Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Hva skjer med ismassene på Grønland og i Antarktis når været blir varmere?
Hetebølger, skogbranner, tørke, orkaner og oversvømmelser herjet i mange land i fjor, og det ble satt varmerekorder verden over. Prognosene tyder på at 2024 kan bli enda varmere og bringe mer av ekstremværet fra i fjor.
Men hvordan takler de enorme ismassene på Grønland og i Antarktis ekstremværet?
– Ekstremværet har sannsynligvis langvarige effekter på innlandsisen. Det gjør at de smelter raskere enn om de ikke var utsatt for disse værhendelsene, sier isbreforsker Katrin Lindbäck.
Hun er en av forskerne bak en studie av innlandsisen i Antarktis og på Grønland. Hun var tidligere ansatt ved Norsk Polarinstitutt. Dette er en av de første studiene om hvordan ekstremvær påvirker disse mektige ismassene.
Innlandsis er en isbre som dekker et stort område. De største innlandsisene dekker Grønland og det antarktiske kontinentet.
Hele 98 prosent av Antarktis og 85 prosent av Grønland består av is.

Kan få fatale følger
Bakteppet er alvorlig. Innlandsisen i Antarktis og på Grønland smelter dobbelt så raskt som for bare 20 år siden.
Når ismassene minker, så stiger havet. I snitt har Antarktis og Grønland bidratt med cirka 1/3 av den totale havnivåstigningen på 3,3 millimeter hvert år siden årtusenskiftet.
En ytterligere fortgang i smelting av innlandsisen kan få dramatiske følger. Hvis all denne isen smelter, vil det globale havnivået stige med omtrent 65 meter. Det ville i så fall bli en global katastrofe for mennesker, dyr, øvrig natur og samfunn verden over.

Ekstremvær tilskrives menneskelig påvirkning
Lindbäck mener en total smelting av innlandsisen ikke er realistisk de nærmeste hundreårene. Men utviklingen går likevel i feil retning.
– Tapet av ismassene på Grønland og i Antarktis må ses i sammenheng med de pågående klimaendringene, sier hun.
Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med 1,1 grader siden rundt år 1750.
Ifølge FNs klimapanel vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere i årene som kommer. Aller størst effekt får den i polarområdene. Det er på grunn av smeltende snø og is.
FN mener også at det nå er bevis for at ekstreme hendelser som hetebølger, ekstremnedbør, tørke og tropiske sykloner i stor grad kan tilskrives menneskelig påvirkning.

Isbre kollapset
Viktige hendelser ved isbreer de siste årene kan tilskrives klimaendringer med ditto ekstremvær. Kollapsen av den mektige Conger-isbremmen i Øst-Antarktis i 2022 skjedde eksempelvis ikke «over natta».
– Når temperaturen blir varmere, blir det også mer smeltevann. Mye vann på isbremmen kan ha vært det som fikk Conger til å bryte opp etter en hetebølge.
Ekstreme hendelser fører til at innlandsisen krymper på lang sikt.
– De kortvarige ekstremhendelsene kan gjøre isen mer «følsom». Den blir mer dynamisk. Når det for eksempel trenger mer smeltevann ned til bunnen av innlandsisen på Grønland, så beveger isbreene seg raskere mot havet. Dette skjer oftere nå, sier Lindbäck.

– Innlandsisen kan påvirke globalt vær
Lindbäck mener at tilstanden til innlandsisen på Grønland og i Antarktis har potensial til å endre globale værmønstre. Den kan påvirke fenomener som nedbør og temperaturer over hele verden. Det inkluderer fjerne steder som i Norge.
– Store mengder smeltevann kan for eksempel påvirke jetstrømmene. Det er hurtige luftstrømmer høyt i atmosfæren som har en stor innvirkning på værmønstre, sier hun.
Ismassene reflekterer mye sollys på grunn av deres høye evne til å reflektere. Når innlandsisene smelter over store områder på grunn av ekstremvær, reduseres denne effekten drastisk. Atmosfæren blir da varmere ved polene.
Forskeren forklarer at jetstrømmenes styrke og bane er sterkt avhengig av temperaturforskjeller mellom ekvator og polene.
Når jetstrømmene svekkes og blir mer såkalt meanderende, kan det føre til at lavtrykkssystemer beveger seg saktere. Det gir lengre varighet av stormer og mer intens nedbør. Meanderende betyr regelmessige svinger som heller svakt.

– Trenger mer overvåkning
Forskerne mener at det fremover blir viktig å overvåke klodens innlandsis.
– Hvis man ikke tar hensyn til utviklingen av innlandsisene, så kan prognosene for framtidige havnivåstigning slå feil. Derfor trengs det bedre observasjoner av klimaet og havet. Det kan gi grunnlag for å utvikle modeller som er i stand til å bedre forutse fremtidens tap av ismasse. Slike modeller har vi dessverre ikke i dag, sier Katrin Lindbäck.

Referanse:
Edward Hanna mfl.: Short- and long-term variability of the Antarctic and Greenland ice sheets. Nat Rev Earth Environ, 2024. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s43017-023-00509-7
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?
-
Ukjent polarhelt gjorde suksess under VM på ski
-
Har du sett dette? Da ønsker forskerne å høre fra deg
-
Smelterekord for Svalbards største isbré: Forskerne ble overrasket da de oppdaget årsaken
-
Denne isen er 1,2 millioner år gammel
-
Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?
-
Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?