Annonse
Kan psykedelisk rus fortelle noe om hva som skjer når vi dør?
Forskere brukte det psykedeliske stoffet til å undersøke nær-døden-opplevelser.
Publisert
Nær-døden-opplevelser er et kjent fenomen.
Noen mennesker som nesten har dødd, forteller om merkelige og skjellsettende opplevelser fra tida da de vaklet på grensa mellom liv og død.
Fortellingene kommer fra en rekke forskjellige kulturer, men har likevel noen karakteristiske fellestrekk.
Folk har for eksempel ofte opplevd at de forlater sin egen kropp og at tida forandrer seg. De blir trukket igjennom en mørk tunnel og møter avdøde slektninger eller et vesen av lys som fungerer som en guide.
Mange forteller at de gjenopplever hele livet sitt. De ser ikke bare hendelsene fra sitt eget ståsted, men opplever også følelsene til medmenneskene de møtte.
Noen har en følelse av at de står på en terskel. Dersom de trår over, kan de ikke vende tilbake. Men enden på visa er likevel at de kalles tilbake til kroppen.
Sammenlignet med DMT-rus
Foreløpig vet vi ikke hvorfor og hvordan slike opplevelser oppstår.
Men forsker Pascal Michael fra University of Greenwich og hans kollegaer har forsøkt å finne flere svar ved å sammenligne nær-døden-opplevelser med noe som ligner:
Rus fra det psykedeliske stoffet 5-Methoxy-DMT.
I 2023 publiserte forskerne en analyse av en person som opplevde at det var betydelig overlapp mellom hans egen nær-døden-opplevelse og en senere erfaring med DMT.
Og nå har forskerne tatt skrittet videre. De har kartlagt erfaringene til 36 testpersoner som fikk DMT og sammenlignet dem med nedtegnede beskrivelser av nær-døden-opplevelser fra 34 mennesker.
Slik fant forskerne flere likhetstrekk, men også vesentlige forskjeller.
Likheter og forskjeller
Analysene viste at hele 95 prosent av de som fikk DMT, hadde minst én opplevelse som overlappet med de klassiske trekkene ved nær-døden-opplevelser.
Dette gjaldt for eksempel en følelse av å være frikoblet fra kroppen og å reise igjennom mystiske steder som tunneler eller enorme tomrom. Begge grupper kunne også oppleve sterke lys og møter med vesener.
Men andre typiske kjennetegn ved nær-døden-opplevelser var helt fraværende hos de som tok DMT.
De opplevde for eksempel ikke at livet passerte revy eller at de sto på grensen til noe de ikke kunne komme tilbake fra. DMT-rusen ga heller ikke møter med en åndelig guide eller avdøde slektninger, eller opplevelser av å sveve ut av kroppen og betrakte seg selv ovenfra.
Annonse
På den annen side hadde DMT-rus sine særtrekk som ikke fantes i beskrivelsene av nær-døden-opplevelser, som geometriske mønstre og møter med utenomjordiske.
– To fenomener
– Dette kan tyde på at det er to fenomener som av ukjente grunner overlapper, sier Øystein Buer.
Han er sykehusprest ved Universitetssykehuset i Oslo og forsker selv på nær-døden-opplevelser.
Buer synes resultatene er interessante, selv om de ikke gir noen klare svar på hva fenomenet skyldes.
Michael og kollegaene foreslår at en blanding av hjernebiologi og personlig psykologi kan forklare likhetene og forskjellene som kommer fram i studien.
Kroppen lager DMT
Tidligere forskning antyder at kroppen selv kan produsere små mengder DMT. Kanskje for å beskytte nervesystemet mot oksygenmangel og andre typer stress.
Men om kroppen kan lage stoffet i dosene som skal til for å skape rus-opplevelser, er en annen sak. Her har vi ikke nok forskning til å si noe sikkert.
Det kan tenkes at DMT spiller en liten rolle i et helt spekter av komplekse prosesser som skjer når et menneske er i ferd med å dø, ifølge Michael og co.
De tror at forskjellene mellom DMT-rus og nær-døden-opplevelser delvis kan skyldes at de ytre omstendighetene er så ulike.
Å nesten dø kan ofte innebære sykebiler og dramatikk – og kanskje en bevissthet om at den siste time er kommet. Det kan påvirke oppfatningen av det som skjer.
Annonse
Mest lest
Ikke bare forventninger
Buer tror likevel ikke at nær-døden-opplevelser bare handler om at vi venter at visse ting skal skje når vi dør. Han og en kollega innen nevrokirurgi har selv intervjuet en rekke pasienter med slike erfaringer.
Det er stor forskjell mellom menneskene som har hatt nær-døden-opplevelser, forteller Buer.
– Noen hadde aldri hørt om nær-døden-opplevelser før. Noen trodde ikke på dem, før de selv opplevde dem. Andre igjen hadde forventninger om nær-døden-opplevelser, men så ble det ikke slik de hadde trodd.
– Universell grunnerfaring
Samtidig kan vårt personlige ståsted påvirke hvordan vi oppfatter hendelsen, mener Buer.
Dette er noe han selv er svært oppmerksom på i sitt eget forskningsarbeid.
– Min bias er jo åpenbar – jeg er prest, sier han.
Det gjelder å være edruelig og holde seg til dataene. Buer mener det er mulig å skille ut objektive trekk ved nær-døden-opplevelsene.
– Jeg oppfatter det som at det finnes en universell grunnerfaring, og så legges individets tolkning på toppen.
– En universell erfaring er for eksempel uforklarlige lysopplevelser, der lyset gjør sterkt inntrykk på den som erfarer det. Etter en slik skjellsettende opplevelse vil man naturligvis forsøke å tolke den. I denne tolkningen vil kultur, tro og religion kunne påvirke hva man mener det er.
Uansett forklaring på fenomenet, mener Buer det er viktig at opplevelsene tas på alvor.
Annonse
Brenner inne med viktige opplevelser
– Nær-døden-opplevelser er ofte dypt åndelige erfaringer for de som har dem, sier han.
– De glemmer dem aldri, og i mange tilfeller kan opplevelsene føre til personlig vekst og bedre relasjoner til andre mennesker. Pasientene kan føler større personlig styrke og mindre frykt for døden. Flere beskriver at de skifter oppfatning av hva som er viktig i livet.
Noen få har også skremmende og marerittaktige nær-døden-opplevelser. Slike erfaringer kan plage disse personene i lang tid.
Men ofte brenner pasientene inne med sine store og betydningsfulle minner fra livets ytterkant.
– Vi må ta opplevelsene på alvor
– Ikke sjelden har nær-døden-opplevelser blitt avvist som noe annet, eller pasienten blir ikke trodd verken av pårørende eller helsepersonell, sier Buer.
- Det er viktig at disse opplevelsene aksepteres som faktiske erfaringer som er annerledes enn delirium og hallusinasjoner.
I beste fall kan nær-døden-opplevelsene være en støtte i en ellers vanskelig situasjon. I verste fall trenger pasienten trøst og bistand til å bearbeide skremmende minner.
– For å kunne forstå og hjelpe pasientene, må vi ta opplevelsene deres på alvor, sier Buer.
Kilder:
P. Michael, D. Luke & O. Robinson, This is your brain on death: a comparative analysis of a near-death experience and subsequent 5-Methoxy-DMT experience, Frontiers in Psychology, juni 2023.
P. Michael, D. Luke & O. Robinson, An encounter with death: a comparative thematic and content analysis of naturalistic DMT experiences and the near-death experience, Frontiers in Psychology, mars 2025.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
