere godt og la sjøfolkene prøve systemene, mener forskeren. Andre
temaer krever mer utvikling og forskning.
12 grunner til at sjøfolk har lav tillit til selvkjørende skip:
BEKYMRINGER OG BEHOV:
EKSEMPLER PÅ SVAR FRA SJØFOLKENE:
1. Det overordnede behovet for pålitelighet av automatisering og menneskelig kontroll
«Automatisering er feilbarlig og må overvåkes, og med menneskelig tilsyn» «at automatiseringen overvåkes av personer som kan gripe inn når automatiseringen svikter»
2. Bekymring for mulige konsekvenser for viktige oppgaver
«Hvem skal utføre alt vedlikehold og holde alt utstyret i gang?» «hvem skal da evakuere passasjerer?»
3. Bekymring for pålitelighet av automatisering
«løsninger som kommer må være tilnærmet feilfrie» «påliteligheten og driftssikkerheten til et slikt system er det viktigste som må testes»
4. Behov for muligheter for menneskelig overstyring og kontroll
«fokuset på operatører og muligheten til å ta manuell kontroll om nødvendig» «det er for mange upålitelige sensorer i dagens system. Umulig uten tilsyn»
5. Behov for fortsatt menneskelig tilstedeværelse
«den menneskelige faktoren er alltid involvert» «menneskelige aspekter, helt uforutsette ting kan ikke erstattes med en matrise»
6.Bekymring for sjøfolks kompetanse og bevissthet
«etter hvert som ting blir automatisert, blir personellet mer likegyldig og det er mye mindre kunnskap – for eksempel om navigasjon» «mannskaper er i ferd med å bli sløve fordi de forventer en alarm på absolutt alt»
7. Bekymring for håndtering av nødsituasjoner og kriser
«Vi har allerede for lite bemanning til å håndtere en krisesituasjon» «Hvordan håndtere et totalt strømbrudd?»
8. Behov for backup og redundans av systemer
«Tilstrekkelige backup-systemer og reaksjoner når noe går galt – for eksempel flere individuelle systemer som gjør det samme og sjekker med hverandre om de er enige» «Det faktum at det finnes backup-systemer som tar over hvis det utløses en feil på hovedsystemet»
9. Behov for tilstrekkelig mannskap om bord
«Ikke reduser bemanningen» «Må ikke brukes som en unnskyldning for å redusere sikkerhetsbemanning»
10. Behov for brukervennlighet av systemer og opplæring av operatører
«systemkunnskap, god opplæring og opplæring i overvåking» «enkelt å bruke og enkelt å fikse eller være enkelt å kjøre manuelt» «systemene må være betydelig bedre enn de er i dag for at det skal fungere. Per i dag er nesten alle systemer avhengige av samhandling fra et menneske for å fungere optimalt»
11. Behov for en kontrollert implementeringsprosess
«det må piloteres over lang tid med personell om bord» «det må implementeres gradvis og kontrolleres» «sikkerheten MÅ vurderes av kompetente eksterne med et kritisk syn på rederienes forslag»
12. Behov for kapabilitet under ulike eksterne forhold
«i bølger på over 4 meter ønsker jeg ikke å møte et autonomt skip som ikke holder «dårlig vær-rute» slik vi gjør» «tilsyn med fartøyene som seiler, kapasitet i farvann og håndtering av annen trafikk»
Vanskelig å få tak i
sjøfolk
Kapteiner
og styrmenn har kommandoen ombord i skip. Fra broa skal de ha overblikk,
kontroll og evne til å håndtere situasjoner som oppstår.
Annonse
Nå sliter den maritime
bransjen med rekrutteringen. Flere satser dessuten på automatisering. Dagens sjøfolk
har liten tiltro til at det blir sikkert.
Bransjen må forstå hvorfor de
er skeptiske skal den få dem med på laget, mener Aalberg.
– Tillit er nøkkelen til samarbeid mellom mennesker og systemer. Hvis de fleste
sjøfolk er skeptiske til utviklingen av teknologi, er det et dårlig grunnlag for å
rekruttere kompetent personell, sier han.
Målet er sikrere bruk av avansert teknologi og å øke tilliten til autonomi. Da må myndigheter og maritim bransje ta aktivt tak i utfordringene sjøfolkene peker på, mener forskerne.(Foto: SFI MOVE)
Sjøfolk og leger i samme
båt
Vi
trenger sjøfolk i overskuelig framtid, men rollene endres.
Skal vi få sikre og
gode løsninger, må sjøfolkene være med. I pilot- og
testfaser er det for eksempel de som vil være best i stand til å vurdere hvordan ting fungerer,
mener forskeren.
Han ser
likheter til medisin. Kunstig intelligens blir stadig mer treffsikker til å
vurdere for eksempel røntgenbilder.
Allikevel mener gjerne medisinske eksperter at de er bedre til å vurdere helheten og spesielt kompliserte tilfeller.
Akkurat som skipsoffiserene synes de det er vanskelig å stole 100 prosent på
teknologien.
Samtidig viser forskning at resultatene gjerne
blir enda bedre når menneskene jobber i samspill med systemene, påpeker
Aalberg.
Bekymret for å bli
sløvet
En god
del av svarene går på bekymringer om teknologien. Men det var overraskende for
forskeren at mange er mest bekymret for å miste sine egne ferdigheter. At
de skal bli mentalt «sløve» av «å bare sitte der» og bli overavhengige av
teknologien.
Aalberg sammenligner det med at vi er blitt vant til å kjøre bil med GPS og
automatgir. Da er det ikke uten videre lett å brått skulle navigere med kart og
gire manuelt.
Annonse
Om en ferge skal kjøre av seg selv hele tiden, mister kapteinen
det en har i fingrene. Alt fra å mestre kritiske hendelser til å manøvrere i
dårlig vær, forklarer han.
– Som for eksempel når en ferge med hundrevis av passasjerer må evakueres fort.
Vi må undersøke og finne løsninger på disse tingene. Det får vi best til ved å
lytte til hva fagfolkene mener, sier forskeren.
Statens vegvesen satte krav om minst mulig inngripen
Aalberg
sier det nå kan se ut som om deler av bransjen kjører hardt på at teknologien
fikser alt.
Statens vegvesen satte krav for de nye selvgående fergene som skal trafikkere Lavik-Oppedal. Fra høsten 2026 skulle de operere med minst mulig menneskelig inngripen.
Det at sjøfolks ekspertise ikke teller like mye, kan muligens forklare noe av
skepsisen deres, mener Aalberg.
Må satse på å vekke
tillit
Forskeren sier mange faglige stemmer er opptatt av dette. Han trekker særlig fram
NTNUs Shore Control Lab.
Forskningen her rettes
særlig mot å lage løsninger hvor mennesket er i sentrum av systemene. De er ikke
bare en reservedel som skal unngå å gripe inn.
Han håper myndigheter, rederier og designere i maritimbransjen kan bruke
forskningen hans til å møte utfordringene.
– Det er viktig at utviklingen skjer på en måte som vekker tillit både blant
sjøfolk, passasjerer og andre brukere, understreker Asbjørn Lein Aalberg.
