Studien ble omtalt på forskning.no. Norske hjerneforskere mener forskerne bak studien fikk med mye mer enn bare lymfesystemet utenpå hjernen.

Norske forskere slakter studie på hjernens avløpssystem

Studien presenterer en grov mistolkning av MR-bilder, mener norske hjerneforskere. 

Det var et gjennombrudd da forskere i 2015 oppdaget et lymfesystem rundt hjernen

Lymfesystemet i kroppen hjelper med å rense blodet. Lymfeårene, som er en del av lymfesystemet, gjør at væske ikke hoper seg opp i vevet. Væsken dreneres vekk av lymfeårene. 

Væsken i disse årene kalles lymfe. 

Lenge trodde man at lymfesystemet fantes alle steder i kroppen, unntatt hjernen. I 2015 oppdaget forskere for første gang at lymfeårer i hinnene rundt hjernen kan drenere avfallsstoffer fra hjernevæske hos mus.

Har ikke klart å se lymfeårene hos mennesker

Hos mennesker har drenasje av hjernevæske til hjernehinnen blitt undersøkt ved hjelp av MR-kontrastmiddel man har satt direkte inn i hjernevæsken. 

Metoden er beskrevet av de norske hjerneforskerne Geir Ringstad og Per Kristian Eide i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature i 2020

Da har overgang fra sporstoff til hjernehinnen kommet til syne på MR-bilder, men uten at man har kunnet få øye på selve lymfeårene, forklarer de to forskerne. 

Ble omtalt på forskning.no

I 2022 hevdet forskere fra USA og Tyrkia å ha funnet dem med en helt ny metode uten bruk av sporstoff. 

I den vitenskapelige artikkelen i tidsskriftet Nature viste Mehmet Sait Albayram og hans kolleger frem illustrasjoner av det som skulle være lymfebanene. 

Forskning.no skrev om studien i artikkelen «Dette er hjernens avløpssystem» og la ved illustrasjonene som tydelig viste det angivelige lymfesystemet i grønt. 

Studien fra 2022 viser imidlertid en grov feiltolkning av MR-bilder, mener Ringstad og Eide ved Oslo universitetssykehus. De har nylig fått publisert en kommentarartikkel i Nature.

Uten sporstoff

Avbildningsmetoden som forskerne brukte i studien fra 2022, heter FLAIR. Kort fortalt gjør den det mulig å få bilder av hjernehinnene uten bruk av sporstoff i blodårene og er tidligere også brukt av Ringstad og Eide.

Forskerne bak den nye studien fortolket alt utenfor hjernen som lyste opp på bildene, som lymfe. Dette var både i hjernehinnene, i væskerommene på undersiden av hjernen og i veggen av blodårene på halsen. 

Lymfeårer inneholder mye proteiner, og proteiner kan lyse opp på FLAIR-bilder. Forskerne fortolket derfor det de så som lymfe, men tok ikke høyde for andre typer proteinholdig væske eller vann bundet til vev, forklarer Ringstad og Eide. 

Likevel konkluderte de med å ha funnet en helt ny metode for å avbilde lymfe utenfor hjernen.

Har observert det samme selv

Ringstad og Eide mener på sin side at forskerne bak studien finner mye mer enn bare lymfesystemet med sin metode. 

«Selv om hyperintense FLAIR-signaler fra MRI har mange kilder, inkludert forstyrrelser i bildene, tolker forfatterne det som at alt er lymfe», skriver de i sin kommentarartikkel. 

– Vi har tidligere observert samme fenomen i MR-bildene som forfatterne, men de legger ikke for dagen data som understøtter at dette faktisk er lymfe, forklarer Per Kristian Eide i en e-post til forskning.no. 

– Mikrometer, ikke millimeter eller centimeter

Det grønne området i bildene inneholder også andre elementer som veneblod og cerebrospinalvæske, forklarer Eide. Han og Ringstad mener det høyst sannsynlig er det forskerne ser på bildene. 

– Lymfeårer fra hjernehinner har diameter i størrelsesorden mikrometer, ikke millimeter eller centimeter slik man kan få inntrykk av i disse bildene. 

I tillegg har forfatterne mistolket forstyrrelser i bildene på undersiden av hjernen som lymfe, og det blir fundamentalt feil, skriver Eide. 

Det samme påpeker forskerne bak en annen kritisk artikkel i samme tidsskrift

Også japanske forskere kritiserer

Forsøk på å avbilde lymfesystemet i hjernen uten kontrastvæske bør applauderes, mener de fire japanske forskerne som står bak denne. 

De mener imidlertid at det som presenteres som deler av lymfesystemet på bildene til Albayram, ikke nødvendigvis er det. 

Videre mener de at enkelte av strukturene på Albayrams bilder er svært store. 

Svarer på kritikken

Albayram har på sin side svart på både den norske og den japanske kritikken fra begge kommentarartiklene. 

De mener at de ikke direkte hevder å se lymfeårer med MR, men snarere væske med avfallsstoffer i dette lymfesystemet. 

Samtidig åpner de for at bildene kan inneholde visse feil, som gjør at enkelte deler av systemet ser unormalt store ut. Videre skriver de at det trengs mer forskning på feltet. 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS