Den største kilden til CO2-utslipp ved lakseproduksjon er import av soya fra Brasil og fiskemel fra Mellom-Amerika.
Nå har et forskerteam ved Sintef funnet ut at kortreiste mikroalger kan brukes i stedet. Dette er alger som man normalt trenger mikroskop for å se.
Dette er godt nytt – både økonomisk og bærekraftsmessig.
– På grunn av stor etterspørsel går prisene på soya og fiskemel stadig oppover. Det må dessuten fraktes langt. Kanskje kan mikroalger bidra til at vi i framtiden kan produsere helnorsk fisk, sier Sintef-forsker Tom Ståle Nordtvedt.
Forsker Tom Ståle Nordtvedt jobber med å skape ny biomarin industri.(Foto: SINTEF)
I dag har bare åtte prosent av laksefôret norsk opprinnelse.
Skulle fôret bli en realitet vil det også bidra til økt selvforsyningsgrad. Det er et mål for regjeringen og Forskningsrådet.
Laksen vokser like bra
I forskningsprosjektet Mikrofôr har et forskerteam testet ulike oppskrifter med mikroalger i laksefôret.
Forskerne har gjennomført to forsøk med ulik innblanding av mikroalger. Ett med startfôr og ett med påvekstfôr.
Startfôr gis til fiskelarvene like etter at de er klekket. I det tilsatte forskerne henholdsvis null, fem og ti prosent alger.
– Resultatene så langt fra startfôret viser ingen forskjeller i veksten. Det er positivt fordi det betyr at de ikke vokser dårligere av mikroalger enn av det vanlige fôret, sier forskeren.
Forsøkene med fisk i påvekstfasen fikk samme blandingsforhold. De ble fôret fra fisken veide 60 til 750 gram.
Forskerne undersøker også effekten på fiskens tarm og lever
– Her var det også positive resultater. Veksten på fisk i påvekstfasen viser heller tegn til litt bedre vekst, men det er for tidlig å konkludere, sier Nordtvedt.
Framover skal forskerne også kjøre tester med høyere innblanding av alger. Målet er å blande inn mest mulig mikroalger i fôret.
Forskerne ser også på effekten mikroalgene har på tarm og lever. Der håper de å kunne finne tall som tyder på en mer robust fisk.
– Vi har tatt to prøver underveis og ett i avslutningsuttaket. Foreløpig ser vi ingen negative konsekvenser, heller positive, forteller Nordtvedt.
Hva med smak og næringsinnhold?
Annonse
Forskerne tok prøver av muskelen for å se på filetkvalitet og næringsinnhold. De tok også prøver av muskel og skinn for å analysere mineraler, tungmetaller, sporstoffer og jod.
– De foreløpige resultatene av kvalitetsanalysene av fileter fra hel fisk viser små fargeforskjeller. Teksturmessig er det faktisk indikasjoner som tyder på bedre spenst. Det er et kvalitetstegn, sier Nordtvedt.
Forskerne bearbeider resultatene nå og kommer til å publisere en vitenskapelig artikkel hvor de konkluderer nærmere.
– Når det gjelder smakstestene var det ingen som la merke til noen forskjell mellom fisk matet med de ulike fôrtypene, men alle laksefiletene smakte naturligvis best med salt, sier forskeren.
Her måles fiskefiletens spenst.(Foto: Solveig Uglem / SINTEF)
Skal produseres på Finnfjord
Kiselalger er en algeart som stammer fra Barentshavet.
Disse algene finnes i Finnsnes i nærheten av smelteverket på Finnfjord hvor de etter planen skal produseres i en stor tank som rommer 300.000 liter vann.
– I et pågående forskningsprosjekt jobber vi med å lyssette denne tanken for at den skal fungere til formålet. Dette vil bli en bærekraftig måte å produsere mikroalger på, sier Nordtvedt.
Kan også brukes til kylling
Forskerne har også dialog med fôrleverandørene for å se om mikroalgene skal erstatte olje eller protein i fôret.
– Diettene må naturligvis spesialsys, men representanter fra næringen er veldig positive til resultatene fra prosjektet, sier Nordtvedt.
Mikroalgene kan også benyttes i kyllingfôr og i mat beregnet for mennesker, men det er laksefôrmarkedet som har vært utgangspunktet for forskningen.
Annonse
Framover skal forskerne gjennomføre en bærekraftsanalyse av mikrofôret, og de forventer naturligvis et mye lavere fotavtrykk.
Om prosjektet
Mikrofôr-prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, og er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Ocean, Nofima, UiT og Finnfjord AS.
