Rundt 100.000 nordmenn har demens. Mange av dem har Alzheimers sykdom. Hjernen får «senile plakk», nerveceller ødelegges og hjernefunksjoner svikter.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om sykdommen. Hvorfor blir det vanskeligere å huske? Hvorfor klarer du ikke å holde oppmerksomheten og konsentrasjonen oppe lenger?

En gruppe forskere ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo har funnet en ny, viktig brikke i puslespillet for å forstå hvordan hjernen til Alzheimers-pasienter fungerer. Håpet er at funnene kan legge grunnlaget for å utvikle nye måter å behandle Alzheimers sykdom på i fremtiden.

– Vi bruker avanserte lasermikroskop til flere millioner kroner som gjør at vi nå kan se ned i hjernen på våkne Alzheimers-mus. I tidligere studier har forskerne studert mus i narkose, forteller Rune Enger.

Han er førsteamanuensis på Lettensenteret på Institutt for medisinske basalfag.

Studie av pupiller, adferd og aktivitet i hjernen

Enger og kolleger har i en ny studie studert en type hjerneceller kalt astrocytter. De er viktige altmuligmenn i hjernen, og ligger som støtteceller rundt nervecellene. Cellene gjør det mulig for nervecellene å fungere normalt.

– Astrocyttene bruker kalsiumsignaler inne i cellen til å kommunisere med. Man tror at disse signalene kan være med på å koordinere nervecelleaktiviteten over et stort område, forklarer Enger.

Forskerne så på flere ting: hva som skjedde med pupillene til musene med Alzheimer når de beveget seg, hva musene gjorde på samme tid og hva som skjedde inne i hjernen.

Ved hjelp av genetisk kodede nanosensorer som lyser opp der det er aktivitet i hjernen, kunne de studere astrocyttenes kalsiumsignaler. Så kunne de sammenligne det som skjedde i Alzheimermusene, med friske mus.

– Musene fikk blant annet et brått vindgufs i ansiktet for at vi skulle se hva som skjedde når de skvatt til, forteller Enger.

Svakere signaler hos Alzheimer-mus

Siden forskerne kunne studere mus som ikke var i narkose, men som var fri til å bevege seg, tegnet det seg et litt annet bilde av hva som skjer i hjernen, enn i tidligere studier.

Han forteller at de forskere som studerte Alzheimer-mus i narkose, så at aktiviteten i disse cellene økte. Narkose påvirker astrocyttene.

I den nye studien fant forskergruppen ved Universitetet i Oslo at det ikke var gitt at aktiviteten økte.

– Vi så isteden at kalsiumsignaler i astrocyttene var svakere under løp og om musene skvatt, sammenlignet med friske mus. Astrocyttene hos de syke musene var også betydelig forskjellig fra de friske musene både ved at de var større og hadde endret form og uttrykk av bestemte proteiner knyttet til betennelse, forteller Enger.

Trolig skade på koblinger i hjernen

– Man kan tenke seg at rollen til astrocyttene er litt som volumknappen på en radio som kan påvirke mange nerveceller samtidig. Hos Alzheimers-musene virker det som om denne mekanismen er forstyrret, sier han.

Studien viser at den reduserte aktiviteten hos astrocyttene kan skyldes at koblingen mellom disse cellene og et av hjernens systemer som har med stress og konsentrasjon å gjøre, er skadet.

Han ser for seg et mulig framtidig medikament som kan hjelpe personer med Alzheimer.

– Kanskje vi i fremtiden kan bruke medikamenter som påvirker kalsiumaktiviteten i astrocyttene, for å påvirke hjernefunksjonen hos de som har denne diagnosen? spør Enger.

Den vitenskapelige artikkelen ble nylig publisert i tidsskriftet eLife.

Referanse:

Knut Sindre Åbjørsbråten mfl.: Impaired astrocytic Ca2+ signaling in awake-behaving Alzheimer’s disease transgenic mice. eLife, 2022. Doi.org/10.7554/eLife.75055

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER