Å trene kan være aldeles fryktelig. Men alle unnskyldningene våre teller egentlig ikke når vi ser på alle helsefordelene ved det. 

Dette gjelder ikke bare den fysiske helsen. Det gjelder i høy grad også den psykiske.

– Vi finner at folk med bedre kondisjon tar ut færre medisiner mot depresjon og angst på apoteket, sier forsker Linda Ernstsen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.

En forskergruppe tok utgangspunkt i den store HUNT-studien, Helseundersøkelsen i Trøndelag. Siden 1984 har 250.000 trøndere deltatt frivillig med sine helseopplysninger. Disse opplysningene kan forskere blant annet bruke for å anslå hvor god kondisjon folk har.

Tallene er hentet fra den tredje runden med datainnsamling, HUNT3. Den pågikk fra 2006 til 2008.

Forskergruppen sammenlignet dataene fra HUNT3 med opplysninger fra Reseptregisteret. Det er en oversikt over medisinbruken i Norge.

Reduserer behovet

– Bedre fysisk kondisjon kan altså se ut til å redusere behovet for angstdempende midler og antidepressiva, sier Ernstsen.

I en tidligere studie fant forskerne at folk med god kondisjon som deltok i den andre HUNT-studien, hadde lavere forekomst av depressive symptomer ved deltakelsen i HUNT3 ti år etterpå. 

Den gang fant de derimot ingen sammenheng mellom god kondisjon og angst.

Men i den nye studien, hvor de har sett på hvor mye medisiner folk tar ut på apoteket fra HUNT3 helt fram til starten av 2018, finner de altså også dette.

Nå er det en teoretisk hake ved undersøkelsen. Forskerne kan bare se hvor mye medisiner folk har tatt ut fra apoteket. De kan ikke se om folk faktisk bruker disse medisinene. 

– Det er likevel grunn til å anta at personer som får utskrevet et legemiddel på resept, har større plager enn dem som ikke oppsøker lege, sier forsker Audun Havnen ved Institutt for psykologi på NTNU.

Best effekt på menn og unge folk

Å ha god kondisjon hjelper for alle aldersgrupper og for begge kjønn. Men noen har bedre effekt av trening og god kondisjon enn andre.

– Vi finner at menn har større effekt av trening enn kvinner har. Sammenhengene er også mindre klare for de eldre, sier Ernstsen.

Men det betyr altså ikke at det er uviktig for kvinner eller eldre å trene.

Hva kom først?

Men hva utløser hva? Er det faktisk sånn at god kondisjon hjelper mot angst og depresjon? Eller er det tvert imot slik at folk med angst og depresjon trener mindre og derfor har dårligere kondisjon?

For å unngå å inkludere noen som allerede hadde angst og depresjon ved studiestart, ekskluderte forskerne alle som hadde tatt ut legemidler mot dette før de deltok i HUNT3, samt tre måneder etterpå.

– I tillegg justerte vi for symptomer på angst og depresjon i de statistiske analysene. Så i den grad det er mulig å tro på harde tall, føler vi oss nokså trygge på at vi startet ut med en nokså angst – og depresjonsfri kohort i HUNT3, sier Ernstsen.

Deltakerne led altså sannsynligvis verken av angst eller depresjon i forkant.

Dette trengs for god kondisjon

Det finnes dessverre ingen lettvint vei utenom for den som egentlig ikke gidder å trene. Vi må bare sette i gang med mindre vi velger å gi opp.

– Resultatene tyder på at du kan oppnå en beskyttende effekt av å øke kondisjonen fra lav til moderat, så all aktivitet nytter, sier Audun Havnen.

For å få eller holde på god kondisjon bør du være fysisk aktiv sånn at du blir andpusten og svett. Anbefalingene fra helsemyndighetene er at voksne hver uke bør være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet.

Men en mulighet for folk i tidsklemma er 75 minutter høyintensitetstrening ukentlig, eventuelt en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

– Forskning gir støtte til at hvert minutt med fysisk aktivitet teller, beroliger Ernstsen.

Referanse: 

Audun Havnen mfl.: Cardiorespiratory fitness and incident use of anxiolytics and antidepressants in adults. A linkage study between HUNT and the Norwegian Prescription Database. Journal of Affective Disorders, 2023. Doi.org/10.1016/j.jad.2023.07.029

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER