Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

Millioner på flukt: Et av verdens mest ustabile områder

Hvordan forsterker opprør, klimakrise og statssvikt hverandre i Sahel? Og hva betyr dette for resten av verden?

Sahel-beltet strekker seg fra Sahara i nord til savanneområdene i sør. Det dekker deler av ti land. Her er staten ofte fraværende.
Publisert

Sahel-regionen i Afrika er i dag et av verdens mest ustabile områder. Over 4,2 millioner mennesker er fordrevet fra sine hjem, i følge FNs høykommissær for flyktninger. 

Jihadistiske opprør, klimaendringer og statssvikt i regionen har skapt en eksplosiv krise. En «perfekt storm» i ferd med å bryte løs. 

Den nye boken Sahel – The Perfect Storm er et resultat av forskningsprosjektet Jihadistisk styring i Sahel. Mali er utgangspunktet.

– Her startet krisen i 2012, og landet fungerer fortsatt som episenter, fastslår forfatter og NUPI-forsker Morten Bøås.

En region i oppløsning

Sahel-beltet strekker seg fra Sahara i nord til savanneområdene i sør. Det dekker deler av ti land. Her er staten ofte fraværende. Smugling, høy arbeidsledighet og lokal motstand mot sentrale makthavere preger hverdagen.

Flere faktorer spiller inn her, forklarer Bøås.

– Klimakrisen undergraver livsgrunnlaget. Befolkningen vokser raskere enn noe annet sted i verden. Tilliten til utenlandske intervensjoner forvitrer. Da oppstår det en farlig og kompleks situasjon, forklarer Bøås.

Ifølge FN er 80 prosent av jordbruksområdene i Sahel rammet av klimaendringer. Samtidig står over 33 millioner mennesker uten tilstrekkelig tilgang på mat.

– Ressurskonflikter om vann, beite og mineraler forsterkes og utnyttes av makteliter. Samtidig forsøker jihadistiske grupper å vinne lokal støtte, fortsetter forskeren.

Et geopolitisk brennpunkt

FNs fredsbevarende styrke ble kastet ut av Mali i 2023. Så rykket russiske aktører som Wagner-gruppen inn. 

Men å redusere krisen til en fortelling om russisk innflytelse blir for enkelt, advarer Bøås.

– Den dype og langvarige svekkelsen av statlig legitimitet og tillit ligger i bunn. Dette utnyttes nå av både lokale og eksterne aktører.

Lokalsamfunnene må styrkes

Det finnes håp, mener Bøås.

– FN og EU har tidligere hatt sterk legitimitet her. Det finnes en vei tilbake, men det krever en ny tilnærming, sier han.

En politikk som setter menneskelig sikkerhet først er nødvendig.

Samtidig må lokal, statlig autoritet styrkes. Helst i samspill med lokalsamfunn. Og det må satses på utviklingsprosjekter framfor mislykkede militæroperasjoner, utdyper forskeren.

Referanse:

 Morten Bøås: Sahel: The perfect storm. Hurst publishers, 2025.

Powered by Labrador CMS